Uten Micro­soft stop­per Euro­pa

Det of­fent­li­ge Euro­pa har len­ket seg fast til Micro­softs verk­tøy­kas­se av word-do­ku­men­ter, excel-ark, power­point-pre­sen­ta­sjo­ner og Out­look. Det kos­ter mil­li­ar­der.

Faedrelandsvennen - - NYHETER -

By­råds­mø­te­ne i Mün­chen vek­ker van­lig­vis ikke sær­lig in­ter­es­se uten­for kom­mune­gren­sen. Men den­ne da­gen i fe­bru­ar er ikke van­lig. Pres­se- og til­hø­rer­ben­ke­ne i stor­sa­len i det prakt­ful­le ny­go­tis­ke råd­hu­set er fylt til sis­te plass. Selv midt­gan­ge­ne er ful­le av folk.

I ti år har et eks­pert­team job­bet med å flyt­te kom­mu­nens data­sys­tem fra den ame­ri­kans­ke it-gi­gan­ten Micro­soft til fri pro­gram­vare. Selv med sto­re ut­gif­ter til opp­læ­ring og pro­gram­vare-ut­vik­ling, spar­te det­te gre­pet Mün­chen kom­mu­ne for 100 mil­lio­ner kro­ner på sju år. Ikke alt gikk på skin­ner, men over­gan­gen er en stor suk­sess, er­klær­te vara­ord­fø­re­ren i 2014.

I Euro­pa er øl­ho­ved­sta­den Mün­chen for lengst også blitt fyr­tår­net for be­ve­gel­sen som job­ber for at folk skal kun­ne kom­mu­ni­se­re di­gi­talt i for­ma­ter som er fritt til­gjen­ge­li­ge for alle.

Men nå, etter man­ge år, vil bor­ger­mes­ter Die­ter Rei­ter og hans blå-røde stor­koa­li­sjon li­ke­vel ha kom­mu­nens 24.000 pc-er til­ba­ke på ope­ra­tiv­sys­te­met Win­dows og kon­tor­pak­ken Micro­soft Office.

De­bat­ten un­der ly­se­kro­ne­ne er his­sig. Skep­ti­ker­ne sy­nes ikke Rei­ter og hans støtte­spil­le­re har noen over­be­vi­sen­de be­grun­nel­se. De kan hel­ler ikke opp­ly­se hva snu­ope­ra­sjo­nen vil kos­te. Av­gjø­rel­sen blir ut­satt.

Det­te er et ri­si­ka­belt po­li­tisk makt­spill, me­ner Flo­ri­an Roth, le­de­ren for De grøn­ne. – Vil vi vir­ke­lig at kom­mune­ad­mi­ni­stra­sjo­nen skal være av­hen­gig av mono­po­lis­ten Micro­soft for all­tid?

Spørs­må­let er ikke tatt ut av luf­ten. Over he­le Euro­pa, fra Ita­lia til Por­tu­gal, fra Hel­las til Frank­ri­ke, fra Tysk­land til Sve­ri­ge, ba­se­rer skrive­bord­sys­te­me­ne i det of­fent­li­ge seg tungt på le­ve­ran­ser fra ver­dens tred­je størs­te sel­skap, i sin tid etab­lert av Bill Ga­tes, man­nen som i dag er ver­dens al­ler ri­kes­te. I Nor­ge også. Micro­soft har to­tal do­mi­nans på kon­tor­støt­te i det of­fent­li­ge, be­kref­ter en rek­ke kom­mu­na­le og fyl­kes­kom­mu­na­le it-sje­fer og and­re som kjen­ner for­hol­de­ne.

INNELÅST

Det er len­ge si­den data­sys­te­met på job­ben var en klum­pe­te og litt avan­sert skrive­ma­skin. I dag er det sen­tral­nerve­sys­te­met for he­le virk­somhe-

ten. It-sys­te­me­ne er in­fra­struk­tu­ren he­le sam­fun­net byg­ger på og er av­hen­gig av hvert mi­nutt av døg­net.

