Den grøn­ne evan­ge­lis­ten

Faedrelandsvennen - - NÆRT - HÅKON BORGENVIK, Sokne­prest i Flek­ker­øy me­nig­het

Luk 13, 18-21

Fin­nes det noe vak­re­re enn et ny­ut­sprun­get bjørke­tre? Vel, det kom­mer i alle fall høyt på lis­ta. Vi ny­ter dis­se førs­te mai­da­ge­ne med klar kjø­lig luft, blå him­mel og trær som kler seg i sin grøn­ne fest­drakt. Den­ne ly­se­grøn­ne, rene far­gen. Trær som for ikke len­ge si­den stod som døde sta­tu­er, liv­løst spri­ken­de mot grå him­mel. Hå­pet er grønt, sies det. Nå fyl­les de av liv, fug­le­sang, rede­byg­ging. De stre­ver ikke etter å være et an­net sted. De har for­stått sin ver­di, sin rol­le i ver­den. De hen­ter næ­ring fra god jord, bæ­rer frukt og er til vel­sig­nel­se for sine om­gi­vel­ser: men­nes­ker, in­sek­ter, fug­ler, dyr. Som kan hen­te næ­ring, fin­ne ly og trygg­het, byg­ge seg et hjem.

De står der som vår­ens grøn­ne evan­ge­lis­ter og vit­ner om den kraft, det vekst­po­ten­si­al som fin­nes i det Vår Her­re har skapt, ja som fin­nes i Hans Rike. Når Je­sus skal for­kla­re hva Guds Rike er, det som er lagt ned i en­hver som tror, så hen­ter han frem et tre som ek­sem­pel: «Så sa han: Hva er Guds rike likt? Hva skal jeg sam­men­lig­ne det med? Det er likt et sen­neps­frø som en mann tok og såd­de i ha­gen sin. Det voks­te og ble til et tre, og him­me­lens fug­ler byg­de rede i grei­ne­ne på det.» Vi var in­ne på det i går: Å mod­nes hand­ler ikke om noe an­net å jage etter å bli noe an­net enn den man fak­tisk er. Det hand­ler om å fin­ne hjem til sitt san­ne jeg. Ta ut det po­ten­sia­let Kjær­lig­he­tens Gud har lagt ned i deg. Som et frø som kan vokse til et helt tre og være til vel­sig­nel­se for om­gi­vel­se­ne.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.