Sla­get som end­ret alt

Tor Ed­win Jor­dal fikk hjerne­blød­ning som 31-åring. Det kun­ne kos­tet ham li­vet.

Faedrelandsvennen - - FORSIDE - TEKST: LENA RUSTAN FIDJESTAD lena@krs­by.no -

-Jeg ten­ker på det, at jeg had­de vært død i dag, om jeg ikke klar­te å kom­me meg ut av so­fa­en, for­tel­ler Tor Ed­win Jor­dal (37).

Han snak­ker om vår­en for seks år si­den, da han fikk hjerne­blød­ning som 31-åring. Klok­ka var rundt 16. Tor Ed­win lå i so­fa­en på rom­met sitt i kol­lek­ti­vet for å se en se­rie, før han skul­le på jobb på Coop Prix.

– Pl­ut­se­lig fikk jeg in­tens hode­pine, og ble borte et øyeblikk. Da jeg kom til meg selv igjen, kun­ne jeg ikke se på ven­st­re øye. Hal­ve krop­pen var lam, be­skri­ver Tor Ed­win.

Sen­tra­len for­sto ham ikke

Han skjøn­te noe var al­vor­lig galt, og ring- te 113. Si­den hjerne­slag på­vir­ker tale­ev­nen, klar­te ikke sen­tra­len å for­stå hva han sa.

– Med lam­mel­se­ne ble det en ut­ford­ring å kom­me seg ut av so­fa­en. Til slutt fikk jeg ka­vet meg ned på gol­vet og krøp til nabo­rom­met.

Hel­dig­vis var en av per­sone­ne i kol­lek­ti­vet hjem­me, og kun­ne kom­mu­ni­se­re med alarm­sen­tra­len. Der­fra ble det en kort pro­sess før Tor Ed­win be­fant seg på Sørlandet syke­hus. CT ble tatt. Hjerne­blød­ning ble kon­sta­tert, og he­li­kop­ter re­kvi­rert.

Sam­me kveld ble Tor Ed­win lagt på ope­ra­sjons­bor­det ved Riks­hos­pi­ta­let.

500 hjerne­slag år­lig i ag­der

År­lig re­gist­re­res det rundt 500 hjerne­slag i Ag­der. Mel­lom 10 og 15 av dis­se pa­si­en­te­ne er un­der 40 år. Na­sjo­nalt ram­mes om­trent 12.000 men­nes­ker av hjerne­slag i året, iføl­ge tall fra Norsk hjerne­slags­re­gis­ter.

Hjerne­slag er den tred­je hyp­pigs­te år­sak til død i Nor­ge, og den hyp­pigs­te årsaken til al­vor­lig funk­sjons­hem­ning og lang­va­rig in­sti­tu­sjons­om­sorg.

I dis­se da­ger ar­bei­der Helse­di­rek­to­ra­tet med et pakke­for­løp for hjerne­slag, et stan­dard pa­si­ent­for­løp som be­skri­ver or­ga­ni­se­ring av ut­red­ning og be­hand­ling, kom­mu­ni­ka­sjon med pa­si­ent og på­rø­ren­de, samt an­svars­plas­se­ring og kon­kre­te for­løps­ti­der. Sam­ti­dig skal et in­di­vi­du­elt løp for hver en­kelt pa­si­ent til­rette­leg­ges.

Det er etter mo­dell av pakke­for­løp for kreft­om­rå­det, og skal im­ple­men­te­res i lø­pet av 2017.

– For­må­let med pakke­for­løp er at pa­si­en­ter skal opp­le­ve et godt or­ga­ni­sert, hel- het­lig og for­ut­sig­bart for­løp uten unød­ven­dig ikke-medi­sinsk be­grun­net for­sin­kel­se i ut­red­ning, dia­gnos­tikk, be­hand­ling og re­ha­bi­li­te­ring, be­skri­ver Bjør­nar Alex­an­der An­dre­as­sen i Helse­di­rek­to­ra­tet.

Øk­ning i hjerne­slag blant yng­re

Gjen­nom­snitts­al­de­ren for hjerne­slag i Nor­ge er 75 år for menn, og 78 år for kvinner, men til­fel­le­ne av hjerne­slag blant yng­re per­soner øker.

En Lan­cet-ana­ly­se fra 2013, vis­te at an­tall slag­til­fel­ler i al­ders­grup­pa 20-64 år har økt med 25 pro­sent på ver­dens­ba­sis, si­den be­gyn­nel­sen av 1990-tal­let.

