Jeg trod­de ikke jeg had­de så man­ge som brydde­seg om meg.

Las­se Si­gurdsen (19) kjen­ner på at ver­den er litt urett­fer­dig. Men å leg­ge seg ned og gri­ne er ikke noe al­ter­na­tiv.

Faedrelandsvennen - - SPORT -

– Det er helt for­fer­de­lig å sit­te her. Jeg har ikke sav­net det ak­ku­rat. Sist jeg var ska­det var jeg langt nede, og tenk­te mye ne­ga­tivt. Nå er jeg mer po­si­tivt. Jeg vet at det er en li­ten ska­de.

Las­se Si­gurdsen sit­ter med bei­na strak ut på so­fa­en hjem­me i fa­mi­li­ens hus på Flek­ker­øy.

Det har gått nes­ten to døgn si­den den høy­re an­ke­len hans ble vridd un­der Fred­rik­stad-stop­per Ed­vard Ska- ge­stad. I ste­det for å for­be­re­de seg til Start borte­møte med Kongs­vin­ger til hel­ga, må spis­sen ta det med ro.

– KJEN­TE DET MED EN GANG

Det må han bare bli vant til. De fem nes­te uke­ne – minst – skal det høy­re bei­net være gip­set. Så star­ter opp­tre­nin­gen for å bli frisk, et­ter at han fikk kon­sta­tert to brudd i fo­ten.

– Jeg kjen­te med en gang at det var noe galt. Det var nes­ten som den fø­lel­sen jeg had­de da jeg ska­det kne­et, sier Si­gurdsen.

Det er ikke førs­te gan­gen Las­se Si­gurdsen må se på mens res­ten av la­get gjør det de li­ker al­ler best.

12. mars 2015 ble han spille­klar for Start et­ter over­gan­gen fra Fløy. Noen uker se­ne­re, i en junior­kamp på Sukke­vann, var den da 17 år gam­le Si­gurdsen uhel­dig og vred kne­et. Bil­de­ne vis­te at kors­bån­det var rø­ket.

Ikke før utpå vin­te­ren året et­ter kun­ne den ta­lent­ful­le spis­sen tre­ne fot­ball for fullt igjen. Drøye ett år et­ter det, er han igjen satt på side­lin­ja.

– LITT URETT­FER­DIG

– Jeg har følt meg i bra form. Jeg har ikke spilt så vel­dig mye i vin­ter, men har pres­tert bra når jeg har kom­met inn. Steinar har sagt at jeg har vært vel­dig nær­me la­get. Jeg fø­ler jeg ald­ri har vært i så bra form. Da er det kje­de­lig å få den­ne ska­den, sier Si­gurdsen. – Er det urett­fer­dig?

– Jeg ten­ker at det er ikke man­ge and­re som har hatt de ska­de­ne jeg har hatt, den tida jeg har vært i Start. Så det er litt urett­fer­dig, og ty­pisk at jeg får det igjen, sier Si­gurdsen.

Selv om den­ne ska­den ikke er like al­vor­lig som en kors­bånds­ska­de, fø­ler Si­gurdsen det er mye han kan ta med seg fra den for­ri­ge skade­pe­rio­den.

– Jeg tar med meg det mo­tet jeg had­de da. Hvis jeg had­de fått den sam­me kors­bånds­ska­den nå, er det ikke sik­ker jeg had­de hatt det sam­me mo­tet. For nå vet jeg hvor lang tid det tar. Men jeg må være hard i skal­len. Det er vik­tig.

– Du ble men­talt ster­ke­re av den for­ri­ge ska­den?

– Ja. Det er man­ge som leg­ger seg ned og gri­ner. Det skal ikke jeg gjø­re. Det er dum­mes­te man kan gjø­re. Det er slikt som skjer, og jeg kan ikke gjø­re noe med det.

Han løp rundt med brudd i fo­ten i to mi­nut­ter et­ter at ska­den opp­stod, og be­skri­ver det som «kan­skje ikke det lu­res­te jeg kun­ne gjort». Han var in­ne i fel­tet da Tapio Heik­kilä sat­te inn 2–2 på over­tid. Da klar­te Si­gurdsen knapt å stå på fo­ten.

STØT­TE FRA ALLE KANTER

Man­dag var han på Sør Are­na og hils­te på noen av lag­ka­me­ra­te­ne. Støt­ten fra dem be­tyr mye:

– Det er man­ge som bryr seg. Jeg trod­de ikke jeg had­de så man­ge som bryd­de seg om meg. Så det er godt å få mel­din­ger og vite at folk ten­ker på deg.

– Er det fryk­ten når man får en slik ska­de, at man skal bli litt «ale­ne»?

– Det førs­te ska­den jeg fikk, da had­de jeg nett­opp kom­met til klub­ben. Da var jeg ikke så mye med la­get, og føl­te ikke jeg kom helt inn i grup­pa på grunn av ska­den. Men nå er jeg det, og skal prø­ve å være med på det jeg kan. Sam­ti­dig er du ikke med la­get for fullt. Det er litt kjipt.

Han har også en god støtte­spil­ler i fa­ren Ivar, som slet med kors- bånds­ska­der i beg­ge knær­ne som ak­tiv fot­ball­spil­ler.

– Han var liv­redd da jeg kom hjem med kryk­ker. Men jeg tar det mer ro­lig. Sam­ti­dig er det godt å ha en far som har vært gjen­nom sli­ke ska­der, og som har spilt fot­ball, sier Si­gurdsen.

Men det blir mye alene­tid på so­fa­en når bei­net er i gips. Det gjør vondt for en som har al­ler mest lyst til å spil­le fot­ball.

– Man ten­ker jo på om det­te er noe som på­vir­ker en som spil­ler, og hvor­dan jeg ut­vik­ler meg. Men jeg er ennå ung. Jeg kan uan­sett ikke gjø­re så mye med det, sier Las­se Si­gurdsen.

FOTO: STEF­FEN STENERSEN

Las­se Si­gurdsen på so­fa­en hjem­me på Flek­ker­øy, kun en lang­pas­ning fra hjemme­ba­nen til Fløy.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.