Ek­sem­pel på det:

Faedrelandsvennen - - MENING - HA­RALD LAUSTSEN Man­dal JAN PE­DER­SEN Søg­ne KJELL PE­DER­SEN ØYVIND ANDRESEN OG INGJERD SKAGESTAD AN­NE TORUNN STORMO Cand. po­lit, pe­da­gog

Æ Blaa­ner de dry­wer, og æ Swa­an­ner de fly­wer, og æ Fowl de flok­kes i æ Kjar; æ Bla­ad de sal­der, og æ Hawl de ral­der, og æ Blæst den tar i æ Dar. Men a se­jjer ind ved æ Skyw og ta­rer æ Dog af mi Rud; for nær en æ gam­mel, og æ Kno­ger er styw, er ind saa la­ant be­jer end ud. (Førs­te vers av dik­tet «Jenn hjemm»)

I Dan­mark er det nå nes­ten in­gen som snak­ker og for­står jysk, slik vi snak­ket det i min barn­dom. Jeg har ald­ri hørt at jy­de­ne har krevd å få sin dia­lekt som et al­ter­na­tiv til skrift­språ­ket, rigs­dansk. Selv om jeg har ster­ke fø­lel­ser for mitt mors­mål, jysk, så skjøn­ner jeg jo at det ald­ri kan bli et of­fi­si­elt skrift­språk i Dan­mark.

De som har ster­ke fø­lel­ser for ny­norsk bør kun­ne god­ta at Nor­ge bare bør ha ett of­fi­si­elt skrift­språk for lov­verk, avi­ser, tekst på TV etc. Tar jeg al­de­les feil i min sam­men­lig­ning med jysk? ter med å hev­de at, «den ver­ste i klas­sen er ikke Pau­lus, men skrif­tet Jo­han­n­es Åpen­ba­ring». For­di frykt er en pri­mi­tiv me­to­de som tid­vis blir brukt i bi­be­len til å pis­ke folk på «rett» vei.

Ja, slik går det når den en­kel­te prest opp­høy­er sin egen bi­bel­tol­king til den rik­ti­ge for­stå­el­se. Det blir for­vir­ring. Stak­kars me­nig­het. har flyk­tet fra et mus­limsk styre­sett. Så fort de kom­mer til Nor­ge, fått øko­no­misk un­der­hold og fot­fes­te, så kjem­per de med nebb og klør for å få Sha­ria-lo­ver her i lan­det.

Det­te må stop­pes! Alle som ikke kan inn­ret­te seg et­ter nors­ke lo­ver og norsk styre­sett, er en fare for norsk retts­sik­ker­het og må ut­vi­ses fra lan­det. Det førs­te som må gjø­res er å ta fra de all støt­te fra NAV.

Snik-isla­mi­se­rin­gen er ikke len­ger i det skjul­te. Nå fore­går den åpen­lyst. Det blir bare mer og mer for hver dag.

Jeg er vir­ke­lig be­kym­ret for mine barn og barne­barns frem­tid. Skal de vokse opp med å kne­le i mos­ke­er? Jen­te­ne må til­dek­ke seg når de går på gata? Da­me­ne blir an­nen­rangs men­nes­ker, som ikke har noen ret­tig­he­ter?

Når skal vi, det nors­ke folk, som vil ha Nor­ge som det har vært, med den fri­he­ten som er opp­ar­bei­det de sis­te 70 åre­ne, set­te oss på bak­bena og nek­te den­ne ne­ga­ti­ve for­and­rin­gen?

Er det in­gen av de po­li­tis­ke par­ti­er som tør å gjen­nom­føre det­te? El­ler er de al­le­re­de så gjen­nom­sy­ret av mus­li­mer at de nors­ke ikke len­ger har noe å si?

Inn­leg­get er for­kor­tet. Red.

Det­te er som et ekko av det som skjed­de for­ut for den tra­gis­ke kri­gen i Irak der USA hev­det at Sad­dam Hussein had­de masse­øde­leg­gel­ses­vå­pen, og bruk­te det­te til den ka­ta­stro­fal inn­mar­sjen av lan­det i 2003.

