Pro­ble­me­ne vi­ses i gra­fe­ne

Ved Abup har man i fle­re år brukt nett­ba­ser­te spørre­skje­ma før hver be­hand­lings­time i par- og fa­mi­lie­te­ra­pi for å kart­leg­ge ut­ford­rin­ge­ne de mø­ter. Sva­re­ne vi­su­ali­se­res i gra­fer og dia­gram­mer og dan­ner grunn­lag for sam­ta­le­ne.

Faedrelandsvennen - - NYHETER - TEKST: GEIR CHRISTIAN JOHANNESSEN christian.johannessen@fvn.no

– Du kan stu­de­re dia­gram­me­ne som du kan stu­de­re et tre. Man kan se bil­det av hele tre­et, man kan se blade­ne el­ler røt­te­ne. Vi får et data­grunn­lag som gir et sam­men­satt bil­de av per­sonen og det sys­te­met det le­ver i, vi kan se det sto­re bil­det el­ler å gå inn i de­tal­je­ne, sier fors­ker og fa­mi­lie­te­ra­peut Ru­ne Zahl-ol­sen ved Abup (Av­de­ling for barn og un­ges psy­kis­ke helse) hos Sør­lan­det syke­hus.

Verk­tøy­et Zahl-ol­sen snak­ker om er STIC, og er et av fle­re lik­nen­de red­ska­per som i stør­re grad blir brukt i par- og fa­mi­li­te­ra­pi. Ved hjelp av at kli­en­te­ne selv fyl­ler ut spørre­skje­ma om per­sonen og fa­mi­li­en, vil man kun­ne hen­te ut re­le­vant informasjon for be­hand­lin­gen.

– Før de kom­mer til førs­te time har alle i fa­mi­li­en fylt ut en lang rek­ke med spørs­mål. Jeg får dis­se sva­re­ne som gra­fer jeg kan bru­ke som ut­gangs­punkt for sam­ta­len, sier Zahl-ol­sen.

KAN AVDEKKE PRO­BLE­MER

Ca­mil­la Jen­sen Oa­nes, psy­ko­log­spe­sia­list ved fa­mi­lie­en­he­ten ved Abup, for­tel­ler at man­ge kom­mer inn med ge­ne­rel­le ut­ford­rin­ger som for ek­sem­pel dår­lig kom­mu­ni­ka­sjon el­ler at for­hol­det fun­ge­rer dår­lig. Gjen­nom å kart­leg­ge bredt al­le­re­de før førs­te se­sjon, vil man kun­ne se om det er and­re mo­men­ter som er vik­ti­ge å ta tak i.

– Gjen­nom å gå gjen­nom sva­re­ne kan man sor­te­re litt hva som er de kon­kre­te ut­ford­rin­ge­ne, sier Jen­sen Oa­nes.

Sva­re­ne fra un­der­sø­kel­se­ne blir alt­så pre­sen­tert i dia­gram­mer hvor man kan se hvor­dan de uli­ke per­sone­ne har svart in­nen uli­ke em­ner. I se­sjo­nen kan te­ra­peu­ten vise det­te og få dem til å re­flek­te­re rundt for­skjel­le­ne.

TILBAKEMELDINGER

– Vi har fått tilbakemeldinger på at kli­en­ter opp­le­ver at det blir ty­de­li­ge­re hvil­ke ting man må job­be med. Det blir også let­te­re å se ut­vik­lin­gen over tid, sier Zahl-ol­sen.

I en ny bok pre­sen­te­rer blant an­net Zahl-ol­sen og Ca­mil­la Jen­sen Oa­nes er­fa­rin­ger kli­en­ter og te­ra­peu­ter har hatt med å bru­ke verk­tøy­et STIC i par- og fa­mi­lie­te­ra­pi. Gjen­nom et forsk­nings­pro­sjekt star­tet i 2010 har verk­tøy­et blitt ut­prøvd og er­fa­rin­ge­ne eva­lu­ert.

Noe av det sen­tra­le med verk­tøy­et er at man i til­legg til å kart­leg­ge før førs­te be­søk skal sva­re på spørs­mål før hver sam­ling. På den­ne må­ten kan man spo­re ut­vik­lin­gen over tid og gi en til­bake­mel­ding på om be­hand­lin­gen vir­ker.

