In­du­stri og kraft hø­rer sam­men

Faedrelandsvennen - - MENING -

Re­gje­rin­gen la ny­lig fram In­du­stri­mel­din­gen. Den skal nå be­hand­les i Stor­tin­get. Kraft­fyl­ka re­pre­sen­te­rer 11 fyl­ker, hvor kraft­pro­duk­sjon er vik­tig for næ­rings­ut­vik­lin­gen.

●● Vi har som et vik­tig prin­sipp at kraf­ta i størst mu­lig grad må bru­kes der den blir pro­du­sert. Det er der­for en man­gel i In­du­stri­mel­din­gen at den ikke grun­dig be­hand­ler ramme­vil­kår og vi­de­re ut­vik­ling i kraft­sek­to­ren.

Kraft­fyl­ka er po­si­ti­ve til mel­din­gens ho­ved­bud­skap, ikke minst til sat­sing på di­gi­ta­li­se­ring, eks­port­frem­men­de til­tak og in­du­stri­klyn­ger. Vi me­ner re­gio­ne­ne skal være til­trek­ken­de for in­du­stri som be­nyt­ter for­ny­ba­re energi­kil­der. Det er vik­tig for mil­jø­et og for hele lan­dets næringsutvikling.

In­du­stri­mel­din­gen har der­for noen ve­sent­li­ge mang­ler. Den tar i for li­ten grad for seg ramme­vil­kår for kraft­næ­rin­ga. Norsk vann­kraft har vært, og vil være, en ve­sent­lig inn­sats­fak­tor i ut­vik­lin­gen av norsk land­ba­sert in­du­stri. Syner­gi­en mel­lom kraft- og in­du­stri­po­li­tik­ken bur­de der­for vært be­hand­let grun­di­ge­re.

Be­tin­gel­se­ne for for­ny­bar ener­gi har stor be­tyd­ning for pri­sen ved å dri­ve in­du­stri­pro­duk­sjon i Nor­ge. For­bruks­av­gift på elek­trisk kraft, opp­rin­nel­ses­ga­ran­ti­er for for­ny­bar kraft, uten­lands­kab­ler og de ge­ne­rel­le sub­si­die­ord­nin­ge­ne til for­ny­bar ener­gi må der­for se­es i en hel­het­lig sam­men­heng med in­du­stri­pro­duk­sjon.

Da­gens kraft­skatte­re­gi­me gir ikke til­strek­ke­li­ge in­cen­ti­ver til re­in­ves­te­rin­ger i norsk vann­kraft, selve rygg­mar­gen i kraft­kre­ven­de in­du­stri­pro­duk­sjon. Mel­din­gen mang­ler også en vur­de­ring av de sto­re kost­na­de­ne for in­ves­te­rin­ge­ne som må gjø­res i strøm­net­tet fram­over og hvor­dan det på- ●● Hvis de punk­te­ne Pe­der­sen ram­ser opp skal være re­sul­ta­tet av Ar­bei­der­par­ti­ets utret­te­li­ge kamp mot kris­ten­dom­men er han full­sten­dig feil­in­for­mert. Det nors­ke folks mo­rals­ke sans er fun­da­men­tet for vårt vak­re, in­klu­de­ren­de og se­ku­læ­re sam­funn.

Sko­le­ne våre skal ver­ken være le­det av kris­ten­doms­lære el­ler so­sia­lis­men, men der­imot av vel­in­for­mer­te og høyt ut­dan­ne­de per­so­nell som føl­ger en opp­læ­rings­plan til bes­te for ele­ve­ne. Hva dis­se men­nes­ke­ne har for per­son­li­ge pre­fe­ran­ser er helt uve­sent­lig. De har en jobb, ikke et kall fra en gud. Selv­føl­ge­lig er syke­plei­er et yr­ke, hva skul­le det el­lers være? Kan­skje en gjeng, med egne mo­rals­ke over­be­vis­nin­ger, som til en­hver tid skul­le dik­te­re den medi­sins­ke be­hand­ling av pa­si­en­te­ne med gu­de­lig over­syn? Skrekk og gru!

Pe­der­sen nev­ner i fleng ting som ty­de­lig­vis skrem­mer ham, hu­ma­ne­ti­ker­nes be­hov for re­li­gionnøy­tra­le lo­ka­ler til sine se­re­mo­ni­er, be­gra­vel­ser som til­pas­ses det fler­kul­tu­rel­le sam­funn (lu­rer på hvor han har tenkt at alle vi and­re skal gjø­re av oss), opp­he­vel­sen av § 2, og like­kjøn­net ek­te­skap.

En hver se­ku­læ­rest vil utvil­somt mene at det mest for­nuf­ti­ge for et in­klu­de­ren­de sam­funn må være å hol­de religion uten­for po­li­tik­ken.

Som min navne­søs­ter Huit­feldt er jeg glad for at man vil ha vekk K-en i Kr­le-fa­get. Det be­tyr ikke som Pe­der­sen hev­der at den sis­te rest av kris­ten­dom skal rens­kes vekk fra sko­len, men der­imot at hans religion vil bli be­lyst med re­spekt og nøy­ak­tig­het på lik lin­je med and­re re­li­gio­ner.

Hel­dig­vis ser det ut til at stor­sam­fun­net har kom­met fram til

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.