En trofast Gud

Vi er i Korint tidlig på 50-tallet, men oppdager snart at mye ligner vår samtid. Statusjag, sexpress, et mangfold av livssyn og dyrkelse av talekunst er bare noen av utfordringene for menigheten. Dette vet Paulus, og avrunder derfor innledningen i sitt første brev til dem med følgende trøsterike hilsen: «Gud er trofast, han som har kalt dere til fellesskap med sin Sønn, Jesus Kristus, vår Herre.» (v. 9)

Trenger du samme påminnelse om Guds trofasthet? Og trenger du å høre at alle som har Jesus som Herre, er «helliget i Kristus Jesus», slik Paulus omtaler de kristne i Korint (v. 2)? Det å være hellig, er den høyeste status et menneske kan ha. Virkelig noe å speile seg i, både for korinterne og for oss i møte med statusjaget.

Som i alle Paulus’ brev, står hilsenen om nåde og fred sentralt. Her understreker han at nåden er gitt i Kristus Jesus, som en ufortjent gave. Og han peker på at i Kristus er de blitt rike på «all lære og all kunnskap» (v. 5). Igjen taler han rett inn i deres livssituasjon, de som følte seg mindreverdige i møte med veltalende, kunnskapsrike medborgere. Alt de trenger, er i Han.

Jesus nevnes i alle ni innledningsversene. Det understreker at grunnlaget for identiteten til de kristne i Korint er det den trofaste Gud har gjort i Kristus. Han er like trofast i dag!