Kris­tus, li­vets brød

Faedrelandsvennen - - NÆRT -

Je­sus er pa­sjons­his­to­ri­ens in­ners­te mys­te­ri­um – Gud av Gud, lys av lys, ver­dens enes­te Frel­ser, For­so­ne­ren, Mes­sias. Kris­tus er Sann­he­ten. Den ab­so­lut­te. I tid og rom. I 33 år lev­de Han et helt og fullt men­neske­liv. Han kjem­pet og ba, av­slør­te synd, løf­tet folk opp. Lang­fre­dag ga Han seg selv som of­fer på kor­sets al­ter. Skjær­tors­dag vas­ker han apost­le­nes føt­ter, inn­stif­ter nå­dens sa­kra­ment, Han bry­ter li­vets brød og løf­ter frel­sens kalk - i et rom i an­nen eta­sje i et pri­vat­hus med pu­ter og ben- ker i Je­ru­sa­lem: «Mens de holdt mål­tid, tok Je­sus et brød, tak­ket, brøt det, ga di­sip­le­ne og sa: Ta det­te og et det! Det­te er mitt le­ge­me. Og Han tok en kalk, tak­ket, ga dem og sa: Drikk alle av den! For det­te er mitt blod, pak­tens blod, som utøses for man­ge til syn­de­nes for­la­tel­se. Og det sier jeg dere: Fra nå av skal jeg ikke drik­ke av den­ne vin­tre­ets frukt før den dag jeg drik­ker den ny sam­men med dere i min Fars rike» (Mt 26, 26ff). Når vi bry­ter li­vets brød og løf­ter frel­sens kalk, tar vi imot syn­de­nes for­la- tel­se, vi om­gis av sa­lig­het, hvi­ler i nå­den, hol­des oppe av frel­sen, løf­tes inn i den him­mels­ke her­lig­het. For Jesu Kris­ti den barm­hjer­ti­ge og nåde­ri­kes skyld. I den kom­men­de uke vil vi dag­lig hyl­le, pri­se, til­be Ham. Vi vil i bønn og fas­te, over­gi­vel­se og til­be­del­se kne­le foran det hel­li­ge kors i for­viss­nin­gen om påske­mor­ge­nens strå­len­de opp­stan­del­se. Kom og bli med! Lo­vet være Je­sus Kris­tus!

TER­JE TØNNESSEN, prest og for­fat­ter

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.