Nor­ge er en di­gi­tal sin­ke

Nor­ge har en ut­talt am­bi­sjon om å lig­ge i front in­ter­na­sjo­nalt når det gjel­der di­gi­ta­li­se­ring av of­fent­lig sek­tor. Ut­vik­lin­gen av en di­gi­tal for­valt­ning går li­ke­vel sak­te.

Faedrelandsvennen - - MENING - PETER ANDRÉ BUSCH, sti­pen­diat, Uni­ver­si­te­tet i Ag­der

Idag fin­nes det tek­no­lo­gi som kan mo­der­ni­se­re for­valt­nin­gen, og inn­byg­ge­re og næ­rings­liv er kla­re til å ta i bruk dis­se løs­nin­ge­ne. Inn­ar­bei­de­de ru­ti­ner hos etab­ler­te of­fent­li­ge virk­som­he­ter har deri­mot vist seg vans­ke­lig å end­re. En ung na­sjon som Est­land har for ek­sem­pel til­pas­set seg den nye di­gi­ta­le hver­da­gen ras­ke­re enn Nor­ge. Når sto­re de­ler av of­fent­li­ge virk­som­he­ter ikke mak­ter å for­nye sine tje­nes­ter er det pro­ble­ma­tisk med tan­ke på de enor­me Ikt-in­ves­te­rin­ge­ne som gjø­res. I 2014 ble det an­slått at of­fent­lig sek­tor bruk­te 16,6 mrd. kro­ner på inn­kjøp av IKT.

I of­fent­lig sek­tor har lov­or­de­ne om bru­ken av IKT, og spe­si­elt In­ter­nett, vært man­ge. De førs­te spå­dom­me­ne vars­let et pa­ra­digme­skif­te hvor IKT vil­le føre til at det of­fent­li­ge kun­ne ut­fø­re mer ar­beid på kor­te­re tid, le­ve­re tje­nes­ter av høy­ere kva­li­tet og for­enk­le kom­mu­ni­ka­sjo­nen mel­lom of­fent­lig sek­tor og inn­byg­ge­re og næ­rings­liv. Få be­ty­de­li­ge end­rin­ger kan imid­ler­tid ob­ser­ve­res. Iste­den­for et pa­ra­digme­skif­te er vi vit­ne til at sto­re de­ler av of­fent­lig sek­tor ar­bei­der på sam­me måte som før.

Fle­re un­der­sø­kel­ser be­kref­ter at pa­ra­digme­skif­tet er et godt styk­ke unna. Ssb-un­der­sø­kel­sen Bruk av IKT i sta­ten fra 2015 vis­te at en tredje­del av stat­li­ge virk­som­he­ter ikke til­byr noen di­gi­ta­le tje­nes­ter. Di­fi kon­klu­de­rer i un­der­sø­kel­sen Kva­li­tet på nett 2016 at få stat­li­ge virk­som­he­ter be­nyt­tet IKT for ny­ska­pen­de tje­nes­ter. Og Riks­re­vi­sjo­nens un­der­sø­kel­se fra 2016 vis­te at kom­mu­ne­ne i li­ten grad har di­gi­ta­li­sert sine tje­nes­ter. Spe­si­elt små kom­mu­ner kom­mer dår­lig ut. e fles­te di­gi­ta­li­se­rings­pro­sjek­ter drei­er seg om bruk av nett­si­der. Sli­ke ini­tia­tiv har blant an­net gitt enk­le­re til­gang til in­for­ma­sjon og fle­re di­gi­ta­li­ser­te skje­ma­er. I noen til­fel­ler er både bru­ke­re og of­fent­li­ge virk­som­he­ter for­nøy­de med enk­le di­gi­ta­le tje­nes­ter. I and­re til­fel­ler er ut­ford­rin­ge­ne stør­re. Det er for ek­sem­pel man­ge skje­ma­er som kun er til­gjen­ge­li­ge i pdf-for­mat og som til slutt blir skre­vet ut i pa­pir­form en­ten av bru­ker­ne selv el­ler av en of­fent­lig virk­som­het. En bed­re bruk av IKT kan for ek­sem­pel være å ko­or­di­ne­re in­for­ma­sjon mel­lom of­fent­li­ge virk­som­he­ter slik at an­sat­te slip­per å bru­ke mye res­sur­ser på å inn­hen­te eks­tra in­for­ma­sjon om en sak i til­legg til at data­kva­li­te­ten blir bed­re.

