Se det mennesket!

Pasjonsdramaet, lidelsesfortellingen, nærmer seg klimaks. Rettsforhandlinger med falske vitner, slag og spark, hån og forakt går sin gang. Pontius Pilatus, den uberegnelige, manipulatoriske, romerske prokuratoren, som var like ung som Jesus, hadde myndighet til å ilegge og gjennomføre dødsstraff. Situasjonen er stresset, presset, opphisset. I et sannsynligvis ekte forsøk på godhet appellerer Pilatus til tilskuernes empati og sier: «Jeg fører Ham nå ut til dere for at dere skal forstå at jeg ikke finner noen skyld hos Ham. Så kom Jesus ut, og Han bar tornekronen og purpurkappen. Og Pilatus sa til dem: Se det mennesket!» (Joh 19, 4f). Han er ung, forslått. Hva galt har Han gjort, hvorfor skal Han dø, hvorfor behandler dere Ham som en kriminell, skjønner dere ingenting? «Pilatus sier da til jødene: Se, her står deres konge! Men de ropte: Bort med Ham, bort med Ham! Korsfest Ham! Skal jeg korsfeste deres konge? spurte Pilatus. Vi har ingen annen konge enn keiseren, sa overprestene. Da overga han Jesus til dem for at Han skulle korsfestes» (Joh 19, 14ff). Langfredag var den avgudsdyrkende keiseren i Roma å foretrekke framfor den sårede, blødende unge mannen som sto tornekronet foran dem. Alt var bedre enn Jesus. Alle religioner, filosofier, ideologier synes å være å foretrekke fremfor Jesus, Marias sønn. Kjære leser: Hvorfor?