Nå jub­ler mi­lit­ser til­knyt­ta alOai­da og IS med ek­sta­tis­ke kom­men­ta­rer i hundre­vis i av twit­ter­mel­din­ger og fo­to­er på sine uof­fi­si­el­le nett­si­der. IS har star­ta en ny of­fen­siv mot den sy­ris­ke re­gje­rings­hæ­ren sam­ti­dig som de bom­ber kop­tis­ke kir­ker i Egypt og for­be­re­der yt­ter­li­ge ter­ror­an­grep mot Euro­pa.

USA får også støt­te av Saudi-ara­bia og Tyr­kia, land som har vært med på opp­byg­ging av IS. Nors­ke po­li­ti­ke­re og medi­er, med få he­der­li­ge unn­tak, log­rer for USA på re­fleks slik de all­tid har gjort. Plut­se­lig er de blitt på par­ti med den ufor­ut­sig­ba­re, vul­gæ­re og kvinne­fiendt­li­ge de­ma­go­gen Trump som de før av­gren­sa seg mot.

Unn­ta­ket er re­dak­tør Bjør­gulf Braa­nen i Klasse­kam­pen som skri­ver på le­der­plass 8. april:

«Trump har i lø­pet av kort tid endt opp med en po­li­tikk for ame­ri­kansk alene­gang og di­rek­te kon­fron­ta­sjon med Russ­land. Det er far­lig for ver­dens­fre­den og en til­bake­ven­ding til en po­li­tikk som har ut­løst vol­de­li­ge og sek­te­ris­ke kri­ger i en rek­ke land i Midt­østen. De vest­li­ge an­greps­kri­ge­ne fø­rer til mer vold, ter­ror, li­del­se og enda fle­re drep­te si­vi­le. Det er sam­ti­dig en ge­di­gen opp­munt­ring til isla­mis­tisk ter­ro­ris­me».

En vi­de­re es­ka­le­ring av kri­gen kan fort føre til en åpen kon­fron­ta­sjon mel­lom USA og Russ­land. På tide å rei­se en freds­be­ve­gel­se igjen som kan hind­re et krigs­ut­brudd. til­hø­re en grup­pe gir trygg­het og gle­de. Som i det­te til­fel­let gir det å til­hø­re noe ver­dens­om­spen­nen­de og stor­ar­tet eks­tra in­spi­ra­sjon. Her får de være noe for noen og de har noe å kjem­pe for. Det gir me­ning. De får også dek­ket et re­li­giøst be­hov med vide per­spek­ti­ver på li­vet og ut­sik­ter til evig liv i pa­ra­dis.

Det er slik fra na­tu­rens side at noen unge blir enda iv­ri­ge­re enn and­re i sin inn­sats med sitt pro­sjekt med ett el­ler an­net for­mål som opp­le­ves me­nings­fylt. Hus­sain var nok en slik type. Dess­uten had­de han ut­ford­rin­ger på to plan mht. iden­ti­tet på en gang. Han had­de inn­vand­rer­bak­grunn og han var ung. Beg­ge dis­se for­hol­de­ne er i sa­kens na­tur kre­ven­de. Fra sam­fun­nets side må vi ikke ba­ga­tel­li­se­re det­te. Også et­nisk nors­ke ung­dom­mer må bli for­talt at det er helt nor­malt at ung­doms­ti­den ikke er pro­blem­fri, men at usik­ker­het mm. er nor­malt.

Ved å job­be med seg selv og prø­ve å fin­ne ut av det hele på egen­hånd, sam­men med el­ler med hjelp av and­re, vil be­last­nin­ger, som tom. kan gi seg ut­slag i angst og de­pre­sjon, for­svin­ne. Som sam­funn må vi hel­ler vei­le­de de unge og ikke dia­gnos­ti­se­re det­te som sykt. Da mis­ter smer­ten sin brådd. I ste­det for å søke til de eks­tre­me mil­jø­ene som sen­der unge men­nes­ker for å kri­ge i Sy­ria, må vi prø­ve å «til­by» noe bed­re. Kirke­sam­fun­ne­ne bør være år­våk­ne i den­ne for­bin­del­se. Vi må ut­ford­re de unge mht. ek­sis­ten­si­el­le spørs­mål og få dem til å fin­ne noe po­si­tivt å kjem­pe for.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.