Nede for tel­ling

Faedrelandsvennen - - NÆRT - RUNAR FOSS SJÅSTAD

1. Tess. 5, 14-15. Nede for tel­ling. Har du vært nede for tel­ling noen gan­ger i ditt liv? Jeg har iall­fall vært det noen gan­ger. Og om du og jeg er ær­li­ge med oss selv så er li­vet til ti­der kre­ven­de. Ikke sant? Li­vet kan av og til gi oss en hard høy­re rett i try­net, en kraf­tig trøkk sånn vi går rett ned i «knock out». Og når vi først lig­ger nede i svi­me for tel­ling, så tren­ger vi ikke yt­ter­li­ge­re slag el­ler spark. Det vi da tren­ger er trøst fra noen uten­for oss selv, og da helst både fra Gud og and­re men­nes­ker. Men er folk ge­ne­relt flin­ke til å løf­te hver­and­re opp, og se på hver­and­re med opp­løf­ten­de og gode blikk? Jeg vet ikke helt jeg, jeg tror hel­ler at det er et stort for­bed­rings­po­ten­si­al i oss al­le. Det er vel som of­test ned­ver­di­ge- og for­døm­men­de blikk som kan møte oss fra and­re om man skul­le av­vi­ke litt fra nor­men.

Min opp­ford­ring til dere le­se­re i dag er der­for; «Hvis du først skal se ned på noen, så for­plik­ter det deg til å strek­ke ned din hånd for å løf­te den nes­te opp.» Det er kjær­lig­het i hand­ling.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.