Av­kast­nin­gen på ka­pi­tal er be­ty­de­lig høy­ere enn på ar­beid.

– 1. mai er fort­satt vik­tig, selv om opp­slut­nin­gen om mar­ke­rin­gen er svek­ket. Det har nok å gjø­re med be­visst­hets­ni­vå­et i da­gens vel­stands­sam­funn, sier Dag Ing­var Ja­cob­sen.

Faedrelandsvennen - - ØKONOMI -

Pro­fes­so­ren i sam­funns­vi­ten­skap ved UIA er spurt om hva ar­bei­der­nes tra­di­sjons­rike, in­ter­na­sjo­na­le kamp­dag be­tyr i 2017.

Inn­led­nings­vis fast­slår spørs­må­let har man­ge svar.

– In­ter­es­sen for da­gen har av­tatt jevnt og trutt de sis­te 30 åre­ne. Det har nok å gjø­re med at tra­di­sjo­nel­le fag­for­enin­ger står sva­ke­re og sli­ter med å få unge til å or­ga­ni­se­re seg. At med­lems­tal­let hos for ek­sem­pel LO li­ke­vel er høyt, skyl­des del­vis at pen­sjo­nis­te­ne fort­satt tel­ler med. Ut­vik­lin­gen spei­les også i opp­slut­nin­gen rundt 1. mai. Det som var en folke­fest, er blitt mind­re in­ter­es­sant, inn­le­der Ja­cob­sen. at

HAR FORT­SATT INN­FLY­TEL­SE

Så kom­mer et av de and­re sva­re­ne.

– Norsk fag­be­ve­gel­se har ikke mis­tet inn­fly­tel­se, der­for er 1. mai-mar­ke­rin­gen fort­satt vik­tig. Den skan­di­na­vis­ke mo­del­len drei­er seg om tre­part­sam­ar­beid mel­lom ar­beids­gi­ve­re, ar­beids­ta­ge­re og myn­dig­he­ter, og der har sær­lig LO le­gi­ti­mi­tet. Si gjer­ne at de tar sam­funns­an­svar – noen vil nok si at de er blitt tem­met. Rik­tig­nok ble mo­del­len litt svek­ket i Wil­loch-pe­rio­den, men styr­ket seg på nytt i etter­tid.

– I and­re land er fron­te­ne mye stei­le­re, jevn­før Mar­ga­ret Thatch­ers «union bu­s­ting», fag­for­enings­knu­sing. Land som Frank­ri­ke og Spa­nia har ald­ri tatt et lig­nen­de opp­gjør og har fag­for­enin­ger som er langt mer mi­li­tan­te enn vi er vant til, langt mind­re sam­men­vevd med sam­fun­net rundt seg. Hos oss er fag­be­ve­gel­sen en sta­bi­li­se­ren­de og flek­si­bi­li­tets­ska­pen­de fak­tor i en øko­no­mi som sta­dig ut­set­tes for glo­bal tur­bu­lens. Det er så­gar ak­sept for front­fag­mo­del­len – egent­lig gans­ke utro­lig!

– Og den har LO mono­pol på, akku­rat som de sy­nes å ha på be­gre­pet «fag­be­ve­gel­sen» i Ar­bei­der­par­ti­ets sjar­gong?

– Gule for­bund som YS har ald­ri vært sen­tra­le på 1. mai, og det klas­sis­ke be­gre­pet «ar­bei­der­be­ve­gel­sen» hen­ger tett sam­men med LO. Når det er sagt, er alle de sto­re fag­be­ve­gel­se­ne med på å sty­re, pa­re­rer pro­fes­so­ren.

– ULIK­HE­TE­NE ØKER

Så svin­ger han inn­om en tung, glo­bal trend.

– Ulik­he­te­ne øker, enda mer som føl­ge av auto­ma­ti­se­ring og ro­bo­ti­se­ring. Av­kast­nin­gen på ka­pi­tal er be­ty­de­lig høy­ere enn på ar­beid. Det, sam­men med det fak­tum at hjem­lig ar­beids­kraft ut­set­tes for glo­balt pris­press, gjør at sto­re grup­per eks­klu­de­res fra ar­beids­mar­ke­det. Der lig­ger en tanke­vek­ken­de ut­ford­ring på nett­opp 1. mai: Skal fag­be­ve­gel­sen bare kjem­pe for de som er i ar­beid, el­ler også for de som ikke har jobb? Vi­kar- og inn­lei­e­ord­nin­ger kan ofte gi et bein in­nen­for i ar­beids­li­vet. Norsk fag­beve- gel­se mis­li­ker slikt, men inn­ser nok sam­ti­dig di­lem­ma­et.

– Ser vi på Frank­ri­ke og Spa­nia igjen, er fag­for­enin­ge­ne mi­li­tant imot alle ord­nin­ger som kan myke opp ri­gi­de ar­beids­livs­lo­ver og der­med opp­munt­re ar­beids­gi­ver­ne til å an­set­te fle­re, kon­sta­te­rer pro­fes­sor Dag Ing­var Ja­cob­sen.

FOTO: REIDAR KOLLSTAD TEKST: rune.o.reinertsen@fvn.no

Selv om fær­re går i 1. mai-tog, me­ner Dag Ing­var Ja­cob­sen at norsk fag­be­ve­gel­se ikke har mis­tet inn­fly­tel­se.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.