Ani­ma­sjon for li­ten og for stor

Faedrelandsvennen - - KULTUR KONFERANSE. - ROY SØBSTAD

ANI­MA­SJON/FAMILIEFILM «Løve­tann­barn» Frank­ri­ke/sveits 2016 9 år

«Løve­tann­barn» er noe så sjel­dent som en vel­dig søt film om vel­dig tris­te ting. Også er den al­de­les ny­de­lig ani­mert.

I føl­ge In­ter­nett er «løve­tann­barn» et be­grep man bru­ker om barn og unge som kla­rer seg gjen­nom opp­veks­ten på tross av nes­ten umu­li­ge opp­vekst­for­hold. Isak, som helst vil bli kalt «Lø­ken», er et slikt barn. Et­ter at mo­ren hans dør, må han flyt­te på barne­hjem. Der mø­ter han and­re som er i lig­nen­de si­tua­sjo­ner. Om­sorgs­svikt, død og sorg er bare top­pen av is­fjel­let.

Li­ke­vel er ikke den­ne fransk- sveit­sis­ke Os­car-kan­di­da­ten en film å bli lei seg av. Den hand­ler, som tit­te­len an­ty­der, om noen som kla­rer seg.

Den er også et ek­sem­pel på at gam­mel­dags «stop mo­tion»-ani­ma­sjon – sam­me tek­nikk som blir brukt i de nye «Flå­kly­pa»-fil­me­ne – godt kan være den mest ut­trykk­s­ful­le for­men for film av dem alle. «Lø­ken» har blått hår, er tynn som en pipe­ren­ser og tren­ger bare å lee på et øyen­bryn for at vi skal for­stå hva han fø­ler.

Og «Løve­tann­barn» un­der­vur­de­rer ikke ver­ken sto­re el­ler små. For­tel­lin­gen er en­kel uten å bli ba­nal og alt det von­de ba­lan­se­res med en sub­til form for hu­mor. I det hele tatt: Det er ikke ofte én time og seks mi­nut­ter lan­ge fil­mer opp­le­ves like rike som den­ne.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.