Nei til tigge­for­bud

Faedrelandsvennen - - MENING -

Tigge­for­bud ble inn­ført med løs­gjen­ger­lo­ven i 1907. Noen vil visst til­ba­ke dit.

●● Så seint som i 2005 skro­tet Stor­tin­get lo­ven. Det var på tide. I 2013 ble po­litilo­ven end­ret, og po­li­ti­et kan f.eks. på­leg­ge melde­plikt og lage et re­gis­ter over penge­inn­sam­le­re. I 2014 sa Stor­tin­get ja til kom­mu­na­le tig­ger­for­bud.

Re­gje­rin­gen for­søk­te i 2015 å inn­føre et na­sjo­nalt for­bud mot or­ga­ni­sert tigging. Man­ge rea­ger­te kraf­tig mot for­sla­get, et for­slag som fak­tisk in­ne­bar at folk kun­ne bli straf­fet hvis de hjalp tig­ger­ne. For­sla­get fikk ald­ri fler­tall. I lang tid har vi bare hatt én kommune – Lil­le­sand – med kom­mu­nalt tigge­for­bud.

Brenn­punkt- do­ku­men­ta­ren ny­lig har ført til at de­bat­ten om for­bud mot tigging har duk­ket opp igjen. Den vis­te et helt spe­si­elt mil­jø i Ber­gen. Byen har en klar ut­ford­ring i for­bin­del­se med tig­ger­mil­jø­et der. Oslo har også ut­ford­rin­ger knyt­tet til tigging, men kan­skje mest av an­nen ka­rak­ter. I and­re byer, som i Kris­tian­sand, er for­hol­de­ne an­ner­le­des enn i de størs­te by­ene. Po­liti­le­del­sen her i byen går inn for et na­sjo­nalt tigge­for­bud.

Men etter in­ter­vju­et med po­liti­sta­sjons­sje­fen i Fædre­lands­ven­nen 11. mai, sit­ter en med inn­trykk av at det mer er lo­ja­li­tet over­for Po­liti­di­rek­to­ra­tet og po­li­ti­et and­re ste­der enn i Kris­tian­sand som lig­ger til grunn for den­ne be­slut­nin­gen. Han sier selv at det har vært tig­ge­re her i byen i fle­re år «uten at de er tatt for en enes­te ting». Er det da rik­tig å for­by sli­ke men­nes­ker å be om hjelp?

Her er vi ved sa­kens kjer­ne: Vi må skil­le mel­lom kri­mi­nell virk­som­het og tigging. Alle me­ner vel at kri­mi­na­li­tet ikke skal to­le­re­res. Og det er lett å være enig i syns­punk­tet om pri­mært å hjel­pe rom­fol­ket i sitt eget land. Men det er et kaldt og ky­nisk sam­funn som vil nek­te folk som er i nød å be om hjelp. Den ret­ten må både et­nisk nors­ke og folk fra and­re na­sjo­ner ha. Hva sier de som kan­skje kom­mer nær­mest tig­ger­ne? Virk­som­hets­le­der Knut Haugs­vær i Frel­ses­ar­me­en ut­ta­ler: Tigging lø­ser in­gen fat­tig­dom. Men for­bud lø­ser ikke noe som helst. Re­sul­ta­tet blir bare at dis­se fat­ti­ge men­nes­ke­ne blir mer usyn­li­ge og enda mer sår­ba­re.

Ge­ne­ral­sek­re­tær i Kir­kens By­mi­sjon, Adel­heid Fi­ring Hvambs­dal, me­ner det er ubarm­hjer­tig å inn­føre et for­bud mot å be om hjelp. Det vil øke be­last­nin­gen på al­le­re­de sterkt ut­sat­te grup­per. Hun sier at de al­ler fles­te By­mi­sjo­nen mø­ter som tig­ge­re i nors­ke ga­ter er re­elt fat­ti­ge men­nes­ker – ikke or­ga­ni­ser­te kri­mi­nel­le.

ØYSTEIN OLAV LÆGDENE

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.