La oss se­gre­ge­re bar­na!

Faedrelandsvennen - - MENING - ØY­VIND TAN­GEN ØDEGAARD, Ven­ne­sla

La oss se­gre­ge­re bar­na våre, dere! Til hver sin sko­le, ba­sert på livs­sy­net til oss for­eld­re.

Barn av krist­ne til krist­ne sko­ler. Barn av mus­li­mer til islams­ke sko­ler. Barn av hu­man-eti­ke­re til hu­man-eti­ker­sko­ler. La barn fra hjem med ulike livs­syn rei­se til hver sin sko­le hver mor­gen, fra førs­te trinn og ut vi­dere­gå­en­de. Da vil de byg­ge gjen­si­dig til­lit, dere! De vil ut­vik­le gjen­si­dig for­stå­el­se og kunn­skap om hver­and­re. Og de vil være godt for­be­redt den da­gen de selv er voks­ne og skal over­ta etter oss. For­be­redt til å byg­ge sam­fun­net vi­de­re gjen­nom dia­log, sam­ar­beid og po­li­tis­ke kom­pro­mis­ser. Etter aldri å ha vært i en fel­les læ­rings­are­na. Aldri løst et gruppe­pro­sjekt sam­men. Aldri pre­sen­tert sin egen løs­ning på en opp­ga­ve for hver­and­re. Aldri hjul­pet hver­and­re med språk el­ler sit­tet i elev­rå­det sam­men. Aldri lekt med hver­and­re i skole­går­den. Og for­eld­re med ulik et­ni­si­tet og ulike livs­syn vil ha mer over­skudd til å ska­pe har­mo­ni og til­lit i nabo­la­get, si­den de slip­per å bli kjent med hver­and­re i for­eldre­mø­ter, skole­ar­ran­ge­men­ter og dug­na­der. El­ler er re­li­giø­se pri­vat­sko­ler, når jeg ten­ker etter i mer enn ca. ti se­kun­der, en full­sten­dig per­spek­tiv­løs til­nær­ming til mel­lom­men­nes­ke­lig re­la­sjons­byg­ging og sam­funns­ut­vik­ling. Jeg hel­ler mot det sis­te. Jeg me­ner det er per­spek­tiv­løst både his­to­risk og geo­gra­fisk. His­to­risk, for­di den of­fent­li­ge fel­les­sko­len helt åpen­bart har vært en ver­di­full fel­les­are­na for barn fra ulike sam­funns­lag i Nor­ge. Geo­gra­fisk, for­di det ig­no­re­rer so­lid do­ku­men­tert ut­ar­ming av of­fent­li­ge fel­les­sko­ler og dan­nel­se av skille­lin­jer tvers gjen­nom nabo­lag i f.eks. Sve­ri­ge og Stor­bri­tan­nia. Å pres­se barn ut av fel­les­sko­len ba­sert på en fore­stil­ling om at den er «av­krist­net» og re­pre­sen­te­rer et slags mo­ralsk for­fall, vit­ner om to­tal man­gel på kon­takt med vir­ke­lig­he­ten. Det vit­ner om re­spekt­løs­het over­for de tu­se­ner av læ­re­re som hver dag sam­vit­tig­hets­fullt gjør sitt bes­te for å lære bar­na våre sam­ar­beid, med­men­nes­ke­lig­het og om­tan­ke for hver­and­re - gjen­nom den van­li­ge skole­hver­da­gen og jevn­li­ge, kon­kre­te pro­sjek­ter. Å opp­le­ve at voks­ne på Sør­lan­det i dag øns­ker et sam­funn der barn ryk­kes ut av den­ne fel­les­are­na­en og inn i en sko­le styrt av for­eld­re­nes kirke­sam­funn er skrem­men­de. Det re­pre­sen­te­rer en re­trett til for lengst svun­ne år­hund­rer da sko­len var en an­stalt i kirkens bak­gård og en ferd til fjer­ne dik­ta­tu­rer der sko­len er et rom in­nerst i mos­ké­en. Vel­kom­men bak­over i tid og bort fra de­mo­kra­ti­ets sår­ba­re fel­les­skap.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.