En an­ner­le­des sko­le i 25 år

Stei­ner­sko­len i Kris­tian­sand fei­rer i år 25 år. Som tid­li­ge­re mange­årig læ­rer og far ved sko­len, er det en stor gle­de å gra­tu­le­re med ju­bi­le­et.

Faedrelandsvennen - - MENING - DAG ØYSTEIN NOME, uni­ver­si­tets­lek­tor i pe­da­go­gikk, UIA

i25 år har det­te vært den enes­te pe­da­go­gisk al­ter­na­ti­ve sko­len i Vest-ag­der. Det har ikke all­tid vært like lett, og den har hatt sine ut­ford­rin­ger. Den har over­levd in­ter­ne stri­dig­he­ter, ne­ga­ti­ve media­opp­slag, syn­ken­de elev­tall og kamp mot kom­mu­nen om lang­sik­tig­het rundt plas­se­ring. Elev­tal­let er nå på vei opp og lo­ka­li­se­rings­pro­ble­me­ne er løst. Men som An­ne Met­te Sta­bel be­skri­ver i sin fers­ke bok om stei­ner­sko­lens his­to­rie; å dri­ve al­ter­na­ti­ve pri­va­te sko­ler i Nor­ge har ald­ri vært en­kelt.

Stei­ner­sko­len an­ser på den­ne må­ten læ­ring mer som et mid­del enn som et mål i sko­len.

Det som gjør stei­ner­sko­ler eks­tra ut­ford­ren­de å dri­ve, er at de in­sis­te­rer på å være en ut­dan­nings­mes­sig mot­kul­tur. De ba­se­rer seg på Ru­dolf Stei­ners idé­ver­den, an­tro­po­so­fi, og selv om stei­ner­sko­le­ne nok har et mer prag­ma­tisk for­hold til det­te nå enn før, er det al­li­ke­vel en pre­miss­le­ve­ran­dør for sin virk­som­het. Jeg vil trek­ke frem to mo­ment som har gitt stei­ner­sko­len sitt sær­preg.

Stei­ners idé om barns lang­som­me ut­vik­ling med­før­te at Stei­ner­sko­le­ne var for­ut for sin tid med hen­syn til å etab­le­re et 12-årig all­menn­dan­nen­de skole­løp uten sor­te­ring. Sko­len skul­le være et sted for å støt­te opp om den lang­som­me mod­nin­gen av bar­net uten at det skul­le skje­les til sam­fun­nets be­hov for spe­sia­li­se­ring.

Et ek­sem­pel på en slik ut­vik­lings­di­dak­tisk tenk­ning er idé­en om at sko­len først lar ele­ve­ne opp­le­ve et un­der­vis­nings­inn­hold på et sanse­mes­sig og emo­sjo­nelt plan for så å ven­de til­ba­ke til det sam­me inn­hol­det fle­re år se­ne­re for da å vek­ke ele­ve­nes re­flek­sjon og kri­tisk dømme­kraft om­kring det. Det med­fø­rer også at stei­ner­sko­le­ne in­sis­te­rer på å be­hol­de 7-år som den fak­tis­ke star­ten på tra­di­sjo­nell sko­le. Som Mar­ga­reth Olin vis­te i sin film «Barn­dom», har 6-årin­ge­ne i Stei­ner­sko­len fort­satt en barne­hage­pre­get hver­dag med le­ken i sen­trum.

Kan­skje enda vik­ti­ge­re enn det­te var den om­fat­ten­de so­sia­le vi­sjo­nen for kul­tu­rens og men­nes­kets frem­tid som lå til grunn for etab­le­rin­gen av den førs­te Stei­ner­sko­len. Stei­ner sto for en, rik­tig­nok spi­ri­tu­elt in­spi­rert, kos­mo­po­li­tisk tenk­ning som in­ne­bar at men­nes­ker på tvers av rase, kjønn, et­ni­si­tet og re­li­gion gjen­nom sko­len kun­ne gjen­erob­re et fel­les mo­ralsk-etisk grunn­lag for sam­ek­sis­tens.