Bil­det er imid­ler­tid ikke hel-

Dsvart. Skatte­eta­ten er ett av flagg­ski­pe­ne in­nen­for bruk av IKT i of­fent­lig sek­tor i Nor­ge. De har lyk­tes med å gjø­re det let­te­re for inn­byg­ge­re og næ­rings­liv å rap­por­te­re sine inn­tek­ter og øko­no­mis­ke for­de­ler slik at det blir fær­re som unn­drar seg rett­mes­sig skatt. Auto­ma­ti­se­ring av ar­beids­pro­ses­ser gjør at med­ar­bei­de­re ar­bei­der med and­re opp­ga­ver enn før. Iste­den­for å be­hand­le hver en­kelt selv­an­gi­vel­se ma­nu­elt får de nå fri­gjort tid til å yte di­rekte­hjelp til inn­byg­ger­ne, og ar­bei­de med blant an­net økt kon­troll av be­drif­ter som er mis­tenkt for skatte­unn­dra­gel­se. Gjen­nom den­ne om­prio­ri­te­rin­gen ut­fø­rer de sitt sam­funns­opp­drag på en bed­re måte.

Et an­net ek­sem­pel er Låne­kas­sen som har re­du­sert be­hand­lings­ti­den på søk­na­der kraf­tig de sis­te 10-20 åre­ne, til gle­de for de man­ge stu­den­ter som øns­ker høy­ere ut­dan­ning. va er det som kjenne­teg­ner of­fent­li­ge virk­som­he­ter som kla­rer å ut­nyt­te IKT for å gi bed­re tje­nes­ter? De har kvit­tet seg med gam­le og ut­da­ter­te sys­te­mer som la be­grens­nin­ger på dem.

De har ut­vik­let nye ar­beids­pro­ses­ser el­ler end­ret ek­sis­te­ren­de ar­beids­pro­ses­ser. Mu­lig­he­te­ne IKT ska­per, blir ikke fær­re i frem­ti­den. Kuns­tig in­tel­li­gens er ett ek­sem­pel på tek­no­lo­gi som kan kom­me til å ska­pe sto­re om­velt­nin­ger i sam­fun­net.

Of­fent­li­ge virk­som­he­ter som er gode på di­gi­ta­li­se­ring har le­de­re som er be­viss­te på vik­tig­he­ten av nye, di­gi­ta­le tje­nes­ter slik at de imøte­kom­mer de be­hov og for­vent­nin­ger som inn­byg­ge­re og næ­rings­liv har. Forsk­ning har vist at støt­te fra topp­le­del­se er av­gjø­ren­de der­som man skal lyk­kes

Hmed Ikt-in­ves­te­rin­ger.

Et an­net kjenne­tegn ved dem er at de sam­ord­ner seg slik at bru­ker­ne ikke be­hø­ver å opp­gi sam­me in­for­ma­sjon fle­re ste­der. Det gjør det både enk­le­re for bru­ker­ne og bi­drar sam­ti­dig til økt data­kva­li­tet.

Yt­ter­li­ge­re et kjenne­tegn er til­pas­ning til den økte bru­ken av hånd­hold­te en­he­ter slik som mo­bil­te­le­fo­ner og nett­brett. di­gi­ta­li­se­re of­fent­lig sek­tor er in­gen lett opp­ga­ve, men nød­ven­dig om vi skal være i stand til å hev­de oss in­ter­na­sjo­nalt og adres­se­re øken­de for­vent­nin­ger fra inn­byg­ge­re og næ­rings­liv. Pro­ble­met er ikke tek­no­lo­gi­en. Tvert imot. Den gir al­le­re­de i dag sto­re mu­lig­he­ter for in­no­va­ti­ve løs­nin­ger til gle­de for inn­byg­ge­re og næ­rings­liv. Nor­ge kan der­med po­si­sjo­ne­re seg i front in­ter­na­sjo­nalt i ut­vik­lin­gen av en di­gi­tal for­valt­ning. Pro­ble­met er at of­fent­lig sek­tor i li­ten grad gri­per mu­lig­he­te­ne som fin­nes.

Pro­ble­met er at of­fent­lig sek­tor i li­ten grad gri­per mu­lig­he­te­ne som fin­nes.

Å

ILLUSTRASJONSFOTO: NTB SCANPIX

Skatte­eta­ten er ett av flagg­ski­pe­ne in­nen­for bruk av IKT i of­fent­lig sek­tor i Nor­ge, skri­ver ar­tik­kel­for­fat­te­ren.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.