Man­ge kino­an­sat­te fikk popcor­nal­ler­gi.

Pet­ter Be­ne­stad var den førs­te kino­sje­fen som be­gyn­te med popcorn i Nor­ge. Lørdag for­tel­ler han om det­te og mye mer når 100-års­ju­bi­le­et for den kom­mu­na­le kino­drif­ten mar­ke­res.

Faedrelandsvennen - - KULTUR - KRIS­TIAN­SAND: TEKST: TORGEIR EIKELAND torgeir.eikeland@fvn.no

– Det var man­ge som var skep­tis­ke til popcorn, både blant le­der­ne og de an­sat­te, sier Pet­ter Be­ne­stad. Han var i 1985 den førs­te kino­sje­fen i Nor­ge som be­gyn­te å sel­ge popcorn. Be­ne­stad var i job­ben fra 1983 til 2014, og lørdag hol­der han gra­tis fore­drag i Kris­tian­sand kino sam­men med An­ne Smith Lorentz fra In­ter­kom­mu­nalt arkiv i Vest-ag­der.

– Vi så i ar­kiv­ma­te­ria­let at det var 100 år si­den Kris­tian­sand kom­mu­ne star­tet kino­drift, og vi bad Pet­ter stil­le opp sam­men med oss. Med i mar­ke­rin­gen er også en gra­tis vis­ning av «Ca­mil­la og ty­ven», 20 år etter inn­spil­lin­gen. Re­gis­sør Gre­te Hynne­kleiv skal for­tel­le om det­te, sier Smith Lorentz.

Iføl­ge hen­ne star­tet kom­mu­nen kino­drif­ten i for­bin­del­se med den nye kino­lo­ven fra 1913.

«SKA­DE­LIG INDFLYDELSE»

– Kom­mu­nen vil­le ha kon­troll over hva som ble vist på ki­no­ene, sier Lorentz og trek­ker fram et brev til bor­ger­mes­te­ren fra 25. au­gust 1911.

«Spæ­si­elt har man hef­tet seg ved den ska­de­li­ge Indflydelse, som våre børn og Ung­dom her­ved udsæt­tes for», skri­ver over­rets­sak­fø­rer Chris­ti­an Woll­nick. Den be­kym­re­de Woll­nick sik­ret seg kon­trol­len da han selv ble sjef for kom­mu­nens kino­drift fra star­ten i 1917.

I en fak­tu­ra kan vi se at «Pro­gram no 12» i 1917 bød på dis­se tit­le­ne:

«Kjær­lig­hed på præ­ri­en» «Pinds­vin»

«Ted­dy spi­ser»

«Bare en hund»

«En rei­se gjen­nom In­di­en» «Jour­nal 25»

Ki­no­en be­tal­te per me­ter film, og fak­tu­ra­en vi­ser at tit­le­ne til sam­men ble en drøy kilo­me­ter film til en sam­let pris av 53 kro­ner og 65 øre.

GOD INN­TEKT

– Øko­no­mi var den and­re grun­nen til at kom­mu­nen vil­le ha kon­troll over kino­drif­ten, sier Lorentz. Og det gikk mye bed­re enn an­tatt: I be­ret­nin­gen for førs­te halv­års drift av Kris­tian­sands kom­mu­nes ki­ne­ma­to­gra­fer skri­ver ma­gist­rat Knud­son:

«Re­sul­ta­tet av virk­som­he­ten er for­bau­sen­de godt. Det sy­nes mig nær sagt umu­lig helt at for­kla­re, at 2 kom­mu­na­le ki­ne­ma­to­gra­fer skal ha ind­spil­let brut­to saa be­ty­de­lig me­re end de 4 (egent­lig 5, journ.anm) pri­va­te ki­ne­ma­to­gra­fer til sam­men.»

De to kom­mu­na­le ki­no­ene het også den gang Fø­nix og Alad­din, og Fø­nix-nav­net var over­tatt fra en pri­vat kino som star­tet drif­ten i 1907. Ki­no­ene lå på and­re adres­ser enn de nå­væ­ren­de ki­no­ene, men nav­ne­ne har alt­så vært med helt fram til i dag.

Til sam­men 275.666 men­nes­ker var inn­om de to ki­ne­ma­to­gra­fe­ne mel­lom ja­nu­ar og juni 1917.

– I et nor­mal­år i dag er det 325.000 be­sø­ken­de på Kris­tian­sand kino, be­mer­ker eks-kino­sjef Be­ne­stad. Kris­tian­san­der­nes kino­hun­ger var med and­re ord stor da ki­no­en var ung.

NAZI-KINO

Det­te fort­sat­te inn i krigs­åre­ne.

– I 1942 måt­te kino­sjef Will Piro gå av for­di han nek­tet å mel­de seg inn i NS. Der­med over­tok na­zis­te­ne kino­drif­ten, for­tel­ler Pet­ter Be­ne­stad. Bare skan­di­na­vis­ke og tys­ke fil­mer var til­latt å vise på ki­no­en, og hjemme­fron­ten opp­ford­ret til boikott av de nazi­drev­ne ki­no­ene.

– Kris­tian­san­der­ne tok ik­ke det­te så nøye, for bil­det her var an­ner­le­des enn i and­re byer. Det sis­te krigs­året kom det 519.000 be­sø­ken­de, selv om det vel skal be­mer­kes at man­ge også var tys­ke sol­da­ter, sier Be­ne­stad. Selv om kris­tian­san­der­ne vis­te li­ten vil­je til å boi­kot­te ki­no­en, skal det un­der kri­gen li­ke­vel ha opp­stått bråk i sa­len fle­re gan­ger slik at den ble ryd­det.

