Menn om menn

Det er så visst in­ter­es­sant å lese om se­tes­dø­le­nes liv før i tida. Bare så synd at alle kvin­ne­ne er gjemt bort.

Faedrelandsvennen - - KULTUR - VALERIE KUBENS

Se­tes­dal og se­tes­dø­lar, Års­skrift 2017

And­res Hel­le (red) Se­tes­dal So­ge­lag

Det er vel unn­gåe­lig når his­to­rie skal skri­ves at den hand­ler om menn, men det er litt trist at kvin­ne­ne ikke får noen plass. Slik er det også i det­te tred­je års­skrif­tet som ut­gis av Se­tes­dal So­ge­lag, som li­ke­vel er in­ter­es­sant.

Særlig les­ver­dig er ar­tik­le­ne som har en lit­te­rær ner­ve, der for­fat­te­ren har hatt noe på hjer­tet å for­mid­le. Ar­tik­ke­len om stak­kars Ke­til Rygne­stad (1870-1941) er gri­pen­de, og bil­det som ska­pes av den sann­syn­lig­vis psy­ko­tis­ke 70-årin­gen som står og kau­ker uten­for rekk­ver­ket på Hal­lands­brua er sterkt.

Ar­tik­ke­len er ek­sem­pel på at his­to­risk stoff blir mest in­ter­es­sant når det gjø­res all­ment og vi­ser ge­ne­rel­le trekk i tida, frem­for bare å for­tel­le om en en­kelt­per­son. Den­ne set­ter Rygne­stad midt i val­ge­ne vall­dø­le­ne måt­te gjø­re da na­sjo­nal­so­sia­lis­men gjor­de sitt inn­tog i Nor­ge mot slut­ten av 30-åre­ne. Og te­sen om at folk flok­ket seg til NS i Se­tes­dal blir her be­ty­de­lig mo­de­rert og til dels av­san­net.

En svak­het ved skrif­tet er at re­dak­tø­ren har «glemt» at det også skal kun­ne le­ses av folk uten­for Se­tes­da­len, folk som ikke vet hvor de en­kel­te byg­de­ne som navn­gis be­fin­ner seg. Man kan hel­ler ikke ta for gitt at le­ser­ne vet hva «grå­menn» er for noe. Beg­ge dis­se for­hol­de­ne kun­ne en­kelt vært for­klart i en bi­set­ning for oss uten­for­stå­en­de.

Best vir­ker teks­te­ne når de går helt kropps­lig nær men­nes­ke­ne, og ek­sem­pel­vis for­tel­ler hvor såre mage­musk­le­ne ble av å kut­te gress med ljå. El­ler når de for­tel­ler om angs­ten for hogg­orm. Bort­gjemt i et lite av­snitt i en manns be­ret­ning om sine egne barn­doms­brag­der, gjør den­ne skild­rin­gen av mo­ras hver­dag på 1950-tal­let inn­trykk:

«Mam­ma var hei­me og måt­te mjøl­ke 24-25 gei­ter mor­gon og kveld, jage dei på bei­te og hen­te dei heim om kvel­den. Ho ysta ost an­nan kvar dag; det tok man­ge ti­mar å røre i gry­ta som måt­te fy­rast un­der hei­le tida. Så måt­te ho mjøl­ke fire kyr, kin­ne smør, og pas­se lille­bror min. Om kvel­da­ne måt­te ho vas­ke, lap­pe og sau­me kle­de, bake og stei­ke stomp.»

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.