Kunn­ska­pen om kreft

Faedrelandsvennen - - MENING - SVEIN MJÅLAND, av­de­lings­sjef, Sen­ter for kreft­be­hand­ling SSHF CHRISTOPH MÜLLER, dia­gnose­an­svar­lig over­lege for pro­stata­kreft, Sen­ter for kreft­be­hand­ling SSHF ALF OLE TYSLAND, sek­sjons­over­lege uro­lo­gi, Ki­rur­gisk av­de­ling Sør­lan­det syke­hus Kris­tian­sand

I en le­der­ar­tik­kel 5. mai 2017 ret­ter Fædre­lands­ven­nen kraf­tig kri­tikk mot fag­mil­jø­et ved Sør­lan­det syke­hus som har an­sva­ret for be­hand­ling av menn med pro­stata­kreft.

Bak­grun­nen for kri­tik­ken er his­to­ri­en om en pa­si­ent som tros­set le­ge­nes råd og reis­te til Tysk­land hvor han ble er­klært frisk og uten va­ri­ge bi­virk­nin­ger kort tid etter at han lot seg be­hand­le med en ny me­to­de, så­kalt bra­chy­te­ra­pi. I til­legg fikk han spon­set be­hand­lin­gen av Helfo, noe le­ge­ne men­te var umu­lig.

Le­der­ar­tik­ke­len kon­klu­de­rer med at Sør­lan­det syke­hus er dår­lig opp­da­tert med hen­syn til nye og bed­re me­to­der for be­hand­ling av pro­stata­kreft, og at fag­mil­jø­et hel­ler ikke har over­sikt over of­fent­li­ge fi­nan­sie­rings­ord­nin­ger for pa­si­en­ter som vel­ger be­hand­ling i ut­lan­det.

Her tar Fædre­lands­ven­nen feil. Selv om lav­do­se­rate bra­chy­te­ra­pi ikke be­nyt­tes i Nor­ge er me­to­den på in­gen måte ny, i alle fall ikke etter våre be­gre­per. Ba­sert på god teo­re­tisk og prak­tisk kunn­skap har vi der­for i mer enn 10 år hen­vist pa­si­en­ter til syke­hus i Ne­der­land, Sve­ri­ge og Tysk­land i til­fel­ler der vi me­ner at bra­chy­te­ra­pi vil være en bed­re me­to­de enn eks­tern stråle­be­hand­ling el­ler ope­ra­sjon. Sam­ti­dig har vi satt oss grun­dig inn i ord­nin­ge­ne med fi­nan­si­ell støt­te, men så langt har vi kun måt­tet re­gist­re­re at nors­ke helse­myn­dig­he­ter ikke spon­ser den­ne ty­pen be­hand­ling ved uten­lands­ke syke­hus. Som det fram­går av en presse­mel­ding fra Helfo 12. mai, har det­te hel­ler ikke end­ret seg etter at nytt re­gel­verk for re­fu­sjon av be­hand­lings­ut­gif­ter ved syke­hus i et an­net Eøs-land ble inn­ført i 2015.

Be­hand­ling av pro­stata­kreft stil­ler både pa­si­ent og lege over­for man­ge kre­ven­de valg. Ikke minst gjel­der det­te i krys­nings­punk­tet mel­lom øns­ket om å bli frisk og fryk­ten for va­ri­ge bi­virk­nin­ger. Menn som får på­vist kreft i pro­sta­ta ved Sør­lan­det syke­hus gjen­nom­går en om­fat­ten­de ut­red­ning be­stå­en­de av kli­nisk un­der­sø­kel­se, blod­prø­ver, biopsi­ta­king og di­ver­se rønt­gen­un­der­sø­kel­ser. Re­sul­ta­te­ne sam­les og vur­de­res av et tverr­fag­lig team sam­men­satt av uro­lo­ger, kreft­le­ger, rønt­gen­le­ger og pa­to­lo­ger. Ut i fra en hel­hets­vur­de­ring kom­mer grup­pen så med en an­be­fa­ling om hvil­ken el­ler hvil­ke be­hand­lings­til­tak vi me­ner er best for den en­kel­te pa­si­ent. Dis­se an­be­fa­lin­ge­ne er for­ank­ret i na­sjo­na­le og in­ter- na­sjo­na­le ret­nings­lin­jer og vil i en­kel­te til­fel­ler også in­klu­de­re lav­do­se­rate bra­chy­te­ra­pi. Le­ge­nes råd drøf­tes de­ret­ter med pa­si­en­ten som på sin side står fritt til å føl­ge an­be­fa­lin­ge­ne el­ler even­tu­elt vel­ge en an­nen vei. En­de­lig fa­sit på om man har gjort et godt el­ler dår­lig valg vil dess­ver­re kre­ve man­ge års ob­ser­va­sjon. Det­te gjel­der både ef­fekt og bi­virk­nin­ger.

Fo­kus på og de­batt om kreft­be­hand­ling er vik­tig. Helse­tje­nes­ten er av­hen­gig av til­bake­mel­din­ger fra pa­si­en­te­ne for at vi skal bli bed­re. Vi vil der­for tak­ke pa­si­en­ter som for­mid­ler sine his­to­ri­er, både på godt og på vondt. Vi vil også tak­ke Fædre­lands­ven­nen som gir spalte­plass til kreft­sa­ken. Sam­ti­dig vil vi for­ven­te at re­gions­avi­sen gjør et mi­ni­mum av fakta­sjekk før de på le­der­plass fram­set­ter urik­ti­ge på­stan­der som set­ter man­ge pa­si­en­ter i en vans­ke­lig si­tua­sjon og som sam­ti­dig svek­ker be­folk­nin­gens til­lit til kreft­om­sor­gen ved Sør­lan­det syke­hus. av da­gen i dag. Møte med barn og unge er en suk­sess­fak­tor i den­ne sam­men­hen­gen. De unge vil på sin side ha gle­de og nyt­te av slik kon­takt. Unge og eld­re er på den­ne må­ten en gjen­si­dig res­surs for hver­and­re. Ord­nin­gen kan kom­me i stand in­nen sko­lens valg­fag Inn­sats for and­re. Alle ung­doms­sko­ler i kom­mu­nen bur­de til­by det­te valg­fa­get, og hver sko­le bur­de fin­ne «sin om­sorgs­bo­lig». Eld­re som bor hjem­me og som øns­ker be­søk, bur­de få til­bud om det. LFE har kom­pe­tan­se, er­fa­ring og på­gangs­mot. Po­li­ti­ker­ne våre må vise ini­tia­tiv og sør­ge for nød­ven­dig kon­takt og sam­ar­beid mel­lom om­sorgs­sek­to­ren og opp­vekst/skole­sek­to­ren, slik at pro­sjek­tet kan rea­li­se­res.

❞ Fo­kus på og de­batt om kreft­be­hand­ling er vik­tig.

ØYSTEIN OLAV LÆGDENE

FOTO: AR­KIV

Be­hand­ling av pro­stata­kreft stil­ler både pa­si­ent og lege over­for man­ge kre­ven­de valg, skri­ver inn­sen­der­ne.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.