Det var i 1966 nye Fø­nix kino ble åp­net der den lig­ger i dag. Før det­te had­de kom­mu­nen holdt på å ut­re­de stor­kino på Gart­ner­løk­ka i nes­ten 30 år.

– Vi har mas­se om det­te i ar- ki­ve­ne. Teg­nin­ge­ne var kla­re og god­kjen­te, og vi har le­ser­brev som kal­ler den på­tenk­te ki­no­en «en kasser­ål­le med låg på non bein av kles­kly­ber», hum­rer Lorentz.

POPCOR­NAL­LER­GI

I ste­det for kasse­rol­le ble det alt­så Fø­nix og Alad­din der de lig­ger i dag. At sist­nevn­te tok fyr og brant ned i 1980 er en vel kjent his­to­rie som ik­ke skal be­hand­les her.

Var­me ble det også i 1985 da Pet­ter Be­ne­stad fyr­te opp popcorn­kje­len for førs­te gang.

– På nors­ke ki­no­er had­de det vært sjo­ko­la­de som var tin­gen, noe som vel hang sam­men med at Freia had­de kiosk­drif­ten. Vi viss­te at popcorn var van­lig på ki­no­ene i USA, så der­med be­stem­te vi oss for å prø­ve det her, sier Be­ne­stad.

Tross suk­ses­sen brøt det snart ut en ny syk­dom kjent som «pop- cor­nal­ler­gi» hos både le­de­re og an­sat­te i nors­ke ki­no­er.

– Det hand­let om lukt, og det hand­let om at de ble mer søp­pel. Men det var søp­pel som var lett å ryd­de. Og inn­tje­nin­gen på popcorn var for­mi­da­bel! Vi holdt popcorn­se­mi­nar for res­ten av bran­sjen her på Fø­nix, og snart solg­te alle det. Det har blitt kalt «det hvi­te gull», og det er nok rik­tig å si at det har bi­dratt godt til at bran­sjen har over­levd, sier Be­ne­stad.

KRIS­TEN FRYKT

Det er ik­ke bare popcorn som har skapt for­fer­del­se på ki­no­en. En og an­nen film har også skremt folk. I 1974 kom «Ek­sor­sis­ten», og i den for­bin­del­se ble føl­gen­de med­delt i et hånd­skre­vet brev til kino­sjef Pe­der Mor­ten­sen:

«Det er med et in­der­lig øns­ke om at den­ne fil­men ik­ke må bli vist frem i vår by» og «Må Gud hjel­pe og be­skyt­te land og folk i dis­se da­ger. Små krist­ne grup­per er i bønn rundt om­kring i hjem­me­ne».

Brev­skri­ve­ren ble ik­ke bønn­hørt, og «Ek­sor­sis­ten» ble vist også i Kris­tian­sand.

– Jeg har ik­ke hatt noen lig­nen­de epi­so­der i min tid som kino­sjef. Men jeg har and­re ting jeg kan for­tel­le om, som for ek­sem­pel en og an­nen his­to­rie fra film­fes­ti­va­le­ne i Can­nes. I 1980 skrev Stav­an­ger Af­ten­blad om at kino­sjef Pet­ter Be­ne­stad had­de dan­set med Me­ryl Stre­ep. De som kom­mer på fore­dra­get vil få vite om det­te vir­ke­lig var sant, hum­rer Be­ne­stad.

FOTO: TORGEIR EIKELAND

Tid­li­ge­re kino­sjef Pet­ter Be­ne­stad og An­ne Smith Lorentz fra In­ter­kom­mu­nalt arkiv i Vest-ag­der for­tel­ler om kom­mu­nalt dre­vet kino de sis­te hund­re år.

FOTO: AGDERBILDER / STATSARKIVET I KRIS­TIAN­SAND

Over­rets­sak­fø­rer Chris­ti­an Woll­nick skrev i 1911 brev til bor­ger­mes­te­ren om alt det fæle som ble vist på kino. I 1917 ble han by­ens førs­te kom­mu­na­le kino­sjef.

FOTO: VIA PET­TER BE­NE­STAD

Før lyd­fil­men had­de ki­no­ene sto­re ut­gif­ter på live­mu­sikk. Her er or­kes­te­ret på gam­le Alad­din: F.v.: Fru Martha Henriksen, ka­pell­mes­ter Hol­ger Henriksen og John Bent­sen.

Kris­tian­sands førs­te fas­te kino på hjør­net Mar­kens/hen­rik Wer­ge­lands­gate. Trøn­de­ren O.M. Bye sat­te inn 100 pinne­sto­ler og vis­te 7–8 fore­stil­lin­ger hver kveld. Star­tet i 1906 og brant i 1909. I dag lig­ger Krem­mer­hu­set på adres­sen Mar­kens­gate 37.

FOTO: ARNE ØSLEBØ/ARNE KJØSTVEDT

Lyd­fil­men til Fø­nix: Gam­le Fø­nix i 1932, like etter lyd­film­ap­pa­ra­tet kom i drift.

FOTO: KJELL MARDON OL­SEN

Sa­len på gam­le Fø­nix, an­ta­ke­lig etter om­byg­gin­gen i 1954.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.