Hvor­dan skal vi straf­fe et barn vi svik­tet?

Stem­mer fra barne­ver­net vil ha fle­re barn i feng­sel, men hva med barne­ver­nets egen for­bry­tel­se? Alt de ikke gjor­de?

Faedrelandsvennen - - MENING - Ka­ren Kris­ti­ne Blåge­stad KUL­TUR­RE­DAK­TØR ka­ren.blaage­stad@fvn.no - 99523158

–Jeg me­ner at ters­ke­len for straffe­for­føl­gel­se og fengs­ling av ung­dom­mer som be­går al­vor­lig og ved­va­ren­de kri­mi­nel­le hand­lin­ger er for høy, sier Svein Ove Ue­land til Fædre­lands­ven­nen den­ne uken. Han er virk­som­hets­le­der for bar­ne- og fa­mi­lie­tje­nes­ter i Kris­tian­sand kom­mu­ne, og an­svar­lig for barne­verns­tje­nes­ten i Kris­tian­sand-re­gio­nen. Han ut­ta­ler seg ge­ne­relt, men på bak­grunn av fle­re ak­tu­el­le sa­ker. Også sa­ken om Søg­ne-dra­pet, hvor gjer­nings­man­nen på fjor­ten år var fem må­ne­der fra den kri­mi­nel­le lav­al­der. Og som nå ting­ret­ten i Kris­tian­sand i en dom har sagt skal slip­pe tvangs­bruk og så stren­ge sik­ker­hets­til­tak som han har hatt si­den den bru­ta­le for­bry­tel­sen. Ue­land til­føy­er også at po­li­ti og dom­stol må ta sin del av an­sva­ret for de mest eks­tre­me ung­dom­me­ne.

Men unn­skyld, et lite øye­blikk – er det ikke noen som har an­sva­ret før po­li­ti og dom­stol kom­mer inn i bil­det?

Har Ue­land helt glemt den knu­sen­de rap­por­ten fra Fyl­kes­man­nen fra fe­bru­ar i fjor? Hvor det rett og slett ble slått fast at over­for ak­ku­rat den­ne gut­ten had­de ikke barne­ver­net gjort job­ben sin. At barne­ver­net hand­let i strid med lo­ven. I 2009 fikk barne­ver­net førs­te mel­ding om den­ne gut­ten. Etter seks år, etter utal­lig fle­re be­kym­rings­mel­din­ger, etter klatt­ar­beid og for­eldre­sam­ta­ler, lan­ge pra­ter med sko­len og in­gen sam­ta­ler med sko­len – så blir den gut­ten draps­mann. Alle har et per­son­lig an­svar for det de gjør, også barn på fjor­ten, men med det­te bak­tep­pet bur­de vel an­sat­te i nett­opp barne­ver­net være litt mer for­sik­ti­ge med å rope på feng­sels­straf­fer for barn. Barne­ver­net er ikke skyld i for­bry­tel­sen, og de har en for­fer­de­lig vans­ke­lig jobb. Men det er godt do­ku­men­tert at de ikke gjor­de alt de skul­le for å for­hind­re at det bar galt av sted med gut­ten.

Sorg og for­tvi­lel­se, bit­ter­het og uviss­het frem i Søg­ne igjen. Den­ne dypt tra­gis­ke sa­ken ut­ford­rer så man­ge, på så man­ge plan. Barne­ver­net er nå alt­så av ret­ten tvun­get til å jus­te­re sine til­tak mot gut­ten, sik­ker­hets­til­ta­ke­ne og tvangs­bru­ken har vært for om­fat­ten­de i for­hold til lov og men­neske­ret­ter. In­tet mind­re. Og på­rø­ren­de til of­fe­ret, kan­skje fle­re i hans barn­doms trak­ter, sit­ter van­tro og le­ser at gut­ten skal få det let­te­re, få det bed­re, få bli fri­ere. Selv om han ald­ri har vist noen an­ger, ald­ri vist noen an­ger over det som skjed­de den­ne au­gust­kvel­den for halv­an­net år si­den, så skal han nå få det om­trent som and­re 15-årin­ger som ald­ri har gjort noen for­tred. Bu­f­etat, det stat­li­ge barne­ver­net har ut­talt til Fædre­lands­ven­nen, at han etter dom­men nå får fri­het som and­re ung- dom­mer på hans al­der. Bare i en­kelt­til­fel­ler kan in­sti­tu­sjo­nen bru­ke tvang.

Det gjør ga­ran­tert vondt. Ga­ran­tert helt for­fer­de­lig bit­tert og vondt er det. Li­ke­vel kla­rer for­eld­re­ne til av­døde å ut­ta­le seg klokt og inn­sikts­fullt om sa­ken. De sy­nes det er rart. Rart at en ting­rett kan over­sty­re barne­ver­net og eks­per­ti­sen. De fø­ler at ting­ret­ten ikke ser al­vo­ret, ikke ser fa­re­ne, og har bedt om at når barn be­går så al­vor­li­ge for­bry­tel­ser som drap, så må ret­ten vur­de­re om de li­ke­vel skal straffe­for­føl­ges.

