Nå må de hol­de føl­ge!

Da Lindesnes Brass le­det an 17. mai-to­get, var det til takt­fas­te smell fra stor­trom­ma til blin­de Ca­thri­ne Røks­land.

Faedrelandsvennen - - NYHETER - TEKST: JARLE R. MARTINSEN jarle.martinsen@fvn.no

– Ja, nå må de hol­de føl­ge, smil­te Ca­thri­ne før to­get gikk fra Vi­ge­lands­stua og ut på sin fas­te run­de på Vi­ge­land i Lindesnes.

In­gen kun­ne unn­gå å høre stor­trom­ma til 26-årin­gen. Og den var ikke vans­ke­lig å tref­fe selv om hun ikke ser.

– Nei­da, den er stor og rund, lo Ca­thri­ne som ikke syn­tes den var spe­si­ell tung å dra rundt på.

FØDT BLIND

Hun er født blind, slik også hen­nes to søs­ken er. Det skyl­des en gen­etisk ar­ve­lig feil.

Det er and­re gan­gen hun hånd­te­rer stor­trom­me i brass­ban­det. Noen uker før 17. mai i fjor spur­te korp­set om hun kun­ne ten­ke seg å spil­le stor­trom­me til na­sjo­nal­da­gen. Det skjed­de etter en kon­sert hun had­de hatt sam­men med dem, der hun spil­te gi­tar og sang.

– Først sa jeg nei, det er litt av et an­svar å ha med et slikt mar­kert in­stru­ment å gjø­re i to­get. Men så had­de jeg jo litt lyst li­ke­vel for jeg har all­tid likt trom­me. Så etter å ha tenkt meg om, sa jeg li­ke­vel ja, for­tel­ler hun.

KASTE UT I DET

Hun ble kas­tet tem­me­lig kjapt ut i det. Etter bare et par øvel­ser, var det na­sjo­nal­dag. – Det gikk greit. Å spil­le stor­trom­me er jo ikke så avan­sert, det handler om å hol­de tak­ten, sier Ca­thri­ne.

Men det er gans­ke så be­skje­dent, for iføl­ge nest­le­der og PR­sjef i brass­ban­det, Odd Arn­finn Døb­le, er det et stort an­svar å spil­le stor­trom­ma.

– Det er jo det mest mar­ker­te in­stru­men­tet. Alle må føl­ge tak­ten til stor­trom­ma, den er selve mo­to­ren i korp­set. Men det fik­ser Ca­thri­ne kjempe­bra, sier han.

– Så det er ikke vel­de­dig­het at dere spur­te hen­ne om å be­gyn­ne?

– Over­ho­det ikke. Vi var kjempe­for­nøy­de etter den kon­ser­ten, og vi tren­ger folk i korp­set. Og hun er et svært po­si­tivt bi­drag til mil­jø­et med sitt bli­de hu­mør, sier han.

VIK­TIG MED DET SO­SIA­LE

Og det so­sia­le mil­jø­et er vik­tig for Ca­thri­ne. Gjen­nom brass­ban­det har hun fått man­ge nye ven­ner.

– Jeg har ikke vært så flink til å so­sia­li­se­re meg, men her blir du so­si­al en­ten du vil el­ler ikke. Og de er vel­dig flin­ke til å in­klu­de­re meg, for ek­sem­pel ved å spør­re hva jeg me­ner om uli­ke ting, for­tel­ler hun.

Må HA LEDSAGER

Men selv om hun tak­ler det al­ler mes­te, er det nød­ven­dig­vis noen be­grens­nin­ger. Så i to­get had­de hun en ledsager. I år var det Bet­ty Døb­le som holdt hen­ne i ar­men slik at Ca­thri­ne ikke snub­ler i noen for­taus­kant.

– For ikke å snak­ke om potte­pla­ner. De er det fak­tisk en del av un­der­veis, for­tel­ler Bet­ty før Ca­thri­ne slår an tak­ten og årets barne­tog på Vi­ge­land mar­sje­rer i vei.

CA­THRI­NE RØKS­LAND

FOTO: JARLE R. MARTINSEN

Cath­tri­ne Røks­land godt i gang med stor­trom­ma i 17. mai-to­get på Vi­ge­land. Hun ser ikke, så Bet­ty Døb­le var ledsager un­der­veis.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.