Je­ru­sa­lem, Tem­pel­plas­sen og UNESCO

Sist høst ved­t­kok UNESCO (et av FNS vik­ti­ge un­der­or­ga­ner) at Je­ru­sa­lem er hel­lig kun for mus­li­mer, og at der er in­gen for­bin­del­se mel­lom det jø­dis­ke folk og Vest­mu­ren (også kalt Klage­mu­ren).

Faedrelandsvennen - - MENING -

Dis­se ut­ta­lel­ser er så gra­ve­ren­de og usan­ne at her må vir­ke­lig de his­to­ris­ke fakta brin- ges på bordet.

Kong Da­vid gjor­de Je­ru­sa­lem til ho­ved­stad for et for­enet Is­rael ca år 1000 f.kr. Han had­de tan­ker om å byg­ge et tem­pel for Her­ren, men Gud ga ham ikke lov til det­te og sa at tem­pel­et skul­le byg­ges av en av kon­gens søn­ner, og som kjent ble det Salo­mo som fikk den­ne enor­me opp­ga­ven.

Kong Salo­mos Tem­pel: I 2. Krø­ni­ke­bok 3,1 kan vi lese føl­gen­de: «Så be­gyn­te Salo­mo å byg­ge Her­rens hus i Je­ru­sa­lem, på fjel­let Mo­ria, der Her­ren had­de vist seg for hans far Da­vid – .»

I 1. Konge­bok ka­pit­tel 6 er hele bygge­ar­bei­det nøy­ak­tig be­skre­vet, også tem­pel­ets stør­rel­se. Det ble et stor­sla­gent bygg på al­le må­ter og sto fer­dig ca år 950 f.kr. Pakt­kis­ten (Pak­tens Ark) ble så i føl­ge 1. Konge­bok 8,1 ført «opp» fra den opp­rin­ne­li­ge Da­vids­byen som lå neden­for Mo­ria-fjel­let. (Fra Olje­ber­get er der en prakt­full ut­sikt over Je­ru­sa­lem, også over den opp­rin­ne­li­ge Da­vids­byen og Tem­pel­plas­sen).

År 597 f.kr. ble Je­ru­sa­lem erob­ret av baby­lo­ner­kon­gen Ne­bu- kad­ne­ser. Blant man­ge and­re ble den jø­dis­ke kon­gen Jo­ja­kin ført som fan­ge til Ba­by­lo­nia. No­en år se­ne­re ble der satt i verk et opp­rør mot ok­ku­pan­te­ne. Det­te ble slått ned i 599 etter et år med be­lei­ring og ut­sul­ting – og nå spar­te ikke kong Ne­bu­kad­ne­ser noe. Je­ru­sa­lem ble ra­sert og brent ned, også Salo­mos prek­ti­ge tem­pel gikk det sam­me vei med. Dess­uten ble stort sett hele fol­ket ført til Ba­by­lo­nia. Alt det­te skjed­de un­der den kjen­te pro­fe­ten Jere­mia sin tid.

Seru­ba­bels Tem­pel: I år 539 f.kr. ned­kjem­pet kong Kyros av Per­sia (nå Iran) baby­lo­ner­ne, og han lot jøde­fol­ket få ven­de hjem året etter. yros tal­te også for at tem­pel­et i Je­ru­sa­lem bur­de gjen­rei­ses, noe hans etter­føl­ger Dareios sam­stem­te i. Ikke nok med det, men per­ser­ne bi­dro med en sum fra det kon­ge­li­ge skatt­kam­mer til gjen­opp­byg­gin­gen av tem­pel­et.

Så sat­te den dyk­ti­ge jø­dis­ke statt­hol­de­ren Seru­ba­bel i gang med gjen­rei­sing av tem­pel­et på de gam­le tom­te­ne på Mo­ria-fjel­let. Han fikk god hjelp av pro­fe­te­ne Hag­gai og Sa­kar­ja. Det­te 2. tem­pel ble inn­viet i år 515 f. Kr. med en stor gle­des­fest, men Seru-

Kba­bels tem­pel var på in­gen måte så stor­slått som Salo­mos tem­pel had­de vært. Pakt­kis­ten nev­nes ikke mer. Ble også den brent av Ne­bu­kad­ne­ser, el­ler var den blitt godt gjemt i en av de man­ge hu­ler som fin­nes i Is­rael, på sam­me måte som Dø­de­havs­rul­le­ne?