I den­ne pro­ses­sen gra­ver kom­mu­ner, de­par­te­men­ter og and­re eta­ter seg sta­dig dy­pe­re inn i av­hen­gig­het til ett kon­sern – Micro­soft – og gir den ame­ri­kans­ke it-gi­gan­ten en makt in­gen pri­va­te sel­ska­per bør ha, me­ner kri­ti­ke­re.

Man­ge of­fent­li­ge eta­ter er så av­hen­gi­ge av den­ne ene le­ve­ran­dø­ren at de ikke len­ger har noe valg. Det be­tyr at euro­pe­is­ke sta­ter ri­si­ke­rer å mis­te kon­trol­len over sin egen it-in­fra­struk­tur, sier Martin Schall­bruch. Til i fjor le­det han av­de­lin­gen for it og cy­ber­sik­ker­het i det tys­ke in­nen­riks­de­par­te­men­tet.

Eks­per­ter kal­ler det­te «in­ne­lå­sing». Den er re­sul­ta­tet av en meng­de inn­fløk­te fak­to­rer. En av dem er Micro­softs for­ret­nings­mo­dell.

Pro­gram­vare­gi­gan­ten fra Red­mont i Washing­ton i USA sel­ger ope­ra­tiv­sys­te­met Win­dows og pro­gram­va­ren Word, Excel, Power­point og Out­look på li­sens. Li­sen­sen gir den en­kel­te bru­ker rett til å be­nyt­te seg av skrive­bord­verk­tøy­ene i Micro­softs kas­se.

Kilde­ko­den som dis­se byg­ger på, er hem­me­lig. Luk­ket kilde­kode be­tyr at pro­gram­va­ren blir det eks­per­ter kal­ler «pro­prie­tær»; sel­ska­pet ei­er den. Det hind­rer ikke bare pi­rat­ko­pie­ring. Det hind­rer også kon­kur­ren­ter i å gjen­gi fi­ler som er la­get på Micro- soft-pro­gram­mer, på en skik­ke­lig måte. Over­skrif­ter, ta­bel­ler og da­to­er hav­ner lett på and­re ste­der; det blir krøll i for­ma­te­rin­gen.

Si­den 1980-tal­let har ope­ra­tiv­sys­te­met Win­dows og verk­tøy­kas­sen til skrive­bor­det vært kjer­nen i Micro­softs utro­li­ge for­ret­ning. Nå sat­ser Micro­soft på sky­løs­nin­ger. Men fort­satt er det pen­ger i de gam­le melke­kyr­ne, som iføl­ge The Eco­nomist gir tre fire­de­ler av over­skud­det. Over he­le ver­den om­sat­te kon­ser­net i 2016 pro­gram­vare for 734 mil­li­ar­der kro­ner, iføl­ge seg selv. Det er nes­ten like mye som brut­to na­sjo­nal­pro­dukt i Est­land, Lat­via og Li­tau­en til sam­men.

FRI PRO­GRAM­VARE

Også i Eu-in­sti­tu­sjo­ne­ne i Brussel bru­ker by­rå­kra­te­ne Word, Excel og Power­point. Men Eu-kom­mi­sjo­nen har be­stemt seg for å vri seg ut av gre­pet til Micro­soft og and­re le­ve­ran­dø­rer.

For al­ter­na­ti­vet fins. Det he­ter fri pro­gram­vare og kan bru­kes av alle som vil. Man­ge and­re enn Mün­chen vil og har gjort al­vor av det: Den tys­ke næ­rings­livs­kjem­pen Sie­mens, den svens­ke kom­mu­nen Alings­ås, den ita­li­ens­ke hæ­ren, det frans­ke mi­li­tær­po­li­ti­et.