– Den­ne type kon­ti­nu­er­lig til­bake­mel­ding er en ho­ved­in­ter­es­se in­nen psyko­te­ra­pi nå. Forsk­ning vi­ser at man­ge te­ra­peu­ter an­tar at be­hand­lin­gen vil vir­ke, men i opp til 40 pro­sent av til­fel­le­ne gjør det ikke det. Med dis­se tal­le­ne hå­per man å kun­ne avdekke det og gjø­re end­rin­ger, sier Zahl-ol­sen.

OM­FAT­TEN­DE OPPLEGG

STIC står for Syste­mic The­ra­py In­ventory & Chan­ge, og ble ut­vik­let i Chi­ca­go. Fa­mi­lie­team­et ved Abup har sam­men med Mo­dum bad over­satt sys­te­met og inn­ført det i Nor­ge. 30-40 te­ra­peu­ter har brukt det. Zahl-ol­sen har delt de nors­ke er­fa­rin­ge­ne på kon­fe­ran­ser i Tysk­land og Fin­land og rei­ser snart til Is­land.

Mo­del­len byg­ger på så­kalt sys­tem­te­ori som hand­ler om at man ikke kan se på et men­nes­kes pro­blem som et iso­lert til­fel­le, men må se på hele sys­te­met. Re­la­sjo­ner til fa­mi­li­en, opp­vekst, ar- beids- el­ler skole­si­tua­sjon. I lys av det­te er det svært nyt­tig å ha et stort data­grunn­lag for å kun­ne gå inn i te­ra­pi.

HELE BIL­DET

Det gjør at STIC også er om­fat­ten­de med man­ge spørs­mål. Det kan gjø­re at noen av kli­en­te­ne opp­le­ver det som om­fat­ten­de og tid­kre­ven­de.

– Hvis noen har en dat­ter med ano­rek­si, vil kan­skje for­eld­re­ne sy­nes det er spe­si­elt at de må sva­re på man­ge spørs­mål om egen opp­vekst. Men fra per­spek­ti­vet om at in­di­vi­der må se­es som en del av et sys­tem, kan man fin­ne ut om det kan være re­le­vans el­ler ikke i den en­kel­te sa­ken, sier Zahl-ol­sen.

PO­SI­TI­VE ER­FA­RIN­GER

Ca­mil­la Jen­sen Oa­nes har stu­dert hvil­ke for­vent­nin­ger te­ra­peu­te­ne had­de til verk­tøy­et og hvor­dan de opp­le­ver å bru­ke det. Hun for­kla­rer at det har vært en del skep­sis mot å bru­ke sli­ke verk­tøy i te­ra­pi, men at det er stør­re ak­sept for det i dag.

– Det er en ters­kel for å ta i bruk nye me­to­der, men for dem som har valgt å set­te seg inn i det, har det vært gode tilbakemeldinger. Uli­ke te­ra­peu­ter bru­ker det ulikt, og det vil fun­ge­re for­skjel­lig, sier Jen­sen Oa­nes.

Noen te­ra­peu­ter har også gitt ut­trykk for en skep­sis til at man kun ser på det mål­ba­re, og at man kan glem­me and­re spørs­mål som kan være vik­ti­ge å ta tak i som ek­sis­ten­si­el­le spørs­mål. Man kan også ri­si­ke­re å flyt­te opp­merk­som­he­ten bort fra den vik­ti­ge re­la­sjo­nen mel­lom te­ra­peut og kli­ent.

– Det er vik­tig å hus­ke på at ikke tal­le­ne gir alle sva­re­ne. Men det kan gi godt grunn­lag for sam­ta­le og også for selv­re­flek­sjon, sier Zahl-ol­sen.

FOTO: GEIR CHRISTIAN JOHANNESSEN

Ip­ad blir tatt med inn i sam­ta­le­ne, og dia­gram­me­ne ut­gjør et ut­gangs­punkt for å set­te ord på ut­ford­rin­ger og ulik opp­le­vel­se av si­tua­sjo­nen.

FOTO: RU­NE ZAHL-OL­SEN, ABUP.

Søy­le­ne vi­ser for­eld­re og et barns svar på spørs­mål om selv­bil­de og re­la­sjo­ne­ne i fa­mi­li­en. Rød er mor, blå er far og oran­sje er bar­net.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.