Hvor­dan tol­ke Bi­be­len?

Faedrelandsvennen - - MENING -

Vårt svar til sokne­prest Foss Sjå­stad 08.03 er kom­men­tert av Svein Tak­le den 28.03. Tak­le me­ner un­der­teg­ne­de gjør bi­bel­tolk­ning og livs­er­fa­ring til et en­ten. Han vil ha et både - og.

●● Vi er ikke uenig i at bi­bel­tolk­ning og livs­er­fa­ring må bry­tes mot hver­and­re. Livs­er­fa­ring for­stått bredt om vår tid, kul­tur og eget ut­gangs­punkt, er én nød­ven­dig for­ut­set­ning for bi­bel­tolk­ning.

Egen for­stå­el­ses­ho­ri­sont kan in­gen røm­me fra. Vi har alle et stå­sted, jf. Ga­da­mer. Men det vi etter­ly­ser er at også teks­tens ho­ri­sont tas på al­vor.

Tak­le vi­ser ikke til noen tolk­nings­prin­sip­per som re­pre­sen­te­rer tekst­ho­ri­son­ten. Ikke en gang lu­thers­ke prin­sip­per som Skrif­ten ale­ne og Skrif­ten som «nor­ma nor­mans» (den norm som nor­me­rer and­re nor­mer) nev­nes. I ste­det nev­ner Tak­le en rek­ke ar­gu­men­ter for at livs­er­fa­ring, vi­ten­skap og vår tids «nye etis­ke opp­våk­nin­ger» er av­gjø­ren­de for skrift­for­stå­el­sen. Bi­bel­ho­ri­son­ten over­ses, mens vår tids for­stå­el­ses­ho­ri­sont får all vekt. Det er det­te vi kri­ti­se­rer. Tak­les for­stå­el­se og an­ven­del­se av Pau­lus som ser «stykke­vis og delt» (1.Kor.13:9) er uri­me­lig, og il­lust­re­rer vår kri­tikk. Tak­le an­ven­der ut­sag­net be­gren­sen­de. Pau­lus var «et men­nes­ke av sin tid».

Sam­men­hen­gen vi­ser at når Pau­lus ser og for­står stykke­vis, skri­ver han om dyb­de­ne i Gud og om hvor ufat­te­lig full­kom­men agape­kjær­lig­he­ten og Gud er. Han skri­ver ikke om egen in­kom­pe­tan­se. Pau­lus var en av sin tids mest lær­de og be­reis­te menn. Vi be­hø­ver ikke gjø­re ham til an­alfa­bet i egen sam­tids­his­to­rie, selv om det da er let­te­re å av­vise ham.

Tak­le har rett i at kir­ken gjen­nom ti­den har skif­tet stand­punkt i noen etis­ke spørs­mål. Det be­vi­ser ikke det at livs­er­fa­rin­gen som i prak­sis sty­rer tolk­nin­gen. End­rin­ger i ytre kul­tur­spørs­mål (adia­fo­ra) har kir­ken all­tid hatt fri­het til å jus­te­re. Det er vi eni­ge om.

End­rin­ger av lære­mes­sig/etisk ka­rak­ter har (nor­malt) skjedd et­ter at det er godt­gjort at end­rin­gen skjer på grunn­lag av en ri­me­lig tolk­ning av Bi­be­len. Tak­le nev­ner kvin­ne­li­ge pres­ter. To merk­na­der: Mi­sjons­kir­ken Nor­ge (MKN) har helt fra star­ten i 1884 gitt en prak­tisk og bi­belsk be­grun­nel­se for å si ja til kvin­ne­li­ge for­kyn­ne­re med lære­an­svar. Ger­da Kari­jord ble inn­satt som­pas­tor i Nar­vik al­le­re­de i 1915.

Da av­døde bis­kop Odd Bon­de­vik end­ret syn og sa ja til or­di­na­sjon av kvin­ne­li­ge pres­ter, un­der­stre­ket han at det var et for­ny­et bi­bel­stu­di­um som lå til grunn for end­rin­gen. Det­te er kjer­nen i vår ar­gu­men­ta­sjon. Det er bi­bel­tolk­nin­gen som til sist skal be­grun­ne de end­rin­ger som gjø­res, ikke livs­er­fa­rin­gen. ANTÓNIO BARBOSA DA SILVA, pro­fes­sor eme­ri­tus Ans­gar Teo­lo­gis­ke Høg­sko­le

BJØRN ØYVIND FJELD, første­lek­tor Ans­gar Teo­lo­gis­ke Høg­sko­le

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.