Vå­ger po­li­ti­ker­ne å re­du­se­re syke­fra­væ­ret?

For å re­du­se­re ver­dens høy­es­te syke­fra­vær må vi inn­se at det må løn­ne seg å job­be. Hver enes­te dag for­sy­ner vi oss av vel­fer­den til kom­men­de ge­ne­ra­sjo­ner.

Faedrelandsvennen - - MENING - STEINAR J. OLSEN, sam­funns­de­bat­tant

Viss­te du at vi kun­ne hatt gra­tis barne­hage, gra­tis SFO og økt barne­tryg­den for barn som vokser opp i fat­ti­ge fa­mi­li­er - om vi bare had­de re­du­sert syke­fra­væ­ret? En av gjen­gan­ge­re på par­ti­enes lands­mø­ter er dis­ku­sjo­nen om gra­tis barne­ha­ger og SFO. Noen vil fi­nan­siere det­te ved å fjer­ne barne­tryg­den, mens and­re vil be­hol­de beg­ge de­ler. Få vå­ger å snak­ke om nød­ven­dig­he­ten av å re­du­se­re ver­dens høy­es­te syke­fra­vær.

Vi har pas­sert vende­punk­tet, og fra nå av kom­mer vi til å ta mer ut av olje­fon­det enn vi set­ter inn. Sta­tens pen­sjons­fond gir en myk lan­ding, men sam­ti­dig bru­ker vi opp frem­ti­dens res­sur­ser for hvert år vi ikke tar tak i de sto­re ut­ford­rin­ge­ne.

I den ny­li­ge frem­lag­te per­spek­tiv­mel­din­gen slås det fast vi må gjø­re snar­li­ge grep for å re­du­se­re syke­fra­væ­ret og re­for­me­re of­fent­li­ge ytel­ser. Vi kjen­ner regne­styk­ke­ne for vel­ferds­sta­ten på både kort og lang sikt, og un­der­skud­det vil øke. Hver enes­te dag for­sy­ner vi oss av vel­fer­den til kom­men­de ge­ne­ra­sjo­ner.

Vi har ver­dens mest ge­ne­rø­se syke­lønns­ord­ning og ver­dens høy­es­te syke­fra­vær.

INor­ge har vi me­get god hel­se. Vi lig­ger på topp 10 i leve­al­der og det er in­gen­ting som til­si­er at vi er mer syke her enn i and­re land. Det som imid­ler­tid skil­ler oss fra and­re land er at vi har ver­dens mest ge­ne­rø­se syke­lønns­ord­ning og ver­dens høy­es­te syke­fra­vær. Det kos­ter det nors­ke sam­fun­net mer enn 40 mil­li­ar­der kro­ner år­lig. Had­de vi hal­vert syke­fra­væ­ret kun­ne vi fri­gjort så mye som 20 mil­li­ar­der kro­ner til and­re for­mål.

I Sve­ri­ge var det sto­re ut­ford­rin­ger med et høyt syke­fra­vær før de i 1993 inn­før­te ka­rens­dag og end­ret syke­lønns­ord­nin­gen. Det to­ta­le syke­fra­væ­ret i Sve­ri­ge var i 1990 på 8,5%, men ble re­du­sert til 4,4% al­le­re­de i 1995. I 2015 var det svens­ke syke­fra­væ­ret hal­vert til 4,1% mens Nor­ge sam­me år lå på 6,3%, mer enn 50% høy­ere. Den nors­ke syke­lønns­ord­nin­gen gir full lønn når man er borte fra jobb en dag el­ler et år. Den svens­ke gir en syke­lønn på 80%.

I over 16 år har det nors­ke sam­fun­net job­bet med in­klu­de­ren­de ar­beids­liv (Ia-av­ta­len). Det har gitt mu­lig­he­ter på ar­beids­mar­ke­det for man­ge, og man­ge virk­som­he­ter har fått dyk­ti­ge og lo­ja­le an­sat­te. Er­fa­rin­ge­ne fra de sis­te 16 åre­ne, vi­ser imid­ler­tid at det na­sjo­na­le må­let om re­du­sert syke­fra­vær er langt fra å bli nådd. Det er in­gen grunn til å tro at må­let om re­du­sert fra­vær kom­mer til å bli nådd med da­gens syke­lønns­ord­ning. For å re­du­se­re ver­dens høy­es­te syke­fra­vær må vi inn­se at det må løn­ne seg å job­be.

