Slip­per trol­le­ne løs

Knapt noe men­nes­ke lu­rer på hvor­dan det er å være i ma­gen på et vrengt dyr. Bort­sett fra To­ri Wrå­nes, da.

Faedrelandsvennen - - FORSIDE - To­ri Wrå­nes

Nå har hun ta­pet­sert et helt mu­se­um med inn­ven­dig pels, og fylt det med lyd og lys og sno­di­ge skulp­tu­rer.

– Jeg øns­ket å ta et hel­het­lig grep i alle rom­me­ne og gi folk en fø­lel­se av å være på sam­me sted, sier To­ri Wrå­nes.

Og det ste­det er alt­så in­ne i ma­gen på et vrengt dyr. For den as­so­sia­sjo­nen har To­ri selv hatt når hun nå har kledd gulv og veg­ger i de ær­ver­di­ge sa­le­ne på Mu­se­et for sam­tids­kunst med et brunt pels­lik­nen­de stoff.

Ly­set pul­se­rer i lam­pe­ne og gjen­nom rom­me­ne strøm­mer su­set av vind. Fan­get opp på Har­dan­ger­vid­da.

– Det er ly­den av vind som har sit­tet fast i pel­sen på dy­ret og blitt med inn. Vi er in­ne, men hø­rer ly­den av ute, sier To­ri som har kab­let én kilo­me­ter høyt­ta­ler­led­nin­ger gjen­nom lo­ka­le­ne for å ska­pe lyd­bil­der i sitt mot­set­nings­fyl­te uni­vers.

– Det er en usyn­lig fugl som flak­ser her også, leg­ger hun til.

SANG FOR PRE­SI­DEN­TEN

«Hot pock­et» he­ter ut­stil­lin­gen som åp­ner tors­dag, og den 39 år gam­le multi­kunst­ne­ren fra Kris­tian­sand har fått æren av å lage den al­ler sis­te mønst­rin­gen i mu­se­et som sten­ger dø­re­ne i høst for se­ne­re å bli inn­lem­met i det nye Na­sjo­nal­mu­se­et på Vest­bane­tom­ta.

At hun også fikk æren av å leg­ge ned grunn­stei­nen for Na­sjo­nal­mu­se­et – og gjor­de det på spek­ta­ku­lært vis – hø­rer til To­ris mile­lan­ge mer­ke­li­ge rulle­blad som strek­ker seg gjen­nom land over hele klo­den.

– Jeg har nett­opp vært i Frank­ri­ke og sun­get på troll­språk for pre­si­den­ten, kan hun for ek­sem­pel si når man tref­fer hen­ne til­fel­dig på ga­ten og spør hva hun dri­ver med.

Troll er vik­tig i To­ris kunst, også i «Hot pock­et» der troll­krop­per duk­ker opp i de un­der­ligs­te po­si­tu­rer på gulv og veg­ger. En to­ho­det pike med et boome­rangsmyk­ke rundt den ene hal­sen og en mik­ro­fon­pe­nis-hale i hen­de­ne er bare et av de man­ge ab­sur­de og tve­ty­di­ge verk:

– Det er lov å ha to tan­ker i ho­det, og det fin­nes fle­re svar enn ett. Vi opp­le­ver alle ver­den for­skjel­lig, sier To­ri – som selv gjer­ne opp­le­ver ver­den hen­gen­de opp ned iført mer­ke­li­ge mas­ker mens hun syn­ger til pub­li­kum grå­ter.

– VI ER ALLE TROLL

– Alle prø­ver å frem­stil­le seg selv på en best mu­lig måte og skju­le de si­de­ne man ikke er så stolt av. Trol­let kom­mer bare ut når det er mørkt. Men vi er alle troll, og det er en fin måte å job­be med iden­ti­tet på, me­ner To­ri.

Midt i mu­se­et snur­rer en tri­bu­ne, og der skal Wrå­nes’ hit­til mest om­fangs­rike verk ha pre­miere: per­for­mancen «Sir­kling» som vi­ses tre da­ger i mai.

I et unikt sam­ar­beid mel­lom Na­sjo­nal­teat­ret og Na­sjo­nal­mu­se­et skal 40 ut­øve­re dan­se et­ter To­ris pipe, noe som blant an­net in­ne­bæ­rer at de kles ut som lod­ne dyr, syn­ger og bæ­rer grå­stein mens de vand­rer i sirk­ler.

– Og pub­li­kum skal sit­te på en sce­ne som snur­rer rundt, som om de er på en rei­se. Fo­kus­punk­tet end­rer seg hele ti­den, og det blir en til­stand, el­ler still­stand, der man kik­ker på en helt an­nen ver­den en sin egen, for­kla­rer To­ri som har gjort tve­ty­dig­het og grense­spren­ging til et vare­mer­ke.

– Man må rik­ke på stan­dar­den, lage mer fri­het. Jeg ten­ker at når vi åp­ner opp, to­le­re­rer vi litt mer av hver­and­re, sier hun.

SENSUR I BARNE­HAGE

Selv fikk hun et uven­tet møte med to­le­ranse­gren­sen i hjem­byen Kris­tian­sand da hun i 2012 la­get skulp­tu­ren «Fan­tasi­hjelm» til Ro­lig­he­den barne­hage.

