Kom­mer Svarte­dau­den til­ba­ke?

Blant dyr i regn­sko­gen fin­nes fle­re hund­re tu­sen vi­rus som kan­skje kan smit­te men­nes­ker. Vil ett av dem for­år­sa­ke en like stor ka­ta­stro­fe som Svarte­dau­den?

Faedrelandsvennen - - MENING -

Man­ge vi­rus har de sis­te ti­åre­ne hop­pet fra dyr, sær­lig flag­ger­mus, til men­nes­ker. De har navn som Ebo­la, Ni­pah, Hend­ra, Zi­ka, MERS, SARS, An­des, Sa­bia og Men­ang­le.

f or­ri­ge ons­dag vis­te NRK1 en ny do­ku­men­tar­film om Svarte­dau­den, pest­epi­de­mi­en som på midt­en av 1300-tal­let tok li­vet av an­nen­hver euro­pé­er. Fil­men var la­get av de lo­ka­le film­ska­per­ne Ole Bernt Tellef­sen og Kris­ti­an Land­mark, var spilt inn på Ag­der og had­de lo­ka­le skue­spil­le­re og sta­tis­ter. Fil­men gir an­led­ning til etter­tan­ke om vår sår­bar­het for epi­de­mi­er. Pest­epi­de­mi­er opp­står i sam­spil­let mel­lom pest­bak­te­ri­en, lop­per, gna­ge­re og men­nes­ker un­der på­virk­ning av kli­ma­tis­ke og so­sio­øko­no­mis­ke for­hold. Blod­su­gen­de lop­per brin­ger pest­bak­te­ri­e­ne fra syke til fris­ke gna­ge­re el­ler men­nes­ker. Un­der hud­en frak­tes bak­te­ri­e­ne til lymfe­knu­te­ne, gjer­ne i lys­ken el­ler i arm­hu­len. Her fore­går kam­pen mel­lom bak­te­ri­en og im­mun­sys­te­met: Pa­si­en­ten får fe­ber, og lymfe­knu­te­ne blir til hov­ne og smerte­ful­le byl­ler. Pa­si­en­ten har bylle­pest, som er livs­far­lig, men som smit­ter bare via lop­per. Fra lymfe­knu­te­ne kan bak­te­ri­e­ne spre seg med blo­det til lun­ge­ne. Da får pa­si­en­ten dø­de­lig lunge­pest. Lunge­pest smit­ter lett med spytt­drå­per. S varte­dau­den var tro­lig både bylle­pest som føl­ge av smit­te med lop­per fra rot­ter og men­nes­ker, og lunge­pest som føl­ge av smit­te di­rek­te mel­lom men­nes­ker. Spørs­må­let dis­ku­te­res imid­ler­tid fort­satt blant medi­sin­his­to­ri­ke­re.

Pest fin­nes i dag blant vil­le gna­ge­re i alle ver­dens­de­ler unn­tatt Osea­nia, og av og til spres smit­ten til rot­ter nær men­nes­ker. Hvert år blir noen hund­re men­nes­ker smit­tet, ho­ved­sak­lig på Ma­da­gas­kar og i Kon­go, etter bitt av lop­per fra vil­le gna­ge­re el­ler rot­ter. En ny, stor pest­epi­de­mi er lite sann­syn­lig, og vi vet hvor­dan spred­nin­gen skal stop­pes: Ved å be­kjem­pe lop­pe­ne først og de­ret­ter rot­te­ne.

Dy­re­ne i regn­sko­gen an­tas å bære på fle­re hund­re tu­sen uli­ke vi­rus. Ett av dem hop­pet for rundt hund­re år si­den over på men­nes­ker og for­år­sa­ket aids­epi­de­mi­en. Men­nes­ker be­ve­ger seg nå sta­dig dy­pe­re inn i regn­sko­gen for å hog­ge tøm­mer el­ler fin­ne mat. Man­ge vi­rus har de sis­te ti­åre­ne hop­pet fra dyr, sær­lig flag­ger­mus, til men­nes­ker. De har navn som Ebo­la, Ni­pah, Hend­ra, Zi­ka, MERS, SARS, An­des, Sa­bia og Men­ang­le. For at et slikt nytt men­neske­vi­rus skal gi en glo­bal epi­de­mi, må vi­ru­set smit­te så lett mel­lom men­nes­ker at hver pa­si­ent i gjen­nom­snitt smit­ter minst én ny per­son. V i kal­ler det­te tal­let for epi­de­mi­ens re­pro­duk­sjons­tall, og det er pro­duk­tet av fire fak­to­rer:

●● Smitt­som­he­ten, alt­så ri­si­ko­en for smit­te ved kon­takt med en smit­tet. Vi­ru­set spres enk­lest med spytt­drå­per som pa­si­en­ten hos­ter ut, og som kan sve­ve man­ge mi­nut­ter i luf­ta før de tref­fer et an­net an­sikt.

