Dess­ver­re hand­ler valg­kam­pe­ne alt­for mye om hvor­dan pen­ger kan bru­kes og for lite om hvor­dan ver­di­er skal ska­pes.

Faedrelandsvennen - - MENING -

ger til grunn at det er noen and­re som egent­lig be­ta­ler reg­nin­gen. De av oss som har lest Per­spek­tiv­mel­din­gen som ble lagt frem for få uker si­den, vet at slik kan det ikke fort­set­te.

Vel­ferds­sta­ten kan lide sam­me skjeb­ne som den irs­ke kjempe­hjor­ten. Gjen­nom na­tur­lig se­lek­sjon var det hjor­te­ne med de størs­te hor­ne­ne som før­te ge­ne­ra­sjo­ne­ne vi­de­re. Men til slutt had­de hjor­ten så sto­re og tun­ge horn at den døde ut. For de sto­re hor­ne­ne som had­de vært vern mot fien­der, voks­te seg så sto­re at de etter hvert re­du­ser­te dy­re­nes mu­lig­het til å skaf­fe føde og hind­ret dem fra å be­ve­ge seg kjapt og smi­dig når de ble tru­et. Der­for døde hele ar­ten ut. i som vil slå ring om vel­ferds­sta­ten og den nor­dis­ke mo­del­len, bør også de førs­te til å er­kjen­ne det­te at der­som vi tyn­ger vel­ferds­sta­ten med for sto­re for­plik­tel­ser, så bry­ter den sam­men av sin egen tyng­de. Da for­vit­rer spleise­la­get. Selv­føl­ge­lig vet po­li­ti­ker­ne det­te, de bare snak­ker ikke så høyt om det.

Men det er alt­så slik at hver enes­hvor­dan vik­ti­ge de­ler av of­fent­lig te gang po­li­ti­ke­re de kom­men­de sek­tor er blitt di­gi­ta­li­sert og ef­må­ne­de­ne lo­ver økte be­vilg­n­in­fek­ti­vi­sert – til gle­de for oss som else og ut­dan­ning er vel­ger og styr­ket inn­sats, så leg­ger skatte­be­ta­le­re. Det er også ek­ferds­sam­fun­nets kjer­ne­de til grunn til du og jeg også er semp­ler på at kutt i of­fent­lig se­kvirk­som­het. Helse for­di vil­li­ge til å be­ta­le for det­te. Selv i tor, kan bi­dra til økt ef­fek­ti­vi­tet. det hand­ler om å ska­pe trygg­het «ver­dens ri­kes­te land» fin­nes det

Den nor­dis­ke mo­del­len – el­ler for alle, ut­dan­ning for­di det han­din­gen Sarep­tas kruk­ke som fi­nan­vel­ferds­sta­ten, om du vil – er et ler om å ska­pe like mu­lig­he­ter. På sie­rer spleise­la­get. Alle gode forspleise­lag. Det for­ut­set­ter at vi de al­ler fles­te and­re sam­funns­mål er noe vi til syv­en­de og sist alle bi­drar. Det fin­nes in­gen gra­om­rå­der må vi for­be­re­de oss på må be­ta­le for selv – hver en­kelt tis helse­tje­nes­ter, gra­tis vei­er el­omstil­ling, mind­re of­fent­lig en­ga­av oss. ler gra­tis ut­dan­ning. Det er noen sje­ment, økt egen­be­ta­ling og tøfDer­for må vi bli mye flin­ke­re til som be­ta­ler, og vel­ferds­sta­ten fe­re prio­ri­te­rin­ger. å ver­ne om vel­ferds­sta­tens kjer­hvi­ler på at vi alle vil bi­dra. I den Det er nep­pe man­ge po­li­ti­ke­re ne­opp­ga­ver, sam­ti­dig som vi sør­po­li­tis­ke re­to­rik­ken, fra både høy­som kom­mer til å snak­ke om det­ger for at det of­fent­li­ge an­sva­ret re og venst­re, hø­res det imid­ler­tid te de nes­te må­ne­de­ne. For­di det ikke eser ut på sta­dig nye om­rå­der.alt­forofte­ut­so­mom­de­ter­no­en­snar­ter­valg.dess­verre­hand­ler and­re som er vil­li­ge til å pluk­ke valg­kam­pe­ne alt­for mye om hvor­Når am­bi­sjo­nen er at «alle skal opp reg­nin­gen. Uan­sett. Og «noen dan pen­ger kan bru­kes og for lite med», så kan vi ikke sam­ti­dig ønand­re» er som re­gel sta­ten. Proom hvor­dan ver­di­er skal ska­pes. ske oss alt. ble­met er bare at sta­ten – det er Der­for er valg­kam­per flest et uto­ss… Sp­leise­lag er en god måte å gift­s­kapp­løp. Den vik­tigs­te år­or­ga­ni­se­re vik­ti­ge fel­les­skaps­go­sa­ken til at det blir slik, er at de der på. Men si­den vi alle må bifles­te av oss inn­bil­ler oss at det vi dra også til fi­nan­sie­rin­gen, må vi er med på spleise­la­get, men leg- evne å ta valg. Vi må evne å prio­ri­te­re.

HV

FOTO: NTB SCANPIX

Det er noen som be­ta­ler, og vel­ferds­sta­ten hvi­ler på at vi alle vil bi­dra. I den po­li­tis­ke re­to­rik­ken, fra både høy­re og venst­re, hø­res det imid­ler­tid alt­for ofte ut som om det er noen and­re som er vil­li­ge til å pluk­ke opp reg­nin­gen, skri­ver Trond Mad­sen.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.