Det som fore­stil­te en pike med le­ker strøm­men­de ut av ho­det, ble av en­kel­te opp­fat­tet som en per­son med skyte­vå­pen da ver­ket ble plas­sert på barne­ha­gens tak.

Un­der ett år var gått si­den 22. juli-mas­sa­kren, og skyte­vå­pen vil­le in­gen ha as­so­sia­sjo­ner til i det of­fent­li­ge rom. Skulp­tu­ren ble vra­ket – men fikk se­ne­re opp­reis­ning da den ble inn­kjøpt til Sør­lan­dets Kunst­mu­se­um.

Wrå­nes kom­men­ter­te ald­ri stri­den mens den på­gikk, men et hef­tig vi­deo­verk i «Hot Pock­et» vi­ser hva hun fore­tok seg som en re­ak­sjon, i et per­for­mance­stu­dio i Malmø:

– Jeg tok med meg noen ven­ner og gikk løs på rom­met. Kas­tet ma­ling og møb­ler i veg­ge­ne til alt bare let­tet, for­kla­rer hun og vi­ser vi­deo­en som med all mu­lig ty­de­lig­het de­mon­stre­rer kaos­kref­te­ne hun slapp løs i per­for­mancen «Your next va­ca­tion is cal­ling».

Der ble også troll­språ­ket til, en måte å få sagt og sun­get det man har på hjer­tet uten å bru­ke de­fi­ner­te ord.

– Det var dei­lig å job­be med anti­sen­sur et­ter sen­su­ren. En fy­sisk re­ak­sjon for å slip­pe å ten­ke, en men­tal fe­rie, me­ner hun.

VERK FOR KOR OG KYR

Fe­rie er det el­lers yt­terst lite av i li­vet til To­ri Wrå­nes som er etter­spurt og etter­trak­tet på fle­re

kon­ti­nen­ter. Det nes­te halve året ven­ter solo­ut­stil­ling i Kø­ben­havn, bien­na­le i Ni­ge­ria, fes­ti­val i Co­lom­bia og en svipp inn­om Kris­tian­sand Kunst­hall før hun lan­der noen må­ne­der i Stockholm for å job­be på gjeste­ate­li­er.

Fore­spørs­le­ne er så man­ge at hun ofte må tak­ke nei:

– Jeg kla­rer ikke gjø­re noe halv­veis, sier To­ri mens en vi­deo fra per­for­mancen «Track of Horns» rul­ler på veg­gen bak, og un­der­stre­ker sann­he­ten i ut­sag­net.

Et heis­an­legg i de ita­li­ens­ke al­pe­ne er for­vand­let til et mo­bilt lyd­an­legg der pub­li­kum og mu­si­ke­re sve­ver opp og ned over tre­top­pe­ne. I et skog­holt spil­les det på alpe­horn, To­ri-trol­let hen­ger i en gran og un­der hei­sen syn­ger et kor.

– En slags lyd­løy­pe, sier To­ri.

Men med­vir­ken­de er også en flokk kyr som bei­ter med tolv­tone­stem­te bjel­ler rundt hal­sen:

– Et ukon­trol­lert­bart ele­ment, for­kla­rer kunst­ne­ren - som stort sett sy­nes å ha stål­kon­troll på sine spek­ta­ku­læ­re stunts.

DUETT MED KRANFØRER

Ek­sem­pel­vis fikk hun både bå­ter og an­leggs­kra­ner med på la­get da hun for ett år si­den ble bedt om å gjø­re et musikalsk inn­slag ved ned­leg­gel­sen av grunn­stei­nen for det nye Na­sjo­nal­mu­se­et.

Det re­sul­ter­te i en se­an­se der To­ri fikk stei­nen lagt i en rygg­sekk av dron­ning Son­ja og kron­prin­ses­se Met­te-ma­rit, og der­et­ter lot seg hei­se opp av en kran og svev­de over bygge­tom­ta mens hun sang.

– I det jeg let­tet be­gyn­te råd­hus- klok­ke­ne å spil­le, og så la­get jeg en duett med kran­fø­re­ren der jeg teg­net en kon­tur av det nye byg­get med stem­men. Og da jeg lan­det be­gyn­te alle bå­te­ne på hav­na å tute. I sis­te li­ten fikk vi med en cruise­skip også. Det er jeg vel­dig for­nøyd med, smi­ler To­ri.

Nå rek­ker hun knapt å lan­de i sin egen ut­stil­ling før hun må let­te igjen og fly til Pa­ris der hun al­le­re­de fre­dag har per­for­mance i Pa­lais de Tokyo. Og pla­nen er klar:

– Jeg skal ta over høyt­ta­ler­an­leg­get og trol­li­fi­se­re hele mu­se­et!

FOTO: SIV DOLMEN

«When My Bo­nes Melted I Could No Lon­ger See The Dif­fe­ren­ce Betwe­en Right and Wrong» he­ter det­te ver­ket.

FOTO: SIV DOLMEN

To­ri Wrå­nes fra Kris­tian­sand hol­der sin førs­te sto­re se­pa­rat­ut­stil­ling i Nor­ge, og får æren av å lage den al­ler sis­te ut­stil­lin­gen i de gam­le lo­ka­le­ne til Mu­se­et for sam­tids­kunst i Oslo. I «Hot pock­et» tar hun oss med inn i en mys­tisk ver­den, der skulp­tu­ren «Trave­ler» bare er én av man­ge mot­set­nings­fyl­te ve­se­ner.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.