Skjønn­het og god­het

Faedrelandsvennen - - NÆRT - KA­THRI­NE TALLAKSEN SKJERDAL,

Jeg kom­mer ald­ri til å glem­me førs­te gang jeg tråd­te inn i den gam­le kir­ken San­ta Ma­ria in Traste­ve­re i Ro­ma. Når det­te le­ses, er jeg der på ny! Skjønn­he­ten er til å bli slått i bak­ken av! Det glit­rer i gull­mo­sa­ik­ker, og helt foran i ap­sis tro­ner Kris­tus og hans mor over en fin rek­ke sau­er. Jeg ten­ker meg selv inn som en av dem! Uten­for kir­ken ris­ler van­net fra fon­te­nen. Alt er så fred­fullt og godt.

For en vel­sig­nel­se at noen men­nes­ker ev­ner å for­me ting med hen­de­ne sine som i ge­ne­ra­sjo­ner kan løf­te sin­ne­ne til Gud og lar oss ane hvor vak­ker han er, han som har skapt oss, han som ven­ter på oss. Jeg vet om en an­nen slags skjønn­het også: Når noen de­ler sitt brød med den fat­ti­ge, løf­ter opp den som falt, for­so­ner de stri­den­de og vi­ser tro­fast kjær­lig­het mot venn og frem­med. Også den­ne skjønn­he­ten lar oss ane hvor vak­ker han er, han som kom og som kom­mer.

La oss fyl­le ver­den med skjønn­het!

Sokne­prest i Hø­våg

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.