Jeg kan ikke be­gyn­ne å opp­dra folk.

Ing­var Am­bjørn­sen me­ner man­ge for­fat­te­re er mer opp­tatt av å skri­ve om sin vans­ke­li­ge opp­vekst enn om sam­funns­pro­ble­mer. Nes­te uke er han på Kil­den­kon­fe­ran­sen.

Faedrelandsvennen - - KULTUR - TEKST: TOR­GEIR EIKELAND tor­geir.eikeland@fvn.no

– Det sit­ter «gud­hjelpe­meg» for­fat­te­re der ute som ser ut til å byg­ge he­le sitt for­fat­ter­skap på det vans­ke­li­ge for­hol­det til mora si. Noe sånt vil­le vært full­sten­dig fjernt for meg, sier Ing­var Am­bjørn­sen til Fædre­lands­ven­nen.

Han opp­trer 3. mai på Kil­den­kon­fe­ran­sen med opp­les­ning av uut­git­te teks­ter om ro­man­fi­gu­ren El­ling. Den sis­te boka om El­ling («Elsk meg i mor­gen») kom ut i 1999, og si­den har le­ser­ne tørs­tet etter mer.

Am­bjørn­sen selv hør­te ikke mer fra El­ling før han i 2013 igjen duk­ket opp i ho­det hans. De sis­te par åre­ne har for­fat­te­ren gjort gode pen­ger på å rei­se rundt og lese opp fra det han kal­ler «El­ling-blog­ge­ne». Nes­te uke hol­der han sju El­ling-opp­tre­de­ner langs Sør­lands­kys­ten. Den førs­te er i Sjø­bo­den i Man­dal 1. mai, og 3. mai be­sø­ker han Kil­den­kon­fe­ran­sen.

«KUNS­TEN I DE­MO­KRA­TI­ET»

Tit­te­len på kon­fe­ran­sen er «Kuns­ten i de­mo­kra­ti­et - de­mo­kra­ti­et i kuns­ten», og un­der­tit­te­len er «kuns­ten å gjø­re noe med det».

– Det der sier meg ikke noen ver­dens ting. Men vi kan jo pra­te litt, så kan det hen­de jeg har noe å si om det, sier Am­bjørn­sen først. Det skal det vise seg at han har.

Sam­funns­en­ga­sje­ment var ho­ved­mo­ti­vet for at Am­bjørn­sen be­gyn­te å skri­ve.

– Det blir ofte hev­det at jeg be­gyn­te i Gate­avi­sa, men det er feil. Jeg be­gyn­te som jour­na­list i Øst­lands­pos­ten med et glø­den­de en­ga­sje­ment for miljø­vern og and­re sam­funns­spørs­mål. Jens Bjør­ne­boe var min ly­sen­de lede­stjer­ne. Den førs­te boka mi («23-sa­len») var et knall­hardt opp­gjør med norsk psy­kia­tri på 70-tal­let. Og da jeg si­den skrev «Den sis­te reve­jak­ta» var det som et inn­legg i de­bat­ten om nar­ko­tika­po­li­tik­ken. Den de­bat­ten fore­går jag­g­u­meg frem­de­les, sier han litt opp­gitt.

SKRI­VING SOM TE­RA­PI

– Er det like mye sam­funns­en­ga- sje­ment blant for­fat­ter­ne i dag?

– Alle har sine egne mo­ti­ver, sier Am­bjørn­sen. Og det er her han kom­mer inn på at han me­ner en­kel­te for­fat­te­re sy­nes å ha et dår­lig for­hold til for­eld­re­ne som ut­gangs­punkt for for­fat­ter­ska­pet:

– Det ser ut som de bru­ker skri­vin­gen som te­ra­pi for å be­ar­bei­de sine egne pro­ble­mer. Sånt sy­nes jeg er helt hin­si­des. Men det er ikke alle som fø­ler seg kal­let til å del­ta i sam­funns­de­bat­ten, og jeg kan ikke be­gyn­ne å opp­dra folk hel­ler, sier Am­bjørn­sen.

– Så hvor er vi i dag?

– Jeg skal si deg hvor vi er i dag! For tre år si­den opp­tråd­te jeg på Vest­fold lit­te­ra­tur­da­ger. Da jeg kom til­ba­ke til hotellet, fikk jeg se at det satt væp­net po­li­ti ved en åpen dør, og i rom­met ved si­den av lå det en 19 år gam­mel poet og sov. (Ya­hya Hassan. Journ. anm.) De var der for­di de var red­de for at noen skul­le kom­me og dre­pe ham! Der er vi i dag. I 1986 var et slikt sce­na­rio helt uten­ke­lig. Det var umu­lig å se for seg at det fak­tisk kun­ne være far­lig å skri­ve, sier Am­bjørn­sen en­ga­sjert.

