Ryk­ker ut for å red­de unge liv hver enes­te dag

En ons­dag i midt­en av mars ryk­ket po­li­ti­et i Agder ut 10 gan­ger for å hind­re unge fra å ta li­vet av seg selv el­ler and­re. Po­li­ti­et kal­ler det­te eks­tremt, men de har slike opp­drag hver enes­te dag.

Faedrelandsvennen - - FORSIDE - TEKST: CONNIE BENTZRUD, FRANK MERSLAND OG JAN O. EIDE

Vi kla­rer ikke å for­hind­re at si­tua­sjo­nen blir akutt om igjen og om igjen. Det er mel­lom de akut­te opp­dra­ge­ne det mang­ler noe. BÅRD AU­STAD, le­der av Fel­les en­het for ope­ra­tiv tje­nes­te i Agder po­liti­dis­trikt

Klok­ka 17 den ak­tu­el­le ons­da­gen ryk­ket nød­eta­te­ne først for å hen­te ei mindre­årig jen­te som tru­et med å hop­pe fra Varodd­brua. Jen­ta ble kjørt til lege­vak­ten og tatt hånd om av helse­per­so­nell. Vel tre ti­mer se­ne­re duk­ket hun opp på en ny bru.

– Ved­kom­men­de er en gjen­gan­ger og nå har vi be­gynt å få and­re gjen­gan­ge­re som tru­er med det sam­me, sier Bård Au­stad, le­der av Fel­les en­het for ope­ra­tiv tje­nes­te i Agder po­liti­dis­trikt.

– Den­ne da­gen had­de vi fire «bru­er» på un­der ti ti­mer. In­gen hop­pet hel­dig­vis, så det er nok noe an­net enn selv­mords­tan­ker det hand­ler om, sier Au­stad som fryk­ter smitte­ef­fek­ten dis­se hen­del­se­ne kan ha.

En Eks­trem dag

– Hvil­ke and­re opp­drag inn­volver­te unge med psy­kis­ke ut­ford­rin­ger den­ne da­gen?

– En jen­te med for­høy­et selv­mords­fare for­svant fra psy­kia­trisk av­de­ling. Vi fant hen­ne, hel­dig­vis. En an­nen ung jen­te had­de kut­tet puls­årer, dis­se gjør det ofte igjen og igjen, kon­sta­te­rer Au­stad.

– Vi had­de også et til­fel­le hvor vi måt­te gri­pe inn for­di en ung kvin­ne tru­et en an­nen per­son på li­vet med kniv. En an­nen ung kvin­ne ut­ager­te full­sten­dig og må tas hånd om av am­bu­lan­se. Så var det den unge man­nen som tru­et til­fel­dig forbi­pas­se­ren­de, og jen­ta som ut­løs­te brann­alarm og kas­tet møb­ler rundt seg på syke­hu­set. Hun ble satt i ar­rest.

Det var nok en eks­trem dag. Jeg kan ikke hus­ke at vi tid­li­ge­re har hatt sånn opp­hop­ning, men nå har vi sån­ne opp­drag hvert enes­te døgn.

skrem­men­de ut­vik­ling

Den er­far­ne po­liti­le­de­ren me­ner ut­vik­lin­gen er svært uro­vek­ken­de.

– Det har vært en øken­de trend de sis­te par åre­ne, en svært ne­ga­tiv ut­vik­ling. Vel­dig man­ge opp­drag hand­ler om unge men­nes­ker i vans­ke­lig si­tua­sjo­ner. Unge men­nes­ker med vans­ke­lig for­tid som nød­eta­ter og kom­mu­ner har sto­re ut­ford­rin­ger med å kun­ne hånd­te­re, for­tel­ler Au­stad.

– Vi kla­rer ikke lese hvor­for det har blitt sånn, og vi mang­ler nok på man­ge må­ter gode nok verk­tøy for å for­hind­re det.

Et rop om hjelp

Po­li­ti­et ser også med be­kym­ring på at virke­mid­le­ne de unge tar i bruk er langt kraf­ti­ge­re enn før.

– Den opp­merk­som­he­ten de får når de står på ei bru, vir­ker for meg mer som et rop om hjelp enn det at de skal ta li­vet av seg. Men det er in­gen tvil om at de er i en for­tvi­let si­tua­sjon.

Au­stad me­ner po­li­ti­et har verk­tøy til å hånd­te­re de akut­te si­tua­sjo­ne­ne, men så stop­per det ofte opp.

– Vi kla­rer ikke å for­hind­re at si­tua­sjo­nen blir akutt om igjen og om igjen. Det er mel­lom de akut­te opp­dra­ge­ne det mang­ler noe, men hva som mang­ler, vet jeg ikke.

Han er hel­ler ikke i tvil om at alle in­stan­ser in­volvert i si­tua­sjo­ne­ne gjør job­ben sin så godt de kan.

– Men det er noen som ikke har an­led- ning til å få gjort job­ben sin slik de øns­ker, det mang­ler virke­mid­ler.

– Hva slags virke­mid­ler ten­ker du på?

– Jeg vet ikke. Hvis noen kan kom­me med en opp­skrift på hvor­dan man kan løse den­ne si­tua­sjo­nen, så had­de vi tatt i mot med takk, alle sam­men.

Au­stad be­røm­mer de and­re nød­eta­te­ne, barne­vern og syke­hus for vil­je til tverr­fag­lig sam­ar­beid, men er i førs­te rek­ke opp­tatt av hva po­liti­eta­ten kan gjø­re bed­re.

– Det kan godt være po­li­ti­et må ten­ke an­ner­le­des i sin måte å hånd­te­re slike sa­ker på. Kan­skje vi kan fore­byg­ge, men jeg vet ikke helt hvor­dan.

vans­ke­lig for alle

De man­ge ut­ryk­nin­ge­ne er en på­kjen­ning for dem som sta­dig mø­ter på de sam­me unge men­nes­ker i von­de si­tua­sjo­ner.

– Det er klart at for dem som sta­dig vekk får sam­me per­son å hånd­te­re, så sni­ker det seg nok inn en form for opp­gitt­het, sier Au­stad.

– Om det er en brann­mann, en po­liti­mann el­ler en helse­ar­bei­der. El­ler noen i barne­ver­net, det tror jeg er ak­ku­rat det sam­me. Sam­ti­dig ser vi det lig­ger en for­tvi­lel­se hos de unge, og vi kan ikke vel­ge bort dis­se opp­dra­ge­ne.

– Men, vi sit­ter igjen med fø­lel­sen, hvor­dan i all ver­den skal vi få løst det­te her?

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.