Fri pro­gram­vare har åpen kilde­kode; den er til­gjen­ge­lig for alle. Det be­tyr at alle kan dra nyt­te av pro­gram­me­ring ut­ført av krea­ti­ve ho­der i he­le ver-

Vil vi vir­ke­lig at kom­mune­ad­mi­ni­stra­sjo­nen skal være av­hen­gig av mono­po­lis­ten Micro­soft for all­tid? FLO­RI­AN ROTH, le­de­ren for De grøn­ne i Mun­chen

den – helt gra­tis. For­kjem­per­ne ser enormt po­ten­si­al for det of­fent­li­ge, som kan dele smar­te løs­nin­ger.

Fri pro­gram­vare er li­ke­vel for­ret­ning for en meng­de sel­ska­per. Pen­ge­ne lig­ger i å til­pas­se pro­gram­va­ren til kun­de­nes spe­si­el­le be­hov og i drift, sik­ring og opp­da­te­ring.

Sie­mens måt­te ha an­satt tu­sen fle­re pro­gram­me­re­re hvis sel­ska­pet bare skul­le hatt pro­prie­tær kilde­kode i forsk­nings- og ut­vik­lings­av­de­lin­ge­ne, sier kon­ser­nets it-spe­sia­list Kar­s­ten Ger­loff.

– Men da vil­le vi ikke ha vært kon­kur­ranse­dyk­ti­ge. Fri pro­gram­vare har slått gjen­nom, sier ut­vik­ler Pet­ter Rein­holdt­sen. – På de fles­te om­rå­der, men dess­ver­re ikke på skrive­bor­det i of­fent­lig sek­tor, er fri pro­gram­vare blitt helt selv­sagt, sier han.

På skrive­bor­det i of­fent­lig sek­tor har Micro­soft ennå nær­mest mono­pol.

GRA­TIS TIL ELE­VER OG STU­DEN­TER

Un­der et høyt tak på bi­blio­te­ket ved Uni­ver­si­te­tet i Stav­an­ger (UIS) sit­ter Ia­ra Ba­lo og Chris­tof­fer Bo­re Haa­land ved si­den av hver­and­re. De skri­ver mas­ter­opp­ga­ve om for­ret­nings­for­bin­del­ser mel­lom Nor­ge og Bra­sil.

Beg­ge har las­tet ned Micro­soft Office-pak­ken på ma­ski­ne­ne sine. Den er gra­tis for stu­den­te­ne og de an­sat­te for­di uni­ver­si­te­tet kjø­per sin pro­gram­vare fra Micro­soft. Det er et po­pu­lært til­bud som 42 pro- sent har be­nyt­tet seg av.

– Gra­tis er kjempe­fint. Men det er åpen­bart også bra mar­keds­fø­ring for Micro­soft. Man­ge stu­den­ter vil bli le­de­re sei­ne­re, og da vil de an­ta­ke­lig øns­ke å inn­føre sys­te­me­ne de er vant til, på job­ben, sier Ia­ra Ba­lo.

Skyt­je­nes­ter får de også gra­tis fra Goog­le og Drop­box. Micro­soft er li­ke­vel den elds­te kjen­nin­gen. Den fir­far­ge­te firma­lo­go­en har fulgt dem beg­ge så len­ge de kan hus­ke, fra den førs­te «sto­re og styg­ge» Win­dows-pc-en beg­ge had­de før de be­gyn­te på sko­len.

– Styr­ken til Micro­soft er at alle har et for­hold til Word, sier Kjell Kris­ti­an Bryne, sek­sjons­sjef ved it-av­de­lin­gen ved UIS. – Det er en fak­tisk stan­dard. Dess­uten er det en vane. De fles­te vil bare ha noe som fun­ker, og helst det sam­me som i går.

Uni­ver­si­te­tets av­ta­le er ikke gra­tis, men sterkt ra­bat­tert. I norsk sam­men­heng er den også et unn­tak: Den er inn­gått av det stat­li­ge Uni­nett på veg­ne av he­le uni­ver­si­tets- og høg­skole­sek­to­ren. I fjor be­tal­te uni­ver­si­te­ter og høg­sko­ler 33 mil­lio­ner kro­ner for li­sen­ser til pc-ene sine.

