Kre­ven­de fra Hus­tvedt

Faedrelandsvennen - - KUL­TUR - VA­LE­RIE KU­BENS

ES­SAY Kvin­ne ser på menn som ser på kvin­ner

Si­ri Hus­tvedt Asche­houg

I den sis­te boka av norsk­ame­ri­kans­ke Si­ri Hus­tvedt, som ny­lig er blitt ut­gitt på norsk, for­sø­ker hun å si hva kunst er, og i sær­de­les­het hva som kjenne­teg­ner lit­te­ra­tur.lit­te­ra­tur Sånt er vans­ke­lig å si uten å bli teo­re­tisk og abs­trakt, og det blir hun her.

Es­say­ene i boka er alle tid­li­ge­re ut­gitt på en­gelsk, de fles­te av dem som for­ord til kunst­ka­ta­lo­ger.

Det er sagt om Hus­tvedts es­say­er at det lig­ger en vold­som har- me un­der; og det gjør det. Har­me over at selv i kuns­ten blir kvin­nen re­du­sert til «den and­re», mens menns kunst blir måle­stok­ken, og inn­brin­ger langt høy­ere salgs­sum­mer enn kvin­ners, ikke for­di de ob­jek­tivt sett er bed­re kunst, men for­di menns kunst har høy­ere sta­tus, på­pe­ker hun.

Karl Ove Knaus­gård er blant dem som får gjen­nom­gå, og Hus­tvedt har dess­ver­re ikke opp­da­tert es­say­et sitt etter at han har gitt til­svar på på­stan­den hen­nes om hans ned­vur­de­ring av kvin­ne­li­ge for­fat­te­re.

Hus­tvedt set­ter Knaus­gård i sam­men­heng med at mann­li­ge kunst­ne­re opp igjen­nom his­to­ri­en har hatt «be­hov for å dis­tan­se­re seg fra kvin­ne­lig jug­gel». Mu­li­gens har hun rett.

Et an­net po­eng hos Hus­tvedt er vekt­leg­gin­gen av fø­lel­ser. Hun er opp­tatt av hvor­dan et kunst­verk vir­ker på hen­ne, mer enn av teo- re­tis­ke be­skri­vel­ser. Men etter­som «fø­lel­ser er far­li­ge i vår kul­tur», me­ner hun kunst­his­to­ri­ke­re unn­går å snak­ke om dem og i ste­det skri­ver om form, far­ge, på­virk­ning el­ler his­to­risk kon­tekst.

I boka tar hun et opp­gjør med gam­mel­fe­mi­nis­te­nes syn på por­no­gra­fi. Rik­tig­nok me­ner hun at meste­par­ten av por­no­gra­fi­en er «noe dritt», men om bø­ker som «Fifty Sha­des of Grey», sier hun: «Nå har vi «fe­mi­nis­tisk por­no».

Men hva er så kunst for hen­ne? Verk som er «en trus­sel mot det som fak­tisk er øye­blik­kets kol­lek­ti­ve fik­sjo­ner». Det er det in­tui­ti­ve, ube­viss­te, emo­sjo­nel­le; ofte et tve­ty­dig fore­ta­gen­de, verk som vir­ker for­vand­len­de på mot­ta­ke­ren. Det som skri­ves in­nen­fra og ikke uten­fra.

«Men en­hver his­to­rie står og fal­ler med hvor­dan den blir for­talt», kon­klu­de­rer hun.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.