Bunader og slips

Så du mange bunader i går? Og slips? Tenk at norske menn er i stand til å ta på seg slips på nasjonaldagen, det er ikke til å tro – trenden er jo at alle, fra eldre direktører, overleger og professorer til unge rørleggere og elektrikere skal gå med åpne skjorter og ikke er i nærheten av noe så jålete som slips. Nåvel. Da jeg sto og så på toget i går, hørte jeg – som en visjon - ekkoet av en innbydelse: «Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, så vil jeg gi dere hvile. Ta mitt åk på dere og lær av meg, for jeg er tålsom og ydmyk av hjertet og dere skal finne hvile» (Matt 11, 28f). Er det mulig: Et 17. maitog spaserende inn i nådens verden, et folk vandrende inn i frelsens oase, en nasjon gående inn i forsoningens framtid. Det var et syn, en bønn. Tenk om! Tenk om mange flere nordmenn oppdager sannheten, lyset og livet i Kristus. Tenk om liv blir forandret, at syndere løftes opp, menn med og uten slips, kvinner med og uten bunader, oldemødre og bestefedre, gutter og jenter, barnehagebarn, dødssyke på sykehusavdelingene, studenter på UIA, arbeidssøkende, frustrerte menn i midtlivskrise, innvandrere, slitne Lise Marie Hammer og Erik Stordal, Vennesla. Jippi og takk til Jesus for at vi møttes i Tyrkia! Nå gifter vi oss i Vennesla og alle er hjertelig velkommen til vielsen i Filadelfia 20. mai kl. 13.00. kvinner i omsorgsyrker, redaktører og journalister, butikkansatte på Sørlandssenteret møtte Kristus! Tenk om! Det var nasjonaldagens visjon og bønn da jeg så dem komme vandrende - med bunader og slips.