Kong Hero­des’ Tem­pel: Kong Hero­des fikk som for­tjent ikke et godt etter­mæle, men han var en mes­ter i å byg­ge. Det er der man­ge ek­semp­ler på, og stor­ver­ket hans var å for­nye/ut­byg­ge tem­pel­et i Je­ru­sa­lem. Det­te ar­bei­det star­tet han opp med ca år 15 f.kr. I føl­ge den jø­dis­ke his­to­rie­skri­ver Jose­fus Flavious’ byg­get han et helt nytt tem­pel. De gam­le grunn­vol­le­ne ble fjer­net og han la ned nye. «Store søyle­gan­ger med 162 ko­rin­tis­ke søy­ler om­ga tem­pel­et som var holdt oppe av mu­rer av hit­til ukjent stør­rel­se». Ar­bei­det ble imid­ler­tid ikke full­ført før len­ge etter Hero­des var gått bort, det var hel­ler ikke helt full­ført på Jesu tid. Som kjent ble det­te stor­slag­ne tem­pel­et to­ta­løde­lagt av ro­mer­ne i år 70 e. Kr. – det­te had­de Je­sus pro­fe­tert: (Matt. 24,2. Mark. 13,2 og Luk. 1944). Noe av den ytre tem­pel­mu­ren står urokkelig den dag i dag. Det­te er den vel­kjen­te Vest­mu­ren, reist av kong Hero­des sine mas­si­ve og store stein­blok­ker. Hit kommer man­ge jø­der for å til­be hver enes­te sab­bat og ved and­re høy­ti­der. usli­mer, Je­ru­sa­lem og Tem­pel­plas­sen: Den islams­ke re­li­gion har in­gen lang tra­di­sjon sam­men­lig­net med den jø­dis­ke re­li­gion. Mu­ham­med, islams grunn­leg­ger, var født i Mek­ka (Saudi-ara­bia) ca år 570 e. Kr. Han had­de in­gen til­knyt­ning til Je­ru­sa­lem bort­sett fra «en natt­lig ut­flukt dit» fra Mek­ka. Den­ne «rei­sa» før­te imid­ler­tid til at Je­ru­sa­lem blir reg­net for å være de­res 3. hel­ligs­te by etter Mek­ka og Me­di­na.

MDDet er alt­så her tale om en mur som er svært mye eld­re enn den islams­ke re­li­gion.

en islams­ke re­li­gion ut­bred­te seg raskt, og etter øde­leg­gel­sen av Je­ru­sa­lem var der ikke man­ge jø­der igjen. Mus­li­me­ne over­tok, og de byg­de den kjen­te Al-aqsa mos­ke­en (Klippe­mos­ke­en) ca år 638 e.kr. – del­vis på det gam­le tem­pel­om­rå­det på Mo­ria-fjel­let. I åre­ne 687 – 691 ble Klip­pe­do­men med sin do­mi­ne­ren­de kup­pel byg­get på om­trent sam­me sted, og mus­li­me­ne reg­ner om­rå­det både in­nen­for og uten­for dis­se byg­ge­ne som sine.

Tem­pel­plas­sen skal nå være åpen for både islamsk, jø­disk og kris­ten tro, men had­de det ikke vært is­ra­els­ke sik­ker­hets­styr­ker der vil­le det ha vært vans­ke­lig for jø­der å be­sø­ke sitt gam­le tem­pel­om­rå­de. Og nå har UNESCO ved­tatt at der er hel­ler in­gen for­bin­del­se mel­lom Vest­mu­ren og det jø­dis­ke folk.

Det er alt­så her tale om en mur som er svært mye eld­re enn den islams­ke re­li­gion.

ARKIVFOTO: NTB SCANPIX

Som kjent ble det­te stor­slag­ne tem­pel­et to­ta­løde­lagt av ro­mer­ne i år 70 e. Kr. Noe av den ytre tem­pel­mu­ren står urokkelig den dag i dag, skri­ver ar­tik­kel­for­fat­te­ren.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.