Uni­ver­si­te­tet i Stav­an­ger har over 12.000 bru­ke­re. – Det er bare på grunn av gode ra­bat­ter fra Micro­soft at det går, sier Bryne. – Fri pro­gram­vare er kan­skje et like bra al­ter­na­tiv. Men det er lite å spa­re når vi får enorm ra­batt på Micro­softs pro­duk­ter. De ei­er mar­ke­det og stan­dar­den. De størs­te vin­ner.

In­vesti­ga­te Euro­pe har ret­tet spørs­mål til Micro­soft-kon­ser­net i Nor­ge, i Po­len og på euro­pe­isk nivå, men in­gen i kon­ser­net har vil­let sva­re.

– Micro­soft Nor­ge øns­ker ikke å stil­le til in­ter­vju med det euro­pe­is­ke re­por­ter­nett­ver­ket, skri­ver kom­mu­ni­ka­sjons­di­rek­tør Vi­be­ke Han­sen i Micro­soft Nor­ge, i en epost.

AN­KLA­GES FOR å KNU­SE KON­KUR­RAN­SE

EUS kon­kur­ranse­reg­ler for­byr så­kalt mis­bruk av do­mi­ne­ren­de stil­ling. – Det er ikke for­budt å være do­mi­ne­ren­de. Men fore­ta­ket har et sær­lig an­svar for at det opp­trer i mar­ke­det på en måte som ikke be­gren­ser kon­kur­ran­sen, for ek­sem­pel ved un­der­pri­sing og lo­ja­li­tets­ra­bat­ter, sier Eli­sa­beth Steck­mest, se­nior­råd­gi­ver i Kon­kur­ranse­til­sy­net. Hvor­vidt gra­tis pro­gram­vare til ele­ver og stu­den­ter be­gren­ser kon­kur­ran­sen på en ulov­lig måte, kre­ver en nær­me­re vur­de­ring, sier hun.

Den vur­de­rin­gen vil Kon­kur­ranse­til­sy­net helst ikke gjø­re selv.

– Nor­malt når det gjel­der en så stor ak­tør som Micro­soft, kan det være en for­del at pro­ses­se­ne fore­går på euro­pe­isk nivå, gjen­nom Eu-kom­mi­sjo­nens kon­kur­ranse­til­syn, sier Steck­mest.

Der er Micro­soft fle­re gan­ger dømt til svæ­re bø­ter for mis­bruk av do­mi­ne­ren­de po­si­sjon i uli­ke de­ler av mar­ke­det.

– Vi er klar over at Micro­soft mis­bru­ker sin do­mi­ne­ren­de po­si­sjon i det of­fent­li­ge. Men blant an­net for­di vi for ti­den fo­ku­se­rer på Goog­le, ven­ter vi på en for­mell kla­ge, sier en høyt plas­sert kil­de i Eu-kom­mi­sjo­nens kon­kur­ranse­di­rek­to­rat.

Nå kom­mer en slik, fra en av de størs­te le­ve­ran­dø­re­ne av sik­ker­hets-software i ver­den, det rus­sis­ke anti-vi­rus-sel­ska­pet Kas­per­sky Labs. Over­for In­vesti­ga­te Euro­pe sier Kas­per­sky at de for­be­re­der en kla­ge til Eu-kom­mi­sjo­nen. Kla­gen er at vi­rus­be­skyt­tel­sen De­fen­der, som føl­ger med Micro­softs ope­ra­tiv­sys­tem Win­dows 10, «knu­ser kon­kur­ran­se».

