Mote­bran­sjens idea­ler

Faedrelandsvennen - - ME­NING - ØY­VIND HVA­LEN

Af­ten­pos­tens A ma­ga­sin pre­sen­te­rer en hel­si­des an­non­se 5. mai om ti­dens mote der de vi­ser en ung­jen­te som ser ut som hun ikke har for­spist seg.

●● Pro­du­sen­ter og re­klame­bran­sjen ser ikke ut til å ha tatt inn­over seg at når sli­ke bil­der vi­ses, som nær­mest et ideal, vil det leg­ge press på unge jen­ter som er litt run­de­re i kan­te­ne om å få til en fi­gur som er uopp­nåe­lig for de fles­te. Sli­ke an­non­ser kan føre til al­vor­li­ge spise­for­styr­rel­ser. Frank­ri­ke, mo­tens land, har nett­opp kom­met med et ut­spill om at mote­by­rå­ene nå skal do­ku­men­te­re gjen­nom lege­at­test at jen­te­ne er na­tur­lig slan­ke. Det­te for å for­sø­ke å be­gren­se mar­keds­fø­rin­gen av dis­se syl­tyn­ne mo­del­le­ne, noe som kan være øde­leg­gen­de for helsen. En li­ten di­gre­sjon. Om noen ti­år vil nok frem­ti­di­ge ge­ne­ra­sjo­ner få seg en god lat­ter når de ser mote­bil­der fra 2017, slik som vi nå kan le av hvor­dan folk kled­de seg på 1950 tal­let.

Det fore­kom­mer i avi­sen at folk som til ti­der kan ha gode po­en­ger går til fron­tal­an­grep mot det man me­ner er so­sia­lis­me.

●● En kan tro og mene at retts­løs­het og vil­kår­lig be­hand­ling av en­kelt­men­nes­ker er en føl­ge av det sist­nevn­te. Jeg vil mene at over­grep mot en­kelt­men­nes­ker fore­går un­der for­skjel­li­ge flagg og på­skudd.

Like sik­kert er det at opp­gjør med sli­ke ting føl­ger etter. Un­der mid­del­al­de­ren vil­le pave­kir­ken råde over det den så som Guds hen­sikt i den verds­li­ge ver­den. Re­for­ma­sjo­nen sat­te en stop­per for det­te pro­sjek­tet og Lut­her ba den en­kel­te om å ten­ke selv.

So­sia­lis­men, og i ret­te for­stand et fram­ti­dig klasse­løst kom­mu­nis­tisk sam­funn, bør in­ne­bære at so­sia­le pro­ble­mer lø­ses bed­re, at ra­sjo­nell vil­je må sty­re øko­no­misk po­li­tikk og ikke blin­de mar­keds­me­ka­nis­mer. For å nå dis­se mål trengs det selv­sten­di­ge men­nes­ker og ikke folk som lar seg stø­pe i en fer­dig form el­ler blir le­det av sta­ten fra vug­ge til grav.

På sam­me må­ten som et for­søk på to­tal kirke­makt måt­te ende i noe som stred mot kris­ten­dom­mens ve­sen, har er­fa­rin­ge­ne fra real­so­sia­lis­men vist at for­søk på å kon­trol­le­re og di­ri­ge­re det en­kel­te men­nes­ket kan ende opp i noe me­nings­løst.

En­kelt­in­di­vi­dets inn­ord­ning un­der sam­fun­net må der­for skje med be­visst­he­ten som rette­snor. Auto­ri­tær tenk­ning og handle­måte vil fort­satt til ti­der være nød­ven­dig, spe­si­elt når al­vor­li­ge krise­til­stan­der må over­vin­nes. Men det må ikke bli glo­ri­fi­sert som noe po­si­tivt i seg selv.

Det kan ald­ri bli noe mål at en stat, et par­ti el­ler en be­stemt ideo­lo­gi skal fyl­le alt i men­nes­kets liv. Det har da hel­ler ald­ri vært noe mål, og bør be­trak­tes som en de­for­ma­sjon i en ut­vik­lings­fase.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.