TROD­DE DET VAR UMU­LIG

– Hva bør være kon­se­kven­sen av at det er blitt slik?

– Jeg kan si deg hva kon­se­kven­sen er blitt: Kunst­ut­stil­lin­ger blir av­lyst, el­ler de blir holdt med tungt be­væp­net po­li­ti til ste­de. El­ler vi ser at det ikke blir gjort noe po­eng ut av opp­tre­de­ner med folk som poe­ten jeg nevn­te. Vi er nem­lig i stand til å om­stil­le oss vel­dig fort, og jeg sy­nes he­le si­tua­sjo­nen er syk. I dag kan kunst være far­lig å hol­de på med. Det­te be­tyr i prak­sis en inn­skren­king av yt­rings­fri­he­ten vi ikke trod­de var mu­lig. Sånn har det vært si­den 2006 da vi had­de ka­ri­ka­tur­stri­den, sier for­fat­te­ren.

– Har kul­tur­li­vet en opp­ga­ve i å gjø­re noe med det­te?

– Jeg kan ikke be­gyn­ne å opp­dra folk. Det vil­le være ukle­de­lig, sier Am­bjørn­sen.

VIL­LE VÆRT BARNSLIG

– Men har du selv vært fris­tet til å skri­ve om dis­se tin­ge­ne som er far­li­ge?

– Jeg har ald­ri vært der at jeg har følt at jeg har måt­tet leg­ge bånd på meg. Sam­ti­dig vil­le det også vært litt barnslig om jeg som 61-åring skul­le be­gyn­ne å opp­søke ting på den må­ten. Jeg gjør det jeg all­tid har gjort, sier Am­bjørn­sen.

Inn­til for to år si­den var han en ak­tiv spal­tist og sam­funns­de­bat­tant, men det­te har han nå lagt vekk:

– Jeg gikk så jæv­lig lei av meg selv og min egen stem­me, og jeg tenk­te jo også «hva er vit­sen». Du kan for ek­sem­pel se på den evi­ge, grå strøm­men av me­nin­ger som flyter for­bi på Face­bo­ok. Det­te hol­der folk på med på hel­tid der de sit­ter i kjel­ler­lei­lig­he­te­ne sine: Å løse pro­ble­me­ne i Sy­ria og Midt-øs­ten og over­alt der­fra. Hva er egent­lig me­nin­gen, spør han.

KREA­TIV BLOMSTRING

Am­bjørn­sen er i ste­det vel­dig for­nøyd med å ha en fi­gur som El­ling som han kan «bøye og ben­de» i den ret­nin­gen han vil. Og også El­ling sit­ter i en kjel­ler­lei­lig­het og skri­ver sine sam­funns­en­ga­sjer­te blog­ger.

Sam­men med El­lings til­bake­komst opp­le­ver Am­bjørn­sen en krea­tiv blomst­rings­tid. Han har fle­re bok­pro­sjek­ter på gang, og lo­ver en ny bok om El­ling til nes­te høst.

På trap­pe­ne er også fle­re no­vel­ler, i til­legg til en opp­føl­ger av ro­manse­kven­sen «Ut av il­den» og «Nat­ten drøm­mer om da­gen». Sam­ti­dig for­tel­ler han at opp­les­nings­tur­ne­ene er en pro­test mot for­la­ge­nes ut­gi­vel­ses- og pris­po­li­tikk:

– De har for­hand­let med seg selv og be­stemt at en bok le­ver fra den blir gitt ut om høs­ten og fram til 1. mai året etter. Da set­ter de pri­sen ned til for ek­sem­pel tre kro­ner. Og det er jo hard­cover­bø­ker vi for­fat­te­re le­ver av. Med dis­se opp­les­nin­ge­ne vil jeg be­vi­se at det er mu­lig å få en tekst til å leve mye len­ger enn for­la­ge­ne har be­stemt seg for, sier han.

Der­som du vil lese om El­ling, er for øv­rig fle­re av teks­te­ne al­le­re­de til­gjen­ge­li­ge på face­bo­ok­si­den El­ling-nytt.

FOTO: VI­BE­KE JOHN­SEN

El­ling og Kjell Bjar­ne ble folke­eie både gjen­nom bø­ker, film og tea­ter. Her ved Per Chris­ti­an Ellefsen (El­ling) og Sven Nor­din (Kjell Bjar­ne).

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.