STO­RE PLA­NER, SMÅ RE­SUL­TA­TER

I 2012 er­klær­te Eu-kom­mis­sær Ne­e­lie Kroes at ikke bare Eu-in­sti­tu­sjo­ne­ne, men alle of­fent­li­ge eta­ter i he­le Euro­pa, skul­le over på åpne stan­dar­der. Det vil­le gi kon­kur­ran­se og ny­ska­ping - og spa­re det of­fent­li­ge EU for 10 mil­li­ar­der kro­ner i året, men­te hun.

I Mün­chen har ut­vik­le­re følt seg ale­ne i kom­mu­nens sto­re løs­ri­vel­se. En av dem etter­ly­ser kon­kret dra­hjelp. Hvor­for fins det ikke et stat­lig el­ler euro­pe­isk insti­tutt som ut­vik­ler ap­pli­ka­sjo­ner til bruk for alle of­fent­li­ge eta­ter, spør han.

I 2014 ved­gikk it-av­de­lin­gen i Eu-kom­mi­sjo­nen at den fort­satt i prak­sis var fan­get i Micro­soft-løs­nin­ger.

– Det­te er en skan­da­le. Vi sto bak his­to­ri­ens stør- ste anti-trust sak mot dem, og så er vi innelåst fort­satt. Det er me­nings­løst, sier en kil­de i Eu-kom­mi­sjo­nens kon­kur­ranse­en­het. – Vi er ikke do­mi­nert av Micro­soft len­ger, hev­der der­imot en it-eks­pert i kom­mi­sjo­nen: – Nå kan med­ar­bei­der­ne job­be både med Win­dows-ope­ra­tiv­sys­te­met og med ope­ra­tiv­sys­te­me­ne App­les IOS og Goog­les An­d­roid på nettbrett og mo­bil. De kan også vel­ge om de vil bru­ke Micro­soft Office på pc-ene sine, el­ler om de vil job­be i den frie pro­gram­va­ren Li­bre Office.

De kan vel­ge. Men gjør det ikke, fore­lø­pig. – Selv­føl­ge­lig har de fles­te en na­tur­lig pre­fe­ran­se for Word, Excel og Power­point. Men de er ikke nødt, sier han.

LITE å FOR­HAND­LE MED

In­ne­lå­sin­gen er ikke Micro­softs skyld, men det of­fent­li­ge selv, som lar seg låse inn, hev­der Björn Lun­de­ll. Han er pro­fes­sor i data­vi­ten­skap ved Hög­sko­lan i Sköv­de i Sve­ri­ge. I fjor le­ver­te han en rap­port om in­ne­lå­sing til det svens­ke kon­kur­ranse­til­sy­net.

Alle skjøn­ner at det ikke er ver­dens bes­te ut­gangs­punkt i for­hand­lin­ger med en bil­sel­ger å være nødt til å kjø­pe sam­me bil som sist, på­pe­ker Lun­de­ll. – Men når de kjø­per it, skri­ver man­ge un­der på kon­trak­ter for ett be­stemt pro­dukt. Når det må opp­gra­de­res, kan de ofte ikke få det til å vir­ke med ut­styr de kjøp­te fra noen and­re før. Det gir tun­ge grun­ner

til å kjø­pe det sam­me som sist.

Kun­de­ne fø­ler ikke at de har re­el­le valg­mu­lig­he­ter. It-sjef Dag­finn Grøn­vik i Mø­re og Roms­dal fyl­kes­kom­mu­ne sier det sånn:

– For­hand­lings­kor­te­ne våre er ikke all ver­dens. Vi får den bes­te pri­sen Micro­soft øns­ker å gi oss.

IN­GEN SER HE­LE REG­NIN­GEN

Hvor mye euro­pe­is­ke of­fent­li­ge eta­ter bru­ker på Micro­soft-li­sen­ser og and­re tjenester fra sel­ska­pet, er det knapt noen uten­for kon­ser­net som vet. Kon­ser­net vil ikke si det. Ikke til jour­na­lis­ter.