– Tal­le­ne om­fat­ter i førs­te om­gang vel­stå­en­de land, in­klu­dert Nor­ge. Vi tror ho­ved­år­sa­ken er øk­nin­gen av dia­be­tes og fed­me. Hvis in­gen pre­ven­ti­ve stra­te­gi­er

Da jeg kom til meg selv igjen, kun­ne jeg ikke se på ven­st­re øye. Hal­ve krop­pen var lam.

snar­lig inn­fø­res, vil tal­le­ne utvil­somt øke i fram­ti­da, sier pro­fes­sor ved Na­tio­nal Insti­tute for Stro­ke & Applied Neuro­scien­ces i New Zea­land, Vale­ry Fei­gin, som er en av per­sone­ne bak ana­ly­sen.

En Me­ta-ana­ly­se pub­li­sert i «Jour­nal of the Ame­ri­can He­art As­socia­tion» i fjor, hev­der også at det er «sto­re meng­der be­vis for at slag er i øk­ning blant unge voks­ne» glo­balt sett.

MENN HAR HØY­ERE RISIKO FOR SLAG

El­li­siv Mat­hie­sen ved Uni­ver­si­te­tet i Tromsø fors­ker på hjerne­slag i Nor­ge. Hun for­tel­ler at til tross for at an­de­len slag­ram­me­de blant eld­re og mid­del­ald­ren­de er i klar ned­gang, ser man en svak øk­ning blant kvinner un­der 50 år.

– Det er vans­ke­lig å si hvor­for det går opp. For menn i sam­me al­ders­grup­pe fant vi in­gen sik­ker øk­ning, men det var i hvert fall in­gen ned­gang, sier Mat­hie­sen.

Ge­ne­relt har menn høy­ere risiko for å få slag. Det kan blant an­net skyl­des høy­ere an­del røy­ke­re, høy­ere blod­trykk- og ko­les­te­rol­nivå, me­ner Mat­hie­sen.

– Høyt blod­trykk er den vik­tigs­te ri­siko­fak­to­ren for hjerne­slag. I til­legg spil­ler fak­to­rer som ko­les­te­rol, røy­king og dia­be­tes inn. En stu­die pe­ker på psyko­so­si­alt stress som risiko, mens and­re stu­di­er ikke har fun­net slik sam­men­heng, for­tel­ler hun.

FIKK DEN MEST ALVORLIGE TYPEN

Rundt 85 pro­sent av hjerne­sla­ge­ne i Nor­ge skyl­des blod­propp, som er til­stop­ping av en åre i hjer­nen, 10 pro­sent er for­år­sa­ket av hjerne­blød­ning, som kom­mer av at et lite kar i hjer­nen bris­ter, mens 5 pro­sent får hjerne­hinne­blød­ning.

Sist­nevn­te, som Tor Ed­win opp­lev­de, er den mest alvorlige av de tre ty­pe­ne, og skyl­des of­test at en ut­pos­ning på en åre sprek­ker. Den­ne grup­pa re­gist­re­res rik­tig­nok ikke i Norsk hjerne­slags­re­gis­ter, etter­som de ikke be­hand­les i sla­gen­he­ten i akutt­fa­sen.

– Per­son­lig me­ner jeg at også dis­se bør re­gist­re­res i Norsk hjerne­slag­re­gis­ter for at vi skal få bed­re over­sikt også over den­ne al­vor­ligs­te grup­pa, sier over­lege ved Sørlandet syke­hus, Arn­stein Tvei­ten.

Han for­tel­ler at pa­si­en­ter med hjerne­blød­ning har gjen­nom­gå­en­de mer al­vor­lig pro­gno­se, med 30–40 pro­sent dø­de­lig­het i akutt­fa­sen, mot 10-15 pro­sent ved blod­propp.

– Blod­propp kan be­hand­les akutt med blod­propp­lø­sen­de medi­ka­ment. Sto­re prop­per kan hen­tes ut med ka­te­ter – beg­ge de­ler for­ut­satt at du kom­mer tid­lig til be­hand­ling. For hjerne­blød­ning fin­nes det per i dag in­gen like ef­fek­tiv akutt­be­hand­ling.

