Ble kvitt rygg­smer­te­ne med yoga

Lai­la Gjelle­stad had­de smer­ter i ryg­gen som om kni­ver ble stuk­ket i ryg­gen. Igjen og igjen. I ti år. Så fant hun yoga.

Faedrelandsvennen - - FORSIDE - TEKST: ANDERS MINGE anders.minge@af­ten­bla­det.no

Lai­la Gjelle­stad had­de gitt opp å leve et nor­malt liv. Så be­gyn­te hun med yoga.

Smer­te­ne strål­te ut i kors­rygg og ben. Da­ge­ne gikk med til ro­li­ge, kon­trol­ler­te be­ve­gel­ser, i håp om ikke å få det vondt.

Lai­la Gjelle­stad had­de gitt opp å leve et nor­malt liv. Dia­gno­sen – kro­nis­ke rygg­smer­ter – gjor­de at hun ikke trod­de hun kun­ne bli bed­re.

Rygg­smer­te­ne kom sni­ken­de un­der gra­vi­di­tet i 2000. En ope­ra­sjon året et­ter gjor­de hen­ne bed­re. Men en ski­ulyk­ke litt se­ne­re, før­te til at de in­ten­se smer­te­ne kom til­ba­ke. Og ble der.

– Jeg var ofte syk­meldt. Dess­uten fylt av angst for at in­gen vil­le tro at jeg egent­lig had­de vondt. Søvn­løse net­ter gikk med til å grub­le og gra­ve meg enda dy­pe­re ned, for­tel­ler hun.

RAM­MER 30 PRO­SENT

Iføl­ge Folke­helse­in­sti­tut­tet har rundt 30 pro­sent av be­folk­nin­gen til en­hver tid lang­va­rig smer­te. Det­te er den vik­tigs­te år­sa­ken til lang­tids­syke­fra­vær og ufør­het.

De van­ligs­te kro­nis­ke smerte­til­stan­de­ne opp­står i musk­ler og skje­lett, of­test som rygg- og nakke­smer­ter.

I Nor­ge er det an­slått at mus­kel- og skje­lett­ska­der kos­ter 70 mil­li­ar­der år­lig i be­hand­ling og trygde­ut­gif­ter.

Søvn­vans­ker er 18 gan­ger høy­ere hos pa­si­en­ter med lang­va­rig rygg­smer­te enn hos be­folk­nin­gen for øv­rig, vi­ser forsk­ning.

For Gjelle­stad snud­de til­væ­rel­sen da hun for seks år si­den kom i kon­takt med yo­ga­læ­rer Siri Tu­seth ved Sa­tya Yoga. Men det var ikke rygg­pla­ge­ne som fikk hen­ne til å opp­søke yoga-lo­ka­let.

– Det var fak­tisk tann­le­gen min som an­be­fal­te yoga. Jeg had­de vel­di­ge lå­sin­ger i kje­ven og gnis­set ten­ner. Noe tann­le­gen men­te skyl­des for mye ten­king. Hun an­be­fal­te der­for yoga til å roe ned tan­ke­ne.

Siri Tu­seths er­fa­ring er at det tar lang tid å hjel­pe men­nes­ker med kro­nis­ke pla­ger.

– Man­ge er vel­dig utål­mo­di­ge med å bli kvitt smer­te­ne. Men for å få bed­re hel­se, må man ta ti­den til hjelp, sier Tu­seth.

Lai­la Gjelle­stad fikk til­pas­se­de øvel­ser slik at hun kun­ne føl­ge de or­di­næ­re yoga­ti­me­ne.

– I be­gyn­nel­sen kun­ne hun stå med maks en li­ten hofte­bred­de mel­lom føt­te­ne. Balan­sen var svært dår­lig og hun had­de mye smer­ter i ned­re del av rygg og bek­ken. Lai­la had­de li­ten kon­takt med krop­pen og må­ten å be­ve­ge seg på. Å slap­pe av var et frem­med­ord for nerve­sys­te­met, for­tel­ler Tu­seth.

EN å STOLE På

Gjelle­stad me­ner ikke at yoga er lyk­ken for alle som sli­ter med kro­nis­ke smer­ter. Men at hver en­kelt må fin­ne sin be­hand­ling.

– Det vil være kjepp­høyt å si at alle må dri­ve yoga, for det må de ikke. For min del hand­let det om hvem jeg vå­get å stole på. Jeg had­de gått så len­ge med smer­ter at jeg var ikke i stand til å kom­me meg i ak­ti­vi­tet på egen­hånd.

Å fin­ne en vei hvor hun lær­te å lyt­te til krop­pen og spil­le på lag med smer­ten, i ste­det for å vike vekk fra den, ga re­sul­ta­ter.

– I smerte­an­fal­le­ne vil man bare vekk, vekk, vekk. Men før el­ler sei­ne­re må man lære seg at all smer­te ikke er lik el­ler far­lig, for­tel­ler 41-årin­gen.

Hun er ty­de­lig på at hun fort­satt ikke er smerte­fri, men at den ikke er i nær­he­ten av å være så lam­men­de som tid­li­ge­re. Yo­ga­en hjel­per hen­ne til å fun­ge­re i jobb og fri­tid.

– Førs­te gang jeg kom opp i bro var over­vel­den­de ek­sta­tisk. Ikke nød­ven­dig­vis for det var bro, men for­di jeg kom opp i en sti­ling som jeg trod­de ald­ri jeg vil­le kla­re. Et ma­gisk øye­blikk, nes­ten som å vin­ne OL. Det tok meg tre år.

END­RET MATVANENE

Da Lai­la Gjelle­stad var syk­meldt, ble også kost­hol­det dår­li­ge­re. Bed­re hel­se har gitt hen­ne over­skudd til å leg­ge om matvanene. Hun tror ikke hun vil­le klart å be­gyn­ne med beg­ge de­ler sam­ti­dig.

Suk­ker, hvete­mel og karbo­hy­drat­hol­di­ge mat­va­rer, som ris, pas­ta og po­te­ter er kut­tet ut. Noe som også er Be­rit Nord­strands kjepp­hes­ter. Le­gen, for­fat­te­ren og fore­drag­hol­den in­nen kost­hold og hel­se an­be­fa­ler å leg­ge om kost­hol­det før man be­gyn­ner å tre­ne. Nord­strand og Tu­seth har i sam­ar­beid gitt ut bo­ken «Ta vare på deg selv: 12 år yng­re på 12 uker».

– Leg­ger du om kos­ten først, får du mer over­skudd og ener­gi til å tre­ne. Start tre­nin­gen grad­vis slik at du ikke mis­ter pif­fen et­ter tre må­ne­der, sier hun, og an­be­fa­ler lav­ters­kel­tre­ning, som å gå tur.

– Skriv i ka­len­de­ren din hvor len­ge og når du skal ut på tur. Å gå er opp­nåe­lig for alle. Opp­lev sko­gen, lytt til fugle­li­vet og se på bloms­te­ne. Gjør ak­ti­vi­te­ter som gir deg gle­de, sier Nord­strand.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.