Ekte­ska­pet mel­lom kunst og pen­ger

Faedrelandsvennen - - MENING - Tea­ter­sjef Kil­den tea­ter

Tirs­da­gens de­batt om Kunst­si­lo­en var både frisk og vik­tig.

Et av ho­ved­spørs­må­le­ne var om kuns­ten på Sør­lan­det bør fryk­te ka­pi­ta­lis­mens inn­tog. Jeg de­ler ikke skep­si­sen som er kom­met frem mot Rei­dar Fugle­stad og Ni­co­lai Tan­gen. Her vil jeg vil gjer­ne be­grun­ne hvor­for.

Rei­dar Fugle­stad og Ni­co­lai Tan­gen er menn som har stor suk­sess for­di de vet hva de kan – og hva de ikke kan. De har vist en unik egen­skap til å sup­ple­re egen kunn­skap ved å trek­ke til seg den yp­pers­te kom­pe­tan­sen til­gjen­ge­lig uten­for egne fag­om­rå­der. Ni­co­lai Tan­ges gave til Kristiansand er en drøm av en mu­lig­het. Som re­gion må vi pas­se på at Kunst­si­lo­ens po­ten­sia­le ikke druk­nes i ube­grun­net uro.

Skep­si­sen mot Tan­gen og Fugle­stad kan ho­ved­sa­ke­lig de­les i to: Fryk­ten for om det føl­ger fø­rin­ger med den pri­va­te ka­pi­ta­len til Kunst­si­lo­en. Og fryk­ten for mang­len­de kunst­ne­risk kom­pe­tan­se hos topp­le­de­ren.

I Nor­ge har vi et svært vik­tig prin­sipp om at det skal være en arm­leng­des av­stand mel­lom myn­dig­he­ter som be­vil­ger pen­ger til kunst, og kunst­ner­ne som dis­po­ne­rer mid­le­ne. Prin­sip­pet har ikke kom­met av seg selv. Det­te er noe kunst­fel­tet har kjem­pet frem, og frem­de­les må kjem­pe for fra tid til an­nen. Med jev­ne mel­lom­rom prø­ver nye, uer­far­ne po­li­ti­ke­re å leg­ge stram­me fø­rin­ger for hvor­dan kunst­mid­le­ne skal bru­kes. Da slår et sam­let kunst­felt til­ba­ke – og blir hørt. At det over­hode ikke føl­ger fø­rin­ger med mid­le­ne, er li­ke­vel usant. Det er rik­ti­ge­re å si at fø­rin­ge­ne er ge­ne­rel­le og in­nen­for ram­men av hva kunst­ner­ne selv me­ner er gode eva­lu­e­rings­kri­te­ri­er.

Fi­lan­tro­pi­en står ikke sterkt i Nor­ge, og vi i kunst­fel­tet har der­for ikke opp­ar­bei­det oss den sam­me trygg­he­ten i for­hold til pri­vat ka­pi­tal. Ni­co­lai Tan­gens fi­lan­tro­pis­ke vir­ke er imid­ler­tid trygt for­ank­ret i en bri­tisk tra- di­sjon der pri­va­te sam­funns­in­ves­to­rer er helt av­gjø­ren­de for ut­vik­lin­gen av kunst­fel­tet. Jeg har de sis­te må­ne­de­ne brukt tid på å set­te meg inn i Ni­co­lai og Katja Tan­gens ar­beid ved Hamp­ste­ad Theatre hvor AKO Foun­da­tion er tungt in­ne.

Ved be­gyn­nel­sen av 2010 var Hamp­ste­ad Theatre i ferd med å gå kon­kurs og bli lagt ned. Syv år se­ne­re er teat­ret et le­ven­de og be­ty­de­lig kraft­sen­ter for ny dra­ma­tikk. En av de vik­tigs­te bi­drags­yter­ne er Ni­co­lai Tan­gen gjen­nom AKO Foun­da­tion. Den kunst­ne­ris­ke le­de­ren ved Hamp­ste­ad Theatre, Ed Hall, be­skri­ver Tan­gen som den ryd­digs­te støtte­spil­le­ren de har. Med sin ge­nui­ne kunst­in­ter­es­se og for­stå­el­se leg­ger Tan­gen ikke fø­rin­ger for mid­le­ne teat­ret mot­tar fra stif­tel­sen.

Vi må all­tid være våk­ne for mu­li­ge fø­rin­ger som føl­ger mid­ler til kunst, en­ten mid­le­ne er pri­va­te el­ler of­fent­li­ge. Når det gjel­der AKO Foun­da­tion, ty­der alt på at Ni­co­lai Tan­gen har et svært be­visst for­hold til nett­opp det­te.

Fryk­ten for mang­len­de kunst­ne­risk kom­pe­tan­se hos Kunst­si­lo­ens topp­le­der, føy­er seg inn i en lang de­batt in­nen kunst­fel­tet: Skal kuns­ten sty­re pen­ge­ne, el­ler skal pen­ge­ne sty­re kuns­ten. Uli­ke mo­del­ler tes­tes sta­dig ut. Både Den Nors­ke Ope­ra og Kil­den har valgt å ha en ad­mi­ni­stre­ren­de di­rek­tør over de kunst­ne­ris­ke le­der­ne. Ba­sert på egne er­fa­rin­ger me­ner jeg at det av­gjø­ren­de ikke er hvem som sit­ter øverst, men om pen­ge­ne og kuns­ten har gjen­si­dig re­spekt for hver­and­re. En kunst­in­sti­tu­sjon over­le­ver ikke uten et høyt kunst­ne­risk nivå. Men den over­le­ver hel­ler ikke uten en sunn øko­no­mi. Den svært at­trak­ti­ve stil­lin­gen som kunst­ne­risk leder ved Kunst­si­lo­en er åpen. Her kan re­gio­nen få et men­nes­ke som vir­ke­lig kan set­te Kristiansand på kunst­kar­tet.

Jeg gle­der meg til å få Kunst­si­lo­en som Kil­dens nær­mes­te nabo på kai­kan­ten. Sam­men kan vi våge å være kom­pro­miss­løse på kuns­tens veg­ne – med fullt fo­kus på dem kuns­ten til syv­en­de og sist er til for: Pub­li­kum.

❞ Jeg de­ler ikke skep­si­sen som er kom­met frem mot Rei­dar Fugle­stad og Ni­co­lai Tan­gen.

BIR­GIT AMA­LIE NILS­SEN,

FOTO: HOLE, KRIS­TI­AN

Ni­co­lai Tan­ges gave til Kristiansand er en drøm av en mu­lig­het, skri­ver inn­sen­de­ren. Bil­det er fra de­bat­ten på Kick i Kristiansand tirs­dag kveld.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.