Når blod­for­sy­nin­gen til en del av hjer­nen blir borte, fø­rer det til at en del av hjer­nen dør og om­dan­nes til arr­vev. Jo for­te­re man kom­mer til be­hand­ling, jo mer vev kan red­des og føl­ge­ne av hjerne­sla­get be­gren­ses.

– Grovt sett kan 50 pro­sent av pa­si­en­te­ne som over­le­ver be­hand­ling dra rett hjem, 25 pro­sent hen­vi­ses til re­ha­bi­li­te­ring, mens 25 pro­sent hav­ner på syke­hjem, sier Tvei­ten.

MÅT­TE LÆRE å Gå På NYTT

Like etter hjerne­sla­get måt­te Tor Ed­win lære å gå på nytt. Han fikk fy­sio­te­ra­pi på Riks­hos­pi­ta­let og til­brak­te en uke ved nev­ro­lo­gisk av­de­ling på Sørlandet syke­hus, før vei­en gikk vi­de­re til re­ha­bi­li­te­ring på Kongs­gård.

– I star­ten tenk­te jeg at jeg kom til å være lam i krop­pen for res­ten av li­vet. Hel­dig­vis ga opp­tre­nin­gen raskt re­sul­ta­ter, og jeg ble skre­vet ut for­te­re enn først an­tatt, for­tel­ler han.

Sørlandet syke­hus sin av­de­ling for re­ha­bi­li­te­ring på Kongs­gård, har et tverr­fag­lig team som job­ber med pa­si­en­ter etter slag.

– I sam­ar­beid med pa­si­en­te­ne la­ger vi en re­ha­bi­li­te­rings­plan. Vi job­ber med lam­mel­ser, språk- og tale­øvel­ser, samt ori­en­te­rings­ev­ner. Må­let er å fun­ge­re i van­li­ge hver­dags­li­ge ak­ti­vi­te­ter, sier over­lege ved Av­de­ling for fy­si­kalsk medi­sin og re­ha­bi­li­te­ring på Kongs­gård, Arild Kjetså.

– MAN­GE BLIR ALD­RI HELT FRISKE

Hjerne­slag­pa­si­en­ter er iføl­ge ham en grup­pe det to­talt sett går gans­ke bra med, si­den det er man­ge let­te­re hjerne­slag.

– Selv av dem med størst funk­sjons­svikt vil man­ge få et bed­re liv med tre­ning. Li­ke­vel blir man­ge ald­ri helt friske. Noen vil kun­ne ha ved­va­ren­de gang-, tale- og ori­en­te­rings­pro­ble­mer. Da kre­ver det til­rette­leg­ging fra om­gi­vel­se­ne, for­tel­ler Kjetså.

Han sier at om­lag halv­par­ten av dem som er i jobb før hjerne­slag kom­mer til­ba­ke til ar­beids­li­vet igjen. Pa­si­en­te­ne har of­te også fle­re ut­ford­rin­ger, hvor­av man­ge av dem er usyn­li­ge. De kan være vans­ke­li­ge å opp­fat­te for om­gi­vel­se­ne.

– Of­te be­teg­nes dis­se som kog­ni­tiv svikt. Det kan være ev­nen til kon­sen­tra­sjon, dår­lig hu­kom­mel­se, pro­ble­mer med plan­leg­ging og så vi­de­re. Pa­si­en­te­ne kan også ha per­son­lig­hets­mes­si­ge for­and­rin­ger, be­skri­ver av­de­lings­sjef An­ne Kari Tho­mas­sen.

AR­BEI­DER MED TIL­RETTE­LEG­GING

Tor Ed­win står og ryd­der i vare­hyl­le­ne på Coop Prix på Gimlevang. Her ar­bei­der han nå 70 pro­sent, med til­rette­leg­ging. Han var til­ba­ke i jobb fire må­ne­der etter sla­get.

– Jeg tok det for­sik­tig i star­ten, si­den jeg måt­te tre­ne meg opp igjen. Blant an­net ble jeg fort tung i ho­det. Det var slit­somt med støy, og vans­ke­lig å fo­ku­se­re.

Han kjen­ner frem­de­les sym­pto­me­ne når det blir mye for krop­pen. Da blir han ir­ri­ta­bel el­ler fra­væ­ren­de, og tren­ger pau­se. I til­legg har han Talassemi, en kro­nisk syk­dom som for­ster­ker pla­ge­ne.

– Jeg har ikke sam­me ka­pa­si­tet som før, og vil mer enn jeg kla­rer å pres­te­re. Krop­pen sier stopp, for­kla­rer 37-årin­gen.

