Bare ett evan­ge­li­um

Faedrelandsvennen - - NÆRT - MARGUNN SERIGSTAD DAHLE, Første­lek­tor, NLA Gim­le­kol­len

De førs­te ver­se­ne i ny­tes­ta­ment­li­ge brev pe­ker ofte til ho­ved­sa­ken i skrif­tet. Det­te er sær­lig ty­de­lig i Gala­ter­bre­vet.

Noen må ha satt spørs­mål ved Pau­lus’ apos­tel­em­be­te, for han un­der­stre­ker at han ikke har fått det av men­nes­ker. Og han om­ta­ler ikke mot­ta­ker­ne som hel­li­ge, noe som ty­der på at vrang­lære har fått inn­pass. Sam­ti­dig hø­res grunn­to­nen i bre­vet når Pau­lus vi­ser til ut­fri­el­sen ved Jesu død. Det­te er alt­så et fri­hets­brev! Fan­fa­ren sist i hil­se­nen - der Je­sus gis ære – lev­ner in­gen tvil.

Det over­ras­ker hel­ler ikke at Pau­lus går vi­de­re uten den van­li­ge tak­ken. Han har nem­lig en haste­sak på hjer­tet, og den er dra­ma­tisk: Gala­ter­ne er i ferd med å ven­de seg til ”et an- net evan­ge­li­um”, enda det bare fins ett. De er på vei bort fra nå­den - og der­med bort fra Han som vis­te dem nåde. Der­for trengs for­ma­nin­ger.

For­står vi Pau­lus’ re­ak­sjon, og kjen­ner vi oss igjen i ga­la­ter­nes si­tua­sjon? Hel­ler ikke vi er im­mu­ne mot å bli fan­get av et falskt ”evan­ge­li­um”. Både i oss og rundt oss er det stem­mer som opp­mun­t­rer til å for­kas­te nå­den. Selve kjer­nen i det san­ne evan­ge­li­et ut­ford­res: Det at Gud els­ker meg slik som jeg er, blir om­for­met til at ”Gud ak­sep­te­rer meg slik som jeg er”! Da trengs in­gen til­gi­vel­se.

Men sann­he­ten er at vi tren­ger det fri­gjø­ren­de bud­ska­pet om nåde for Jesu skyld!

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.