Det er ikke ar­beids­ta­ker­nes skyld at syke­fra­væ­ret ikke har blitt re­du­sert. Det er kon­flikt­sky po­li­ti­ke­re som ikke tør å gå inn i vans­ke­li­ge de­bat­ter med ho­det opp­reist. Men ved at po­li­ti­ker­ne unn­går dis­ku­sjo­nen gjør man vel­ferds­sta­ten en bjørne­tje­nes­te. For det er ikke bære­kraf­tig på sikt når vel­ferds­ord­nin­ge­ne mo­ti­ve­rer til pas­si­vi­tet frem­for ak­ti­vi­tet.

Alle vi som er glad i vel­ferds­sta­ten og den nors­ke mo­del­len må hele ti­den kjem­pe for å ha en best mu­lig ord­ning som tref­fer flest mu­lig som har be­hov. Å dif­fe­ren­siere barne­tryg­den og trap­pe den kraf­tig opp til de som har størst be­hov for den, vil kun­ne bi­dra i kam­pen mot barne­fat­tig­dom og gi fle­re barn bed­re mu­lig­he­ter.

Da Ei­nar Ger­hard­sens re­gje­ring i 1946 inn­før­te barne­tryg­den, var den be­hovs­prøvd og kun en­kel­te barn mot­tok trygd fra sta­ten. I dag mot­tar alle barne­fa­mi­li­er barne­trygd, uav­hen­gig av om de har be­hov for trygd el­ler ikke. Barne­tryg­den bør igjen be­hovs­prø­ves slik at de som har størst be­hov får mest. 10,3% av nors­ke barn le­ver iføl­ge SSB i dag i fat­ti­ge fa­mi­li­er. Barne­tryg­den til dis­se bar­na bør dob­les, og fjer­nes for den ri­kes­te halv­de­len av be­folk­nin­gen. Den gra­der­te barne­tryg­den må være inn­ret­tet slik at det all­tid vil løn­ne seg å job­be.

Et an­net vik­tig til­tak mot barne­fat­tig­dom, for bed­re in­te­gre­ring og for re­du­ser­te for­skjel­ler, er å gjø­re barne­hage og SFO gra­tis for alle, på sam­me måte som grunn­sko­len er gra­tis for alle. Sam­ti­dig bør kon­tant­støt­ten fjer­nes. Kon­tant­støt­ten har over­levd seg selv, hem­mer like­stil­ling og yr­kes­del­ta­kel­se og ska­per mer ufri­het enn fri­het. Nav-tall vi­ser at kon­tant­støt­ten hol­der man­ge inn­vand­rer­kvin­ner hjem­me, og bar­na mis­ter mu­lig­he­ten til god in­te­gre­ring i barne­ha­gen.

Frem­ti­di­ge ge­ne­ra­sjo­ner vil få mind­re i opp­spar­te mid­ler. For hvert enes­te år frem­over vil tro­lig olje­fon­det være mind­re ved årets slutt enn be­gyn­nel­se, og hvert enes­te år bru­kes det mil­li­ar­der vi hel­ler kun­ne brukt på vik­ti­ge vel­ferds­til­tak som tref­fer de som vir­ke­lig har be­hov for det. Gjen­nom å gjø­re det mer lønn­somt å job­be sik­rer vi bed­re vel­ferds­ord­nin­ger for de som har be­hov, for­skjel­le­ne re­du­se­res og mu­lig­he­te­ne for alle økes.

De fles­te vil mene at det­te er po­si­tivt, men vå­ger nors­ke po­li­ti­ke­re å gjen­nom­føre de nød­ven­di­ge end­rin­ger el­ler vil de fort­set­te å sky­ve pro­ble­me­ne over til frem­ti­di­ge ge­ne­ra­sjo­ner?

FOTO: NTB SCANPIX

Vi lig­ger på topp 10 i leve­al­der og det er in­gen­ting som til­si­er at vi er mer syke her enn i and­re land, skri­ver ar­tik­kel­for­fat­te­ren.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.