En for­vir­ren­de mor­gen

Faedrelandsvennen - - NÆRT - METTE B. STOVELAND PEN­SJO­NERT DIAKON, KRIS­TIAN­SAND

Joh. 20, 11-18

Det er full for­vir­ring uten­for Jesu grav. Tid­lig om mor­ge­nen etter at sab­ba­ten er over, sam­ti­dig med sol­opp­gan­gen, skjer det. Et jord­skjelv vel­ter vekk stei­nen foran gra­våp­nin­gen, vak­te­ne ser et lyn og sprin­ger vett­skremt fra ste­det. Noen av kvin­ne­ne i om­gangs­kret­sen til Je­sus er på vei med bloms­ter og sal­ve. Men i gra­ven er Je­sus er borte, bare lik­klær­ne lig­ger igjen. Og det sit­ter to skin­nen­de hvi­te eng­ler der. Kvin­ne­ne sprin­ger og gir sine for­vir­ren­de vars­ler til di­sip­le­ne. Så kom­mer noen av dem lø­pen­de for å se, den ene for­te­re enn den and­re - før de også sprin­ger til­ba­ke. Midt i all den­ne tu­mul­ten blir Ma­ria Mag­da­lena stå­en­de uten­for og grå­te. Hun vet ver­ken ut el­ler inn, og det er lett å for­stå hen­ne. Det­te er kom­plett ube­gri­pe­lig for men­nes­ke­lig tan­ke. Da står Je­sus der og snak­ker til hen­ne. Hun kjen­ner ham igjen – og tror det hun ser. Hun er en kvin­ne som han har dre­vet onde ån­der ut av, og hun er den førs­te som får se den opp­stand­ne Je­sus! Den­ne kvin­nen er også den førs­te som får opp­dra­get som se­ne­re ble gitt til alle krist­ne: Gå og for­tell at Je­sus le­ver! og er hos sin Far – den all­mek­ti­ge Gud og vår ska­per.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.