Brev til ly­set (etter en mørke­tid)

Faedrelandsvennen - - MENING -

●● Ly­set som stu­per friskt og tøm­mer seg i ha­vet - ofte usyn­lig like frem­for dine øyne inn­til det gjen­opp­står på tør­re ste­ner, sne­ens duk inn­til det skum­mer i trær­ne. Fol­der fio­len ut. Inn­til det bren­ner din hud – Inn­til det gyn­ger over by­enes ek­sos og bre­enes hav

Ustan­se­lig – fi­rer det ned sine ør­tyn­ne or­gel­piper gjen­nom ver­dens­rom­mets ekko og kas­ter din ut­strak­te tan­ke inn i bren­nen­de se­kun­der

Ustan­se­lig – over deg min venn som fam­ler på jor­den inn­til du er fylt

til bred­den – og ditt øye har nøs­tet opp sin sis­te tråd av sil­ke og ly­set er ikke mer til PER GUNNAR UBERG, Kris­tian­sand

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.