Dou­ze points

Det be­gyn­te med hån­li­ge flir og stue­ren iro­nisk dis­tan­se, men end­te i ekte kjær­lig­het. En­de­lig er det tid for vår­ens ra­res­te even­tyr.

Faedrelandsvennen - - MENING -

ELI VAN DER EYNDEN

Vi mang­ler et godt, norsk ord for «guil­ty plea­sure». Alt­så dis­se tin­ge­ne man opp­rik­tig lar seg be­geist­re av, men sam­ti­dig skam­mer seg litt over at man li­ker. Det kan være en teit film, et hjerne­dødt Tv-pro­gram el­ler en låt av dis­ku­ta­bel kva­li­tet. El­ler, i mitt til­fel­le, en år­lig mu­sikkon­kur­ran­se ma­ri­nert i pal­jet­ter og tvil­som folk­lo­re.

●● Jeg snak­ker selv­føl­ge­lig om Me­lo­di Grand Prix. Show­et man­ge els­ker, fle­re ha­ter, og over­ras­ken­de man­ge fort­satt ser på.

●● Et av mine førs­te Euro­vi­sion­min­ner er fra 1995, da Secret Gar­den gikk sei­ren­de ut av det hele. Jeg var syv år og satt godt plan­tet i sofa­kro­ken på Lund. Jeg drøm­te selv­sagt om glit­ren­de kjo­ler og vind­ma­ski­ner, men al­ler helst vil­le jeg være Fion­nua­la Sher­ry. Og selv om jeg ald­ri ble en fele­spil­len­de ire med krøl­le­te hår, ble nok grunn­la­get for den kom­men­de ro­man­sen lagt al­le­re­de der.

●● Men i ung­doms­åre­ne gikk det som det måt­te. MGP var ikke kult. Noen år med mu­sikk­ut­dan­ning gjor­de også sitt for å se­men­te­re inn­tryk­ket om at det­te ikke var noe å bru­ke ti­den sin på.

●● I 2010, året etter at Ry­bak ord­net Nor­ges tred­je sei­er, kom vende­punk­tet. I en svett, trang stu­dent­hy­bel i Oslo, had­de jeg gle­den av å være med på min førs­te skik­ke­li­ge Grand Prix-fest. Det var nors­ke flagg, po­eng­skje­ma og von­de, blå drin­ker. Men vik­tigst av alt: en vert med en så vold­som og smit­ten­de en­tu­sias- me at det var umu­lig å ikke la seg rive med. For min del er det fort­satt det det hele hand­ler om. Å la seg rive med. Selv om all for­nuft, kri­tisk sans og hver enes­te mu­si­kals­ke cel­le i krop­pen ta­ler for at det er best å sty­re unna. Og når du først er i gang, er det vans­ke­lig å gi seg. Bare spør de som har hatt den tvil­som­me æren av å se en in­ter­na­sjo­nal fi­na­le sam­men med un­der­teg­ne­de.

●● Det er nem­lig re­to­risk unn­taks­til­stand i ti­me­ne fi­nale­sen­din­gen va­rer, og det duk­ker opp si­der av meg selv som hel­dig­vis ikke er sær­lig frem­tre­den­de i hver­da­gen. Det er in­gen grunn til å kas­te bort ti­den på å være ny­an­sert. Her er det skrå­sik­ker­het på tynt grunn­lag som gjel­der. Van­lig folke­skikk kas­tes over bord, og de ned­set­ten- de per­son­ka­rak­te­ris­tik­ke­ne hag­ler. Det er ikke vondt ment, det er Euro­vi­sion.

●● Nys­gjer­rig­he­ten må også ta litt av æren/skyl­den for den sta­dig vok­sen­de in­ter­es­sen. For fa­sci­na­sjon og for­und­ring er ab­so­lutt en del av det svært bre­de fø­lel­ses­spek­te­ret man er igjen­nom i møte med kon­sep­tet. I Euro­vi­sion fin­ner du ting du ikke fin­ner noen and­re ste­der. Mest sann­syn­lig med god grunn.

●● I kveld kan du blant an­net opp­le­ve jod­ling og hip­hop i (sånn no­gen­lun­de) skjønn for­ening, pal­jett­be­lag­te ka­no­ner og det som vel kun kan be­teg­nes som mildt upas­sen­de om­gang med tre­blå­s­in­stru­men­ter. Det blir også (minst) en ulas­te­lig an­truk­ket go­ril­la, en om­fangs­rik kroat som syn­ger du­ett med seg selv, samt en ly­risk dan­ser med heste­hode. Den skjorte­løse mon­te­ne­gri­ne­ren med pal­jett­buk­se og gulv­lang flet­te røk for­bløf­fen­de nok ut i førs­te del­fi­na­le.

●● Hel­dig­vis har Nor­ge også klart å kar­re seg med i kvel­dens fi­na­le. For i lik­het med sport, er Grand Prix mye gøy­ere når man har noen å heie på. Og jeg hei­er hel­dig­vis minst like hardt som jeg sji­ka­ne­rer.

I Euro­vi­sion fin­ner du ting du ikke fin­ner noen and­re ste­der. Mest sann­syn­lig med god grunn.

●● PS: Jeg så at Eva Kvel­land ble til­sendt en signert Vi­pers-drakt da hun er­klær­te sin kjær­lig­het til la­get i den­ne spal­ten. Hvis noen kun­ne ten­ke seg å gjø­re noe lig­nen­de, har Fædre­lands­ven­nen adres­sen min. Sier ikke nei takk til en frekk Bobby­socks-jak­ke, for ek­sem­pel.

Evig stu­dent i et li­den­ska­pe­lig og tur­bu­lent for­hold med in­ter­nett. Iv­rig quiz-gjen­ger, su­do­ku-lø­ser, mu­si­ker og skri­bent, med en am­bi­sjon om å se og for­stå sta­dig mer av ver­den.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.