For man­ge papp­krus

Faedrelandsvennen - - MENING - TOMM ERICHSEN

Jeg li­ker ikke det jeg ser. At noen men­nes­ker ikke li­ker det de ser. Vi har for man­ge papp­krus i Mar­kens. Alt­for man­ge drik­ker kaf­fe. De må vekk.

Vi har rett og slett for man­ge papp­krus i Mar­kens­gate i Kris­tian­sand. De fles­te av dem hen­ger fast i ei hånd som has­ter på vei til et el­ler an­net vik­tig i li­vet.

Papp­kru­se­ne med kaf­fe kom­mer fra fris­ten­de ka­fe­er, lek­re ba­ke­ri­er, ef­fek­ti­ve ben­sin­sta­sjo­ner el­ler and­re dei­li­ge tilbydere av slike inn­holds­rike papp­krus. De er ful­le av de vid­un­der­ligs­te mor­gen­sma­ke­ne. Ny­kver­ne­de kaffe­bøn­ner over­ris­let med ko­ken­de kilde­vann sør­ger for den vid­un­der­li­ge mor­ra-kaf­fe-sma­ken i mun­nen. Og det til un­der 50-lap­pen. Gjen­nom luf­ten si­ger var­me dun­ster og det søv­ni­ge ho­det som sit­ter i and­re en­den av han­da som hol­der kop­pen er i ferd med å våk­ne.

Og mens vi has­ter gjen­nom Mar­kens med de ful­le kop­pe­ne i han­da pas­se­rer vi de tom­me kop­pe­ne. Dis­se kop­pe­ne, hvor vi kan se bun­nen. Dis­se kop­pe­ne som sit­ter fast i en arm som til­hø­rer et men­nes­ke som ikke har like mye som oss. De som ikke har over­skudd til å fyl­le kop­pen selv. Som har reist langt og sat­set mye for at kop­pen i alle fall skal bli halv­full i lø­pet av da­gen. Det er dis­se tom­me tigge­kop­pe­ne 52 % av oss øns­ker fjer­net fra Kris­tian­sand. De uten kaf­fe.

De er fat­ti­ge de som sit­ter der med kop­pen. Og jeg tror vi gjør oss selv fat­ti­ge om vi for­byr fat­ti­ge å vise at de er fat­ti­ge. De ber om hjelp. Hjelp dem. Kjøp noen gule strik­ke­sok­ker, el­ler ei rosa lue om du ikke vil gi en tier. Dropp ditt eget papp­krus en mor­ra og dropp hel­ler pen­ge­ne kaf­fen skul­le ha kos­ta i en tom kopp. El­ler gjør beg­ge de­ler, nyt kaf­fen din og hjelp dem. Du har råd til det.

Jeg vel­ger å tro at et men­nes­ke som sit­ter med en kopp i hån­da tren­ger en tier mer enn meg.

Jeg vel­ger å tro at det kun­ne vært meg. Had­de jeg blitt født der de er født, kun­ne det vært meg.

Så jeg gir litt pen­ger for jeg vil ikke ha strikke­klø­eskjerf. Jeg vil bare gi dama en 10er.

Det er så lett å se gjen­nom dem. Gå uten­om dem. Gå rundt dem. Det er så lett å ikke se dem. De hjem­løse, de fat­ti­ge, de sult­ne, de tig­gen­de, de skit­ne, de an­ner­le­des fol­ka, de som ikke tror det sam­me som deg. Men stopp nes- te gang og se.

En re­klame­kam­pan­ge fra Ca­na­da på­pe­ker nett­opp det. Hva er det du egent­lig ser når du ser en hjem­løs el­ler en tig­ger? (Re­klame­by­rå­et Leo Bur­nett i To­ron­to).

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.