Hans ar­beids­gi­ver, At­le Lund, fikk in­gen in­for­ma­sjon om hvor­dan hjerne­sla­get kun­ne på­vir­ke hans an­satt, an­net enn fra Tor Ed­win selv.

– Jeg sav­net mer in­for­ma­sjon. Det var vans­ke­lig å vite kon­kret hva jeg skul­le gjø­re. Jeg prø­ver å be­gren­se ham. Tor Ed­win er en per­son som vil mye, og fort glem­mer seg selv, sier Lund.

– UNGE HAR STØR­RE UT­FORD­RIN­GER

20 pro­sent av de slag­ram­me­de er i yr­kes­ak­tiv al­der, iføl­ge LHL Hjerne­slag.

Ul­rike Waje-an­dre­as­sen er over­lege ved Nev­ro­lo­gisk av­de­ling, Hauke­land uni­ver­si­tets­syke­hus og pro­fes­sor i nev­ro­lo­gi ved Uni­ver­si­te­tet i Ber­gen. Hun har i fle­re år fors­ket på hjerne­slag hos per­soner un­der 60 år.

– Er­fa­rin­ger vi­ser at unge pa­si­en­ter har stør­re ut­ford­rin­ger enn eld­re. De skal til­ba­ke til en an­nen hver­dag, hvor de ikke er like sik­ret øko­no­misk som dem som al­le­re- de har av­slut­tet sitt yr­kes­liv. Man­ge opp­le­ver ar­beids­da­ge­ne som lan­ge, og ar­bei­det vir­ker vans­ke­li­ge­re enn før ska­den. Noen har også fa­mi­lie å ta seg av, sier Waje-an­dre­as­sen.

Hun for­tel­ler at angst og de­pre­sjon sær­lig fore­kom­mer i den­ne grup­pa, og at det må ret­tes mer opp­merk­som­het mot unge slag­pa­si­en­ter. Hun me­ner det bør fors­kes mer på slag blant unge, og at det er be­hov for et stør­re in­ter­na­sjo­nalt sam­ar­beid.

– Det er sto­re mang­ler i til­bu­det. Ikke alle mø­ter forståelse når de stre­ver i møte med hver­da­gen. Her er det vik­tig å øke kunn­skap i for­hold til helse­ve­sen, ar­beids­gi­ve­re og fa­mi­lie, ar­gu­men­te­rer Waje-an­dre­as­sen.

PLANER LAGT På IS

Før hjerne­sla­get had­de Tor Ed­win drøm­mer og planer for hvor­dan li­vet skul­le bli. Blant an­net var øns­ket å ta ut­dan­ning.

– Etter hjerne­blød­nin­gen er jeg usik­ker på om jeg vil kla­re det, på grunn av kon­sen­tra­sjons­pro­ble­mer. Jeg tror hel­ler ikke ut­ford­rin­ge­ne mine er guns­ti­ge for Cv-en, og at en po­ten­si­ell ar­beids­gi­ver vil ten­ke seg om to gan­ger, sier han.

Jeg tok det for­sik­tig i star­ten, si­den jeg måt­te tre­ne meg opp igjen. Blant an­net ble jeg fort tung i ho­det. Det var slit­somt med støy, og vans­ke­lig å fo­ku­se­re.

TOR ED­WIN JOR­DAL, slag­ram­met

FOTO: PRI­VAT

Tor Ed­win etter hjerne­sla­get i 2011.

FOTO: LENA RUSTAN FIDJESTAD

Tor Ed­win Jor­dal ar­bei­der nå 70 pro­sent stil­ling på Coop Prix på Gimlevang. – Jeg har ikke sam­me ka­pa­si­tet som før, og vil mer enn jeg kla­rer å pres­te­re. Krop­pen sier stopp, sier 37-årin­gen.

FOTO: LENA RUSTAN FIDJESTAD

Fra ven­st­re: Av­de­lings­le­der An­ne Kari Tho­mas­sen, ko­or­di­na­tor og syke­plei­er Sind­re Ste­en og over­lege Arild Kjetså ved Av­de­ling for fy­si­kalsk medi­sin og re­ha­bi­li­te­ring på Kongs­gård.

FOTO: LENA RUSTAN FIDJESTAD

Tor Ed­win Jor­dal har fort­satt usyn­li­ge pla­ger, seks år etter hjerne­sla­get.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.