«Dies Irae»

Faedrelandsvennen - - KULTUR -

«Min er smerten, mørk og stil­le.

Kan du se det, at den tier?

Jeg vil si det, si det hele.

Men det er blitt helt umu­lig. Kan du hol­de litt om­kring meg? Hol­de stil­le, hol­de om meg.

Åh, jeg vil­le skri­ke, dre­pe, knu­se, klik­ke, men var stil­le.

Kni­ven kald og skarp mot krop

pen.

Smerten blir til en ru­ti­ne. Blo­det ren­ner over fing­re, føt­ter, ar­mer og i mun­nen. Smerten blir til en ru­ti­ne. Hvor­for er jeg så ale­ne? Hvor­for er jeg slem og sin­ne? Hvor­for vil jeg ikke leve? Hvor­for ble jeg født til ver­den? Hvor­for gjor­de du det mot oss? Må jeg leve uten, uten hjer­te?

Hvem har tatt mitt lil­le, lil­le hjer­te?»

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.