Lo­ver kamp mot Macrons re­for­mer

Etter et tur­bu­lent pre­si­dent­valg må Em­ma­nu­el Macron stål­set­te seg for mer uro. Frank­ri­ke kan gå en streike­fylt høst i møte.

Faedrelandsvennen - - NYHETER - NTB

Blant dem som sli­per kni­ve­ne, er fag­for­bun­det CGT.

– Med Macron som pre­si­dent blir det kamp, sier ge­ne­ral­sek­re­tær for CGT i for­sta­den St. De­nis, Ha­med Mer­akchi, til NTB. For­bun­det har 750.000 med­lem­mer, de fles­te of­fent­lig an­sat­te.

Macron vant søn­dag and­re run­de i det frans­ke pre­si­dent­val­get med 66 pro­sent av stem­me­ne mot ri­va­len Ma­ri­ne Le Pens 34 pro­sent. Sam­ti­dig lot én av tre fransk­menn være å stem­me på noen av dem, noe som er ny re­kord.

VIL SLÅSS MOT RE­FOR­MER

Macron har vars­let at han vil li­be­ra­li­se­re Frank­ri­kes svært de­tal­jer­te ar­beids­lov yt­ter­li­ge­re og kut­te 120.000 stil­lin­ger i det of­fent­li­ge. I til­legg vil han gi sel­ska­per mu­lig­het til å for­hand­le om lønn og ar­beids­tid di­rek­te med sine an­sat­te, noe man­ge opp­le­ver som en trus­sel mot den «hel­li­ge» 35-ti­mer­suka.

– Det­te vil vi slåss mot, lo­ver Mer­akchi.

For ett år si­den strei­ket ra­sen­de ar­bei­de­re i må­neds­vis etter at re­gje­rin­gen til François Hol­lan­de – som Macron da var en del av – tvang gjen­nom en svært om­stridt ar­beids­re­form.

GRUER SEG

– Jeg gruer meg til det som kom­mer. Det kom­mer til å bli ille, sier en kvin­ne i Paris til NTB. Hun øns­ker ikke nav­net sitt på trykk, men for­tel­ler at streik gjer­ne fø­rer til stans i kol­lek­tiv­tra­fik­ken og mang­len­de søp­pel­hen­ting, noe som gjør hver­da­gen vanskelig for man­ge.

Di­rek­tør ved det nors­ke uni­ver­si­tets­sen­te­ret i Paris, Jo­han­n­es Hjell­brek­ke, pe­ker på at det er uklart hva det and­re sto­re fag­for­bun­det, CFDT, vil gjø­re.

– Men i CGT vil streike­vil­jen være stor. Og skul­le det bli inn­ført stu­die­av­gif­ter, slik en­kel­te kon­ser­va­ti­ve kan­di­da­ter har tatt til orde for, blir det ga­ran­tert stu­dent­de­mon­stra­sjo­ner, sier han.

Fors­ker Mar­te Mang­set ved Høg­sko­len i Oslo og Akers­hus pe­ker på at de vars­le­de kut­te­ne i of­fent­lig sek­tor kan føre nye grup­per ut i ar­beids­løs­het.

– Det er åpen­bart at også Macrons po­li­tikk vil pro­du­se­re ta­pe­re, ad­va­rer hun over­for NTB.

SLAG MED HØYRESIDEN

Hva sin­te pro­test­vel­ge­re kan fin­ne på, er fore­lø­pig ukjent. Men Ni­co­las Du­pont-aig­nan fra det lil­le, na­sjo­nal­kon­ser­va­ti­ve par­ti­et DLF, det enes­te som stil­te seg bak valg­ta­per Ma­ri­ne Le Pen og hen­nes Na­sjo­nal front, ad­va­rer mot å un­der­vur­de­re pro­tes­te­ne.

– Macrons vel­ge­re skal vite at med ham ri­si­ke­rer man sto­re slag med høyresiden, ut­tal­te han i et in­ter­vju med den frans­ke Tv-ka­na­len BFM like før and­re valg­run­de.

Pro­fes­sor Ge­or­ge Cha­bert ved NTNU tror de nes­te fem åre­ne blir pre­get av uro og opp­rør.

– I juni, når det blir klart om Macron får fler­tall el­ler ikke i na­sjo­nal­for­sam­lin­gen, vil vi se «med hvil­ken saus» fransk­menn vil bli spist, sier Cha­bert.

FORMIDABEL OPP­GA­VE

Macron står uan­sett over­for en formidabel opp­ga­ve med å snu ut­vik­lin­gen i Frank­ri­ke.

– Opp­ga­ven er enorm, sa han selv da han tal­te til til­hen­ger­ne på Louv­re-plas­sen etter valg­sei­e­ren.

Si­den so­sia­list­re­gje­rin­gen til Hol­lan­de tok over for fem år si­den, er det blitt 600.000 fle­re ar­beids­løse, mens over 14 pro­sent av be­folk­nin­gen le­ver un­der fat­tig­doms­gren­sa.

Så sent som i mars steg tal­let på re­gist­rer­te ar­beids­sø­ke­re til nye re­kor­der.

Si­den 2001 er det knapt skapt nye ar­beids­plas­ser i pri­vat sek­tor, mens 430.000 virk­som­he­ter er lagt etter fi­nans­kri­sen i 2008, iføl­ge jour­na­list og his­to­ri­ker Jo­nat­han Fen­by.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.