– Av og til går drøm­mer i opp­fyl­lel­se

Fun­kis­hus med sjø­ut­sikt var den sto­re og urea­lis­tis­ke drøm­men. Så skjed­de det noe helt uven­tet.

Faedrelandsvennen - - TEMA - KJERSTI LUNNAN AAS

He­ge Kongstein (44) smi­ler. Fa­mi­li­en som i til­legg til hen­ne be­står av Ni­ko­lay Rogn­lien (44), Mar­kus (18), Sunni­va (16), Vik­tor (15) og kat­te­ne Ruske­sa­ra og Mol­ly, bod­de i en stor ene­bo­lig på Hei­stad i Pors­grunn hvor de triv­des godt og egent­lig had­de alt. Bort­sett fra sjø­ut­sikt.

– Det var litt trist å bo så nær sjø­en uten å kun­ne se den, men vi had­de slått oss til ro med det. Jeg plei­de å si at hvis det duk­ket opp et fun­kis­hus med ut­sikt til sjø­en,

skul­le jeg flyt­te. Sjan­se­ne var ikke ak­ku­rat sto­re, det var ikke man­ge fun­kis­hus i om­rå­det her, sier Kongstein.

Men så duk­ket pl­ut­se­lig mu­lig­he­ten opp.

Ar­ki­tekt­fir­ma­et Xform i Før­de had­de kjøpt et om­rå­de på Hei­stad, rundt en kilo­me­ter unna der He­ge og fa­mi­li­en bod­de og fått det re­gu­lert til bo­li­ger.

Nå skul­le de sel­ge tom­ter med en klau­sul om at det skul­le opp­fø­res fun­kis­hus her og at ar­ki­tek­te­ne i fir­ma­et skul­le teg­ne dis­se hu­se­ne i sam­ar­beid med kjø­per­ne.

– Jeg ble helt i fyr og flam­me, det­te var jo ak­ku­rat det jeg had­de øns­ket meg. Ni­ko­lay var mer til­bake­hol­den. Men jeg tok ham med meg opp hit fle­re gan­ger, vi rus­let på kyst­sti­en som lig­ger rett nedi bak­ken her. Jeg prøv­de så godt jeg kun­ne å over­tale ham.

ETT ÅRS PLANLEGGING

Og det grei­de hun. Pa­ret fikk kjøpt den tom­ten de had­de øns­ket seg mest, og star­tet sam­ar­bei­det med en ung ar­ki­tekt fra Før­de.

– Vi satt ved kjøk­ken­bor­det hjem­me hos oss til langt på kveld, teg­net hus og dis­ku­ter­te løs­nin­ger. Vi ga ar­ki­tek­ten tem­me­lig frie tøy­ler til å kom­me med for­slag, og så dis­ku­ter­te vi frem og til­ba­ke i et års tid. Her skul­le det ikke tas noen hast­verks­be­slut­nin­ger, for­tel­ler hun.

De had­de en drop­box-kon­to der He­ge la inn bil­der av uli­ke løs­nin­ger hun sy­nes så fine ut.

– Så slapp jeg å for­kla­re på te­le­fon hva jeg men­te. Han la inn bil­der av trappe­løs­ning, for­slag til plan­løs­ning og ma­te­rial­valg som vi kun­ne se på og vur­de­re. Det fun­ger­te vel­dig bra.

He­ge li­ker enk­le, rene lin­jer og der­for had­de fun­kis­hus all­tid stått øverst på ønske­lis­ten. Mi­ni­ma­list har hun også all­tid vært.

– Vi valg­te å ha flest mu­lig nøy­tra­le løs­nin­ger og farge­valg, vi had­de ikke lyst til å gjø­re noen sprell vi kom til å ang­re på.

Så­len ble støpt i de­sem­ber 2013, og i sep­tem­ber året etter flyt­tet fa­mi­li­en inn i hu­set som har et bo­are­al på 220 kvad­rat.

– Vi mal­te hu­set ut­ven­dig og la gul­ve­ne selv, sli­ke ting som en­hver idiot kan gjø­re. Res­ten over­lot vi til fag­folk.

Gjen­nom de sto­re vin­du­ene som nes­ten går fra gulv til tak i stu­en, har de ny­de­lig ut­sikt til både him­mel og hav. El­ler i alle fall til Ei­dan­ger­fjor­den.

Kyst­sti­en går rett neden­for hu­set, og et stein­kast unna lig­ger en bryg­ge og en bade­strand.

Hu­set har man­ge prak­tis­ke løs­nin­ger, ikke minst når det gjel­der opp­be­va­ring. I førs­te eta­sje er det byg­get en drøyt seks me­ter lang og halv­an­nen me­ter bred skyve­dørs­gar­de­ro­be som står som en kloss mel­lom to kor­ri­do­rer.

Her er det plass til alt fra senge­tøy og brett­spill til sla­låm­støv­ler og eks­tra ma­dras­ser.

– Vi had­de god opp­be­va­rings­plass i det for­ri­ge hu­set også, men for­de­len her er at vi har alt sam­let på ett sted i ste­det for noe i kjel­le­ren og noe på lof­tet. Vel­dig over­sikt­lig og greit.

SMART VASKEROM

For­eld­re­nes sove­rom er i and­re eta­sje hvor ho­ved­ba­det også lig­ger. I førs­te eta­sje har de tre bar­na rom­me­ne sine, og også her er det et bad.

– I ste­det for å ha ett vaskerom og ett bad i førs­te eta­sje, valg­te vi en smart løs­ning med ett stort bad der vaske­rom­met er skju­le bak skyve­dører på den ene lang­veg­gen. På den­ne må­ten spar­te vi både plass og pen­ger, for­tel­ler He­ge. Fra gan­gen i and­re eta­sje går det en skit­ten­tøy­jakt ned til ett av ska­pe­ne på vaske­rom­met.

– Jeg er en sånn type som tren­ger å ha det ryd­dig rundt meg, og da er det vik­tig med løs­nin­ger som gjør det lett å hol­de or­den. Vi er jo la­te også, sier He­ge og ler. Av sam­me grunn har fa­mi­li­en valgt å byg­ge ter­ras­se på ned­si­den av hu­set i ste­det for å ha stor gress­plen.

– Vi had­de tre mål tomt med mas­se gress der vi bod­de før, og det tok to ti­mer å klip­pe ple­nen, noe vi måt­te gjø­re ofte. Det or­ker vi ikke len­ger nå, vi vil hel­ler sit­te ute og slap­pe av og nyte ut­sik­ten, sier He­ge Kongstein.

ALLE FOTO: JEANETTE BÆKKEVOLD

He­ge kom til­fel­dig­vis over kunst­ne­ren Loui Jo­ver på net­tet, og falt pla­dask for bil­de­ne hans. Tre av dem pry­der veg­gen over den ene so­fa­en. Pu­te­ne har mo­ti­ver fra Oslo.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.