Van­lig edel­gran

Faedrelandsvennen - - MENING - Kaa­re Hjorth

Kris­ti­an Køv­ner har en vel­dig bra opp­ford­ring til skog­ei­ere i avi­sen for­le­den. Hugg edel­gran. Abies alba. Jeg støt­ter ham fullt ut.

●● Edel­gra­nen kom til Nor­ge på midt­en av 1700 tal­let og ble plan­tet på Øst­lan­det og etter­hvert langs kys­ten opp­over på Vest­lan­det. Si­den har edel­gra­na spredt seg med frø­ene sine. Frø­ene er egg­for­me­te, rød­li­ge og med 2 vin­ger, og de blir opp til 2.5 cm lan­ge, iføl­ge Wiki­pe­dia. De kan der­for fly vel­dig lang fra mor­tre­et. Frø­et spi­rer selv i den mør­kes­te skyggen og tre­et ut­kon­kur­re­rer raskt an­nen skog.

I vår kom­mu­ne har vi fle­re be­stan­der med vel­dig sto­re edel­gra­ner som sprer frø over sto­re om­rå­der. Til na­bo­enes sto­re for­tvi­lel­se. Stam­men på edel­gra­nen er ikke sær­lig etter­spurt som vir­ke ver­ken til byg­nings­in­du­stri­en el­ler an­net i Nor­ge. Pri­sen er lav. Det sel­ges nå noe sag­tøm­mer av edel­gran til Tysk­land. Pri­sen er klart la­ve­re enn van­lig gran, men det blir fort vo­lum hvis tre­ene har stått tett og strekt seg i høy­den. Masse­vir­ke av edel­gran om­set­tes til sam­me vil­kår som van­lig norsk gran. Stam­mer med rot­dia­me­ter over 75 cm er om­trent umu­lig å bli kvitt. De som har edel­gran bør der­for hug­ge tre­et sna­rest og før det når uhånd­ter­li­ge di­men­sjo­ner. Ta gjer­ne kon­takt med Skog­ei­er­la­get hvis du tren­ger råd om hog­sten. I egen skog har jeg len­ge for­søkt å hol­de be­stan­den nede. Det er ikke lett. Men jeg tar figh­ten. Edel­gran set­ter frø tid­lig og i sto­re meng­der. Det gjel­der der­for å hug­ge tre­et tid­ligst mu­lig og helst ryk­ke opp små­plan­ter med rota. En stor, men vik­tig jobb sy­nes jeg.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.