Men hel­ler ikke til Di­fi, Di­rek­to­ra­tet for for­valt­ning og IKT, hev­der Sver­re Sven­sen. Til fe­bru­ar var han fun­ge­ren­de di­rek­tør for Di­fi-av­de­lin­gen som he­ter Sta­tens inn­kjøps­sen­ter. Det skal ef­fek­ti­vi­se­re den nors­ke sta­tens inn­kjøp ved å lage fel­les­av­ta­ler. Det vil de også ha med Micro­soft, iføl­ge Sven­sen, som me­ner at Nor­ges inn­spa­rings­po­ten­si­al på it-inn­kjøp er «van­vit­tig stort».

– Nor­ge er et av de få lan­de­ne i Euro­pa som ikke har fel­les­av­ta­ler. Desentralisert inn­kjøp fra gi­gan­ter be­tyr at gi­gan­ten sty­rer kun­den, me­ner han.

Sven­sen sier han ba Micro­soft opp­ly­se hvil­ke ty­per li­sen­ser de sel­ger til det of­fent­li­ge, hva snitt­pri­sen er og hvil­ket vo­lum som kjø­pes.

– Pro­ses­sen tok fle­re må­ne­der. Men vi kom ikke så mye len­ger enn til de gode sam­ta­le­ne, sier Sven­sen.

Nors­ke myn­dig­he­ter vet alt­så ikke. Men Sven­sen tror at det of­fent­li­ge Nor­ge be­ta­ler rundt én mil­li­ard kro­ner for Micro­soft-li­sen­ser år­lig.

Li­sen­se­ne er bare en li­ten del av Micro­softs om­set­ning i det of­fent­li­ge. Med dem kom­mer be­hov for sup­port og opp­da­te­ring. Bare i Kom­mu­ne-nor­ge solg­te Micro­soft gjen­nom sine le­ve­ran­dø­rer it-tjenester for 3,3 mil­li­ar­der kro­ner i 2015, iføl­ge Le­ve­ran­dør­data­ba­sen, som vi­ser le­ve­ran­ser til Kom­mu­ne-nor­ge. Sal­get had­de økt med 27 pro­sent si­den 2012.

Sånn er det i land etter land: Vi vet ikke hva li­sens­kost­na­de­ne er, sier inn­kjøps­di­rek­tø­rer og it-myn­dig­he­ter over he­le kon­ti­nen­tet.

In­vesti­ga­te Euro­pe har stikk­prø­ve-un­der­søkt hva of­fent­li­ge eta­ter be­ta­ler for Micro­soft-li­sen­ser. I én kom­mu­ne og to fyl­kes­kom­mu­ner va­rie­rer års­pri­sen mel­lom 1900 kro­ner og 2300 per bru­ker i ad­mi­ni­stra­sjo­nen. For skole­an­sat­te gjel­der and­re – la­ve­re – pri­ser. I én fyl­kes­kom­mu­ne er læ­rer­pri­sen en fem­te­del av det eta­ten be­ta­ler for sine ad­mi­ni­stra­ti­ve an­sat­te.

Eta­te­ne kjø­per uli­ke pakke­løs­nin­ger fra Micro­soft. Pris­mo­del­len er vans­ke­li­ge å be­gri­pe, selv for de som har som jobb å fin­ne ut av det. «Et sam­men­suri­um», er om­kve­det. Si­den pak­ke­ne er sydd sam­men på uli­ke må­ter, er de nær­mest umu­li­ge å sam­men­lik­ne. – En­hver mono­po­list for­sø­ker å ska- pe ster­ke­re av­hen­gig­hets­for­hold mel­lom kun­den og sine mono­pol-pro­duk­ter. Ved å gjø­re det he­le kom­pli­sert, blir det vans­ke­lig både for kun­den og for even­tu­el­le jour­na­lis­ter å sam­men­lik­ne pri­sen med kon­kur­re­ren­de pro­duk­ter, be­mer­ker Bjørn Venn, itråd­gi­ver i Akers­hus fyl­kes­kom­mu­ne.