Det­te kom ikke minst til ut­trykk i skole­de­bat­ten på 50- og 60-tal­let, gjen­nom teks­te­ne til kri­tis­ke sam­funns­de­bat­tan­ter med en fot i stei­ner­skole­mil­jø­ene som Jens Bjør­ne­boe, Karl Bro­der­sen, Ernst Sørensen med fle­re. Bjør­ne­boe spiss­for­mu­ler­te sko­lens in­ten­sjon slik i ett av sine pe­da­go­gis­ke es­say: «Det fin­nes bare ett rik­tig spørs­mål å stil­le om sko­le el­ler en opp­dra­gel­ses- form. […] Blir man mer men­nes­ke av den?». En an­nen stei­ner­pe­da­go­gisk skri­bent Dan Lind­holm, sa det slik: «Sett fra et vir­ke­lig kul­tur­syns­punkt, fra et men­neske­opp­dra­gen­de synspunkt, blir hvad og hvor me­get der læ­res av for­svin­nen­de be­tyd­ning sam­men­lig­net med hvor­dan tin­ge­ne læ­res, hvor­dan den pe­da­go­gis­ke prak­sis øves».

Stei­ner­sko­len an­ser på den­ne må­ten læ­ring mer som et mid­del enn som et mål i sko­len, og det in­ne­bæ­rer en an­nen for­stå­el­se av sko­lens sam­funns­man­dat enn den rå­den­de skole­po­li­tis­ke tren­den en­ten det drei­er seg om 50- og 60-tal­let in­stru­men­tel­le prag­ma­tis­me el­ler da­gens PISA­ori­en­ter­te mål­sty­rings-re­gi­me. Sko­le er iføl­ge en slik tenk­ning en lang­som, ufor­ut­sig­bar og ikke mål­bar el­ler stan­dar­di­sert pro­sess for å vek­ke mo­rals­ke kref­ter i bar­na på tvers av na­sjo­na­le, kul­tu­rel­le og et­nis­ke skille­lin­jer. Da er inn­hold og ar­beids­må­ter vik­ti­ge­re enn re­sul­ta­tet og test­re­gi­mer, slutt­ek­sa­men, nytte­tenk­ning og bruk av ka­rak­te­rer.

Den­ne al­ter­na­ti­ve stem­men i norsk sko­le er vik­tig og kan bi­dra ikke bare til å møte en be­stemt for­eldre­grup­pes be­hov, men også for å ret­te et nød­ven­dig kri­tisk søke­lys på da­gens skole­po­li­tis­ke tren­der.

Det er rik­tig­nok pro­ble­ma­tis­ke si­der ved Stei­ner­sko­le­nes idé­grunn­lag de bør ta tak i for å gjø­re seg gjel­den­de i skole­de­bat­ten. Det­te gjel­der ikke minst de ster­ke spi­ri­tu­el­le as­pek­te­ne ved hvor­dan bar­nas ut­vik­ling blir be­skre­vet. Stei­ner be­skrev sko­lens opp­drag som å vek­ke so­ven­de ån­de­li­ge kref­ter i bar­nas na­tur. Det er dess­uten bi­bels­ke di­men­sjo­ner over Stei­ner­sko­le­nes opp­rin­nel­se. Stei­ner kal­te til seg 12 ut­valg­te læ­re­re, un­der­vis­te dem og ga dem, det han selv kal­te, «en hel­lig re­li­giøs for­plik­tel­se» til å ar­bei­de som læ­re­re. Her bør det nok ryd­des opp.

Men enda vik­ti­ge­re enn å re­vi­de­re idé­grunn­la­get, er be­ho­vet for å skjer­pe kam­pen mot til­pas­nin­ger og lett­vin­te kom­pro­mis­ser. Stei­ner­sko­le­ne er un­der sta­dig press for å inn­ord­ne seg mål­sty­rings­re­gi­mer, en sni­ken­de inn­fø­ring av ka­rak­te­rer, kart­leg­ging og tes­ting. Gir man et­ter er det fare for at dis­se sko­le­ne lang­somt vil for­svin­ne fra kar­tet. Det er bare i kraft av å hol­de den al­ter­na­ti­ve fa­nen høyt at stei­ner­sko­le­ne har li­vets rett. Sam­men med gra­tu­la­sjo­ne­ne føl­ger det alt­så med et par ad­va­ren­de peke­fing­re. Det er vik­tig at vår re­gion også i de nes­te 25 år har gle­den og nyt­ten av å ha en ty­de­lig an­ner­le­des sko­le iblant oss.

FOTO: NTB SCANPIX

Sko­len skul­le være et sted for å støt­te opp om den lang­som­me mod­nin­gen av bar­net uten at det skul­le skje­les til sam­fun­nets be­hov for spe­sia­li­se­ring, skri­ver ar­tik­kel­for­fat­te­ren om Stei­ner­sko­len, som ble grunn­lagt av Ru­dolf Stei­ner (1861–1925, bil­det).

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.