Enda mens hun bod­de i Hit­lerTysk­land, be­gyn­te Berg­man å skild­re for­hol­de­ne i den to­ta­li­tæ­re sta­ten i form av il­lust­ra­sjo­ner som over­ho­det ikke måt­te bli opp­da­get.

Faedrelandsvennen - - ME­NING -

un­der­tryk­te be­folk­nin­gens skjul­te sam­ta­ler un­der ok­ku­pa­sjo­nen. Den 8. mai 1945 ble den­ne skjul­te, hem­me­li­ge sam­ta­len som ved et trylle­slag for­vand­let til «sei­er­her­re­nes» do­mi­nan­te nar­ra­tiv. tter kri­gen fant Berg­man og Har­tung sam­men igjen, og de gif­tet seg på nytt. Beg­ge to opp­lev­de å bli an­er­kjent som be­ty­de­li­ge kunst­ne­re in­nen det abs­trak­te ma­le­ri i Frank­ri­ke. De fikk råd til å kjø­pe en eien­dom i Anti­bes på den frans­ke ri­vie­ra, og bod­de og ar­bei­det der fra 1973. Ste­det ei­es i dag av Fon­da­tion Har­tung-berg­man som har som for­mål å do­ku­men­te­re, be­va­re og for­mid­le kunst­ner­ska­pet de­res. Så vel sam­lin­ge­ne som selve ei­en­dom­men, teg­net av Har­tung og Berg­man selv, an­ses for å ha sær­de­les høy ar­ki­tek­to­nisk og kunst­his­to­risk ver­di. Det er der­for en be­gi­ven­het at et ut­valg av An­na-eva Berg­mans krigs­ka­ri­ka­tu­rer nå er stilt ut hos Stif­tel­sen Ar­ki­vet.

Sati­ren kan bru­kes i for­skjel­li­ge po­li­tis­ke æren­der. Ka­ri­ka­tu­ren kan være en vak­si­ne mot like­gyl­dig­het, vane­tenk­ning og makt­mis­bruk; men den kan også bru­kes til å un­der­tryk­ke. Berg­mans ka­ri­ka­tu­rer pe­ker på den sto­re be­tyd­nin­gen av at al­le sam­funn, også de­mo­kra­tis­ke sam­funn som vårt, til­la­ter og ver­ner om ret­ten til å kri­ti­se­re – og gjø­re narr av – po­li­tikk og myn­dig­hets­per­soner.

E

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.