Se det men­nes­ket!

Faedrelandsvennen - - NÆRT - TER­JE TØNNESSEN, prest og for­fat­ter

Pa­sjons­dra­ma­et, li­del­ses­for­tel­lin­gen, nær­mer seg kli­maks. Retts­for­hand­lin­ger med fals­ke vit­ner, slag og spark, hån og for­akt går sin gang. Pon­ti­us Pi­la­tus, den ube­reg­ne­li­ge, ma­ni­pu­la­to­ris­ke, ro­mers­ke pro­ku­ra­to­ren, som var like ung som Je­sus, had­de myn­dig­het til å ileg­ge og gjen­nom­føre døds­straff. Si­tua­sjo­nen er stres­set, pres­set, opp­his­set. I et sann­syn­lig­vis ekte for­søk på god­het ap­pel­le­rer Pi­la­tus til til­skuer­nes em­pa­ti og sier: «Jeg fø­rer Ham nå ut til dere for at dere skal for­stå at jeg ikke fin­ner no­en skyld hos Ham. Så kom Je­sus ut, og Han bar torne­kro­nen og pur­pur­kap­pen. Og Pi­la­tus sa til dem: Se det men­nes­ket!» (Joh 19, 4f). Han er ung, for­slått. Hva galt har Han gjort, hvor­for skal Han dø, hvor­for be­hand­ler dere Ham som en kri­mi­nell, skjøn­ner dere in­gen­ting? «Pi­la­tus sier da til jø­de­ne: Se, her står de­res kon­ge! Men de rop­te: Bort med Ham, bort med Ham! Kors­fest Ham! Skal jeg kors­fes­te de­res kon­ge? spur­te Pi­la­tus. Vi har in­gen an­nen kon­ge enn kei­se­ren, sa over­pres­te­ne. Da over­ga han Je­sus til dem for at Han skul­le kors­fes­tes» (Joh 19, 14ff). Lang­fre­dag var den av­guds­dyr­ken­de kei­se­ren i Ro­ma å fore­trek­ke fram­for den så­re­de, blø­den­de unge man­nen som sto torne­kro­net foran dem. Alt var bed­re enn Je­sus. Al­le re­li­gio­ner, fi­lo­so­fi­er, ideo­lo­gi­er sy­nes å være å fore­trek­ke frem­for Je­sus, Ma­rias sønn. Kjæ­re le­ser: Hvor­for?

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.