Bar­na for­ven­tet mer gjen­kjen­nel­se

Dyre­par­kens merke­va­rer som Hakke­bakke­sko­gen, Kar­de­mom­me by og Sa­bel­tann fikk for li­ten plass i den­ne kon­ser­ten.

Faedrelandsvennen - - KULTUR - EMIL OT­TO SYVERTSEN

ten hos fem­årin­gen. Han had­de lite sans for ut­dra­get fra Beet­ho­vens Pasto­rale­sym­fo­ni, og han så in­gen sva­ne un­der Saint-saëns tone­dikt Sva­nen, enda så ny­de­lig det var spilt av Ari­el de Wolf og or­kes­te­ret.

På sam­me vis som jeg noen gan­ger har opp­levd i po­pu­læ­re kon­ser­ter, for ek­sem­pel Nytt­års­kon­ser­ten, så hvi­ler der en trang til å opp­dra publikum ved sli­ke an­led­nin­ger. Visst skal man spil­le mye po­pu­lært og iøre­fal­len­de. Men så skal man også gi publikum noe å vokse på, noe å strek­ke seg et­ter. Jeg syns man skal våge å ta sam­men­hen­gen helt ut. Når Dyre­par­ken og KSO in­vi­te­rer barn i alle al­de­re til en ti­mes kon­sert, bur­de i alle fall de mins­te fått mye mer av det de for­ven­tet.

Og de bur­de fått mye mer å syn­ge med på. Hel­dig­vis fikk de be­ve­ge seg litt un­der Ape­katt­san­gen fra Jun­gel­bo­ken. Og de fikk le litt av Klov­nen Bon­bon. Men selv et så stort og gam­melt barn som jeg, skul­le likt å høre Sa­bel­tanns Hiv-o-hoi-sang for fullt sym­foni­or­kes­ter. Det had­de gitt sus i ser­ken, ten­ker jeg.

Dyre­park­san­gen med Aman­da Klip­pen og Es­pen Gar­riot ble sti­lig frem­ført, men ak­ku­rat det num­me­ret sma­ker litt for mye av re­kla­me-sang. Dyre­par­ken tren­ger vel ik­ke mar­keds­fø­ring i en kon­tekst der de er med-ar­ran­gø­rer med sym­foni­or­kes­te­ret?

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.