Mang­ler vi­ta­li­tet

FUNK/POP Ja­miroquai «Auto­ma­tion» Mercury/uni­ver­sal Mu­sic

Faedrelandsvennen - - KULTUR - GUNN-HIL­DE ERSTAD

Det bri­tis­ke funk- pop­ban­det Ja­miroquai har holdt på si­den 1992 og stått bak noen av de sis­te ti­års mest dans­ba­re lå­ter med et re­tro og friskt ut­trykk. Ban­det har skapt danse­fe­ber og top­pet hit­lis­te­ne med lå­ter som «Vir­tu­al Insa­ni­ty», men nå vir­ker fes­ten å nær­me seg slut­ten.

Det lo­ver godt med førs­te sang ut, «Shake It On». Alt er på plass og stem­nin­gen er god med et fen­gen­de re­freng, hef­tig synth, funk­gi­tar og disco­gro­ove – ak­ku­rat slik Ja­miroquai har som vane å være. Opp­føl­ge­ren «Auto­ma­tion» le­der der­imot ikke vi­de­re på den­ne opp­skrif­ten, men fø­rer lyd­bil­det inn på kald elek­tro og over­pro­du­ser­te vo­kal­lin­jer.

Ja­miroquai kla­rer ald­ri helt å kom­me til­ba­ke igjen etter det­te da res­ten av al­bu­met drei­er seg rundt funk-bal­la­der og ba­na­le teks­ter om kjær­lig­het. De to sis­te lå­te­ne «Vi­ta­min» og «Cla­ra» en­der det hele med et mage­plask og nytt lav­mål.

For­vent­nin­ge­ne er høye til et band som Ja­miroquai – det skal være un­der­hol­den­de danse­mu­sikk som fort­satt hol­der en høy stan­dard og spen­nen­de ar­ran­ge­ment. Dess­ver­re er de langt unna det­te da de mang­ler både ener­gi og fen­gen­de me­lo­di­er. Det­te hø­res mer ut som et mid­del­må­dig nach­spiel enn en skik­ke­lig fest.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.