RØD-GRØNN OF­FEN­SIV

Sam­men­lik­net med and­re of­fent­li­ge ut­gif­ter, er li­sens­kost­na­de­ne li­ke­vel små­pen­ger.

Grun­nen til at in­ne­lå­sing er et mye stør­re pro­blem enn li­sens­pen­ge­ne, er det eks­per­te­ne kal­ler «nett­verks-ef­fek­ten» – at den tvinger and­re til å ha den sam­me pro­gram­va­ren.

– Det er uhold­bart for inn­byg­ger­ne og små­be­drif­ter å måt­te skaf­fe seg pro­gram­vare fra en be­stemt le­ve­ran­dør for å kun­ne kom­mu­ni­se­re med myn­dig­he­te­ne, sier Te­ren­ce Eden i det bri­tis­ke Govern­ment Di­gi­tal Ser­vice. Den bri­tis­ke re­gje­rin­gen er den mest fram­over­len­te stat­li­ge for­kjem­pe­ren for fri pro­gram­vare i dag.

I Nor­ge var det trøkk i sa­ken for et ti­år si­den – un­der Høy­res mo­der­ni­se­rings­mi­nis­ter Mor­ten Andreas Mey­er og hans rød-grøn­ne etter­føl­ger, Hei­di Gran­de Røys. Hun sto i spis­sen for en of­fen­siv for åpne stan­dar­der og fri pro­gram­vare i det of­fent­li­ge Nor­ge – med en ener­gi som fikk en jour­na­list til å spør­re hen­ne hvor­for hun «ha­tet Micro­soft».

Fri pro­gram­vare er kan­skje et like bra al­ter­na­tiv. Men det er lite å spa­re når vi får enorm ra­batt på Micro­softs pro­duk­ter. De ei­er mar­ke­det og stan­dar­den. De størs­te vin­ner.

KJELL KRIS­TI­AN BRYNE, sek­sjons­sjef ved it-av­de­lin­gen ved UIS

FOTO: MICRO­SOFT

Mün­chen har vært fyr­tår­net for fri pro­gram­vare på kon­to­re­ne i Euro­pas of­fent­li­ge sek­tor. Det har spart byen for mil­lio­ner og var en er­klært suk­sess. Men etter et drøyt ti­år har vin­den snudd; by­ens le­den­de po­li­ti­ke­re vil til­ba­ke til Micro­soft, som i fjor høst åp­net sitt nye Tysk­lands-ho­ved­kvar­ter i byen.

FOTO: ARND WIEGMANN, SCANPIX

Re­ak­sjo­ne­ne var ster­ke i op­po­si­sjo­nen da bor­ger­mes­ter Die­ter Rei­ter og hans blå-røde stor­koa­li­sjon vil­le gjø­re re­trett i Mun­chen i sa­ken om data­vare i kom­mu­nen.

FOTO: FRED­RIK REFVEM

Mas­ter­stu­den­te­ne Ia­ra Ba­lo og Chris­tof­fer Bo­re Haa­land ved Uni­ver­si­te­tet i Stav­an­ger har gra­tis til­gang på Micro­soft Office og skyt­je­nes­ter – et po­pu­lært til­bud som føl­ger av at nors­ke uni­ver­si­te­ter og høg­sko­ler kjø­per sine kon­tor­pak­ker fra Micro­soft. – Gra­tis er kjempe­fint, men det er også åpen­bart god mar­keds­fø­ring for Micro­soft, sier Ba­lo.

FOTO: FRED­RIK REFVEM

Alle har et for­hold til Word, sier Kjell Kris­ti­an Bryne, sek­sjons­sjef ved IT­av­de­lin­gen ved Uni­ver­si­te­tet i Stav­an­ger. Micro­softs enor­me ra­bat­ter til uni­ver­si­te­te­ne og høg­sko­le­ne er grun­nen til at det ikke er så mye å spa­re på å inn­føre fri pro­gram­vare, sier han.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.