La ul­ven leve!

Faedrelandsvennen - - KULTUR - ROY SØBSTAD

ELEKTRONIKA/ROCK Ul­ver

(Hou­se of Myt­ho­lo­gy/ Bor­der Mu­sic)

Ikke spil­ler de pop og ikke spil­ler de rock. Mer hek­ten­de har li­ke­vel Ul­ver ald­ri vært.

Det enes­te for­ut­sig­ba­re med Ul­ver er at de er 100 pro­sent ufor­ut­sig­ba­re. Lil­le­ham­mer­ban­det har de sis­te åre­ne blant an­net gitt ut et film­sound­track, et sam­ar­beid med Tromsø kam­mer­or­kes­ter, et im­pro­vi­sert in­stru­men­tal­al­bum og en sam­ling psy­ke­de­lis­ke 1960-tall­scove­re. Ja, også må vi ikke glem­me at de en gang i ti­den var et black me­tal-band.

«The Assas­si­na­tion of Ju­li­us Ca­esar» har Ul­ver selv kalt for sitt pop­al­bum. Dem om det. San­ger som med størs­te selv­føl­ge­lig­het trek­ker pa­ral­lel­ler mel­lom prin­ses­se Dia­nas død og kei­ser Neros for­føl­gel­se av krist­ne, åp­nings­lå­ten «Ne­mo­ra­lia» her for ek­sem­pel, har fint lite å gjø­re med sånt fleste­par­ten av oss for­bin­der med po­pu­lær­mu­sikk.

Når dét er sagt: Mer iøre­fal­len­de har Ul­ver ald­ri vært.

Nevn­te «Ne­mo­ra­lia» er et vid­un­der­lig me­lo­diøst styk­ke mu­sikk. «Rol­ling Stone» er ba­sert på en used­van­lig hek­ten­de gro­ove. Og «So Falls the World» tar fak­tisk av og blir dans­bar helt mot slut­ten. I all sin dunk­le, elek­tro­nis­ke prakt er «The Assas­si­na­tion of Ju­li­us Ca­esar» dess­uten det mest vel­pro­du­ser­te al­bu­met si­den De­pec­he Mo­des sis­te.

Jeg for min del har ald­ri likt Ul­ver bed­re.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.