Men far til den av­døde jen­ta sier også: – Hva gut­ten selv gjor­de er jo en ting, men jeg blir så sint på alt som ikke har fun­gert i sys­te­met rundt ham i for­kant. Han har vært in­ne i barne­ver­net i man­ge år. Det skul­le ha skjedd noe for man­ge år si­den. Og leg­ger til: – Også for hans egen del skul­le han hatt hjelp. Da had­de vi hatt Gab­rie­la her, og hun had­de fått fylt 16 år. Og det­te er det verd å mer­ke seg – at dis­se frems­te of­re­ne kla­rer å se hele det­te bil­det og an­ta­ge­lig er mer ny­an­ser­te enn man­ge and­re ak­ku­rat nå.

Hva slags fø­lel­ser er det en fjor­ten år gam­mel gutt går og bæ­rer på når han dre­per en jevn­gam­mel jen­te? Når han plan­leg­ger det over tid? El­ler hva slags fø­lel­ser er det han ikke har? Er han ra­sen­de, fylt av svart hat? Fø­ler han at til­væ­rel­sen er så elen­dig, at han ikke har noe å tape, at in­gen­ting står på spill for ham? El­ler er alt bare kaos? Fø­ler han seg sve­ket, av sine nær­mes­te el­ler av stor­sam­funn

og at han der­for ikke skyl­der noen noe? At han bare kan øde­leg­ge? Skul­le han vir­ke­lig bare fjer­ne et el­ler an­net pro­blem, og er el­ler var så av­stum­pet el­ler øde­lagt i det em­pa­tis­ke fø­lel­ses­re­gis­te­ret at det å ta no­ens liv var en løs­ning? Hva er det som fore­går i ho­det og hjer­tet på et barn som tar et an­net barns liv? Hva er som har gått galt?

Da ting­ret­ten kom med sin dom over barne­verns­tje­nes­tens be­hand­lings­opp­legg rundt den­ne gut­ten be­mer­ker de det også gans­ke nøk­ternt: «Ret­ten be­mer­ker at xx er et barn med som be­fin­ner seg i krys­nings­punk­tet mel­lom kri­mi­nal­om­sorg, psy­kisk helse­vern og barne­vern. Ek­sis­te­ren­de lov­verk sy­nes dår­lig å fan­ge opp de pro­blem­stil­lin­ger som den­ne type barn rei­ser i for­hold til egen og sam­fun­nets sik­ker­het.»

Og der­for blir nå det sto­re po­li­tis­ke spørs­må­let: Må vi end­re lo­ven? Må vi end­re lo­ven slik at når barn be­går for­bry­tel­ser som er så al­vor­li­ge som drap, så skal de be­hand­les mer som voks­ne?

Søg­ne-gut­ten var fem må­ne­der fra gren­sen til kri­mi­nell lav­al­der. Gjer­nings­man­nen bak dob­belt­dra­pe­ne på Lund var 15 år og har en helt an­ner­le­des frem­tid foran seg. Fem må­ne­der av­gjør de­res skjeb­ne, men et sted må det set­tes en gren­se. Og vi kan jo la FNS barne­kon­ven­sjon være en av­gjø­ren­de peke­pinn? For hva slags si­vi­li­sa­sjon skal vi være? Et land som put­ter barn i feng­sel? Barn som er for tun­ge for barne­ver­net- kan­skje som i til­fel­let rundt Søg­ne-dra­pet – skal vi gi dem opp og bare ryd­de dem av vei­en? Er det ikke mu­lig å fin­ne løs­nin­ger for dem som kla­rer tre ting på en gang: iva­re­ta sam­fun­nets sik­ker­het, ha et visst straffe­ele­ment som iva­re­tar sam­fun­nets retts­opp­fat­ning og – et opp­legg som rus­ter den kri­mi­nel­le for et liv som en lov­ly­dig bor­ger?

I Nor­ge har vi to fengs­ler med egne plas­ser for ung­dom. Dit vil Ue­land sen­de barn i 16–17 års al­de­ren, som har be­gått både al­vor­lig og ved­va­ren­de kri­mi­na­li­tet og som hjelpe­ap­pa­ra­tet ikke har lyk­tes med. Men hvor skal vi sen­de dem som ikke har klart å hjel­pe? Som Fyl­kes­man­nen sier ikke har gjort job­ben sin og – hand­let i strid med lo­ven?

Vi svik­tet Søg­ne-gut­ten. Han svik­tet ko­los­salt til­ba­ke. Men vi svik­tet først. Vi svik­tet først.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.