Me­dias makt i ter­ror­land­ska­pet

For en kort tid til­ba­ke ble jeg til­sendt en stor kon­vo­lutt som inne­holdt to ma­ni­fest – uten av­sen­der. Dis­se var åpen­bart ikke fra en isla­mist, men en høyre­eks­tre­mist.

Faedrelandsvennen - - MENING - NI­NA LIAN, Mas­ter i Re­li­gion og Sam­funn - med for­dyp­ning i fore­byg­ging av ra­di­ka­li­se­ring

Det frie Nor­ge, er over­skrif­ten på det ene av dem. I stor grad byg­ges det på ei lis­te som trinn for trinn tar meg gjen­nom hvor­dan Nor­ge skal fri­tas fra å øns­ke ”fien­den” - alt­så flykt­nin­ger - vel­kom­men. I til­legg hers­ker det en over­be­vis­ning om at Nor­ge skal be­dri­ve pas­siv døds­hjelp. Vi skal ikke plaf­fe noen ned, men ei hel­ler gi en hånds­ut­strek­ning - for­di dis­se som er fast­tjo­ret i nød og elen­dig­het selv har plas­sert seg i den si­tua­sjo­nen. Det­te be­grun­nes med at det ikke fin­nes noen som er like in­tel­li­gen­te som den´hvi­te rase´. For­fat­te­ren av ma­ni­fes­tet er sterkt over­be­vist om at ”hans” ideo­lo­gi er den enes­te ak­sep­ter­te måte å hånd­te­re det­te på.

Ble jeg skremt? Litt, men ikke så vel­dig - for­di jeg i en lang stund har vært inn­for­stått med at ideo­lo­gi­en bak ter­ro­ren 22 juli slet­tes ikke drei­de seg om en ”en­som ulv”, og fak­tisk bi­drog det­te til at jeg – om mu­lig – ble yt­ter­li­ge­re mo­ti­vert til å fort­set­te og for­dy­pe meg i de fel­te­ne jeg har mest en­ga­sje­ment i; fore­byg­ging av eks­tre­mis­me. S ist jeg had­de en ar­tik­kel ute om te­ma­tik­ken, ble jeg på uli­ke nett­si­der ut­hengt som en fare for ri­kets sik­ker­het, og ”bu­deia” som ikke had­de for­stått at ABB var en solo-ter­ro­rist. Det er ikke spe­si­elt opp­da­tert å be­trak­te ter­ro­ris­ter som ”en­som­me ul­ver,” og det er pas­se­lig naivt å lene seg til en teori om at kun ett men­nes­ke ale­ne er i stand til å hand­le på et vis som rys­ter et sam­funn ved grunn­vol­le­ne. Som vi nå sta­dig får et mer of­fent­lig inn­blikk i, er det så visst opp­slut­ning også in­nen­for den­ne eks­tre­me ret­nin­gen. Jeg har ikke tro på at vi når så langt som vi må - om ho­ved­fo­ku­set lig­ger på hand­lin­ge­ne. Vi må i langt stør­re grad bli klar over år­sa­ke­ne til hvor­for høyre­eks­tre­me kref­ter pum­pes opp. J eg for­sø­ker å for­hol­de meg så nøy­tral som mu­lig i hvem av de eks­tre­mis­tis­ke mil­jø­ene som, even­tu­elt, har noen po­eng. Ter­ror ak­ter jeg hver­ken å plas­se­re un­der ka­te­go­ri­en re­li­gion, el­ler ”en­som­me ul­ver”. Ter­ror er ter­ror, og vi kan ald­ri be­skyt­te oss

Me­dias, til ti­der, kunn­skaps­løse blikk på re­li­gion og ideo­lo­gi kan føre til fro­dig jord for ter­ro­ris­ter.

100%, men vi kan bli mer be­viss­te på lik­hets­trekk og me­ka­nis­mer, hva som for­ver­rer, hva som for­bed­rer. Det er ofte utryg­ge per­soner som blir truk­ket inn i dis­se mil­jø­ene. Nå er det fors­ket så- pass på so­sia­le medi­ers makt, at det fullt ut er tro­ver­dig å si at den kan ha like stor på­virk­nings­kraft som et per­son­lig møte. På You­tube og Face­bo­ok blir det pub­li­sert vi­deo­klipp fra slag­mar­ken, opp­følgt av teks­ter som in­vi­te­rer til å bli frelst og helt. Me­dia kan bi­dra til å endre hold­nin­ger i po­si­tiv el­ler ne­ga­tiv ret­ning, og det må ut mer kunn­skap om hvor­dan på­virk­ning og mo­ti­va­sjon fore­går. Det er bare en App, el­ler et taste­trykk unna. Det er li­ten tvil om at mye har end­ret seg på dis­se om­rå­de­ne fra jeg selv var ung­dom - det er her det er vik­tig å sat­se nå. V i må til kjer­nen av pro­ble­met for å kun­ne løse kon­flik­ter, men hvem ei­er sann­he­ten om hva som er kjer­nen av et pro­blem? Pro­ble­met er tolk­nings­grunn­la­get. Alt­så fram­står det som en evig tau­trek­king – uten en vin­ner. Me­dias, til ti­der, kunn­skaps­løse blikk på re­li­gion og ideo­lo­gi kan føre til fro­dig jord for ter­ro­ris­ter. Det kun­ne være nyt­tig å i mye stør­re grad av­slø­re stra­te­gi­en og de ut­spe­ku­ler­te mid­ler en ter­ro­rist an­ven­der, slik - at det med tid - kan bi­dra til at det blir skjem­men­de å la seg ma­ni­pu­le­re. At det blir enk­le­re å av­slø­re makt­syke men­nes­ker, som i bunn og grunn fø­ler seg like verdi­løs som en po­ten­si­ell re­krutt. Ter­ro­ris­ter er eks­per­ter i å etab­le­re frykt, men også i å be­ly­se mu­lig­he­ter for å dan­ne me­nings­ful­le liv. Man­ge i fare­so­nen opp­le­ver noe de fles­te kan kjen­ne seg igjen i, som barn, som ten­åring, som vok­sen; fø­lel­sen av å ikke pas­se inn, en­som­het, mang­len­de er­fa­ring av lo­ja­li­tet. Pl­ut­se­lig opp­står en sjan­se til å bli en del av noe, det tref­fer en ner­ve. N å har jeg vært gans­ke ne­ga­tiv i for­hold til me­dias makt, men i all ho­ved­sak for å po­eng­te­re det føl­gen­de: Det vir­ke­lig po­si­ti­ve ved me­dias makt, er at det like fullt er mu­lig å nå fram til sto­re mas­ser – med uvur­der­lig kunn­skap. Den­ne kunn­ska­pen er vi alle tjent med, og her kan og må det fore­tas mye vik­tig ar­beid for å fin­ne fram til de som har størst be­hov for å bli opp­lys­te og jor­det. Det gjel­der å sat­se minst like hardt som de kref­te­ne som rår i and­re en­den av ska­la­en. Jeg tror vi må lete etter løs­nin­ger i de mest til­gjen­ge­li­ge ter­reng – der hvor ung­dom­men fen­ges hver dag; ip­hone, mu­sikk og film. Vi må ald­ri slut­te å håpe, vi må all­tid være for­be­redt på å fin­ne nye stra­te­gi­er.

FOTO: NTB SCANPIX

På You­tube og Face­bo­ok blir det pub­li­sert vi­deo­klipp fra slag­mar­ken, opp­følgt av teks­ter som in­vi­te­rer til å bli frelst og helt, skri­ver Ni­na Lian.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.