●● Kon­takt­hyp­pig­he­ten, alt­så hvor ofte men­nes­ke­ne er i kon­takt med hver­and­re på en po­ten­si­elt smitte­far­lig måte. Vi­ru­set spres best i tett­be­fol­ke­de om­rå­der. Bare i Kon­go bor i dag like man­ge men­nes­ker som i hele Euro­pa før Svarte­dau­den, alt­så rundt 80 mil­lio­ner. Fly kan brin­ge men­nes­ker med nye vi­rus til alle ver­dens­hjør­ner i lø­pet av et par da­ger.

●● Smitte­va­rig­he­ten, alt­så hvor len­ge den smit­te­de er smitt­som. Vi­ru­set spres let­te­re hvis de smit­te­de blir smitte­far­li­ge før de blir syke.

●● An­de­len mot­ta­ke­li­ge i be­folk­nin­gen. For nye vi­rus er an­de­len 100 %. Epi­de­mi­en blir stør­re hvis de over­le­ven­de ikke blir im­mu­ne og der­med kan smit­tes på nytt. Smitte­vern drei­er seg om å re­du­se­re dis­se fire fak­to­re­ne. Mot et nytt vi­rus kan vi se bort fra de to sis­te fak­to­re­ne: Vi har ver­ken vak­si­ner som gjør folk im­mu­ne, el­ler lege­mid­ler som gjør folk smitte­frie.

Der­med må vi gri­pe til de gam­le smitte­vern­til­ta­ke­ne. Der­som smit­ten skjer med spytt­drå­per, kan vi re­du­se­re smitt­som­he­ten gjen­nom bed­re hy­gie­ne, som hind­rer spytt­drå­pe­ne å nå fram til and­re men­nes­kers munn og nese di­rek­te el­ler via gjen­stan­der, alt­så hoste­hy­gie­ne, hånd­hy­gie­ne og kan­skje munn­bind. Og vi kan re­du­se­re kon­takt­hyp­pig­he­ten ved å iso­le­re de smit­te­de og ka­ran­te­ne­re de mis­tenkt smit­te­de. Der­som smit­ten kan skje før man blir syk, kan vi be be­folk­nin­gen hol­de seg borte fra and­re men­nes­ker og be­gren­se rei­sing; i prak­sis et umu­lig til­tak. D et er langt fra sik­kert at dis­se til­ta­ke­ne er til­strek­ke­li­ge. Det er alt­så grunn til be­kym­ring.

Den­ne uka har ver­dens helse­mi­nist­re vært i Genè­ve for den år­li­ge ver­dens­helse­for­sam­lin­gen. Her har de drøf­tet hvor­dan verden skal for­be­re­de seg på nye epi­de­mi­er etter den gru­som­me Ebo­la-epi­de­mi­en i Vest-afri­ka. Et førs­te til­tak er å for­bed­re opp­da­gin­gen av og vars­lin­gen om epi­de­mi­er. Vi så for et par uker si­den hvor­dan vars­lin­gen skal fore­gå: Fra en li­ten lands­by i fjernt­lig­gen­de de­ler av Kon­go gikk vars­let om en Ebo­la-epi­de­mi til lan­dets smitte­vern­in­sti­tutt og der­fra til Ver­dens helse­or­ga­ni­sa­sjon i Genè­ve og så ut igjen til alle ver­dens smitte­vern­in­sti­tut­ter, der­iblant Folke­helse­in­sti­tut­tet i Nor­ge. Da kun­ne res­sur­ser mo­bi­li­se­res for hjel­pe de lo­ka­le helse­myn­dig­he­te­ne å kve­le epi­de­mi­en på ar­ne­ste­det. E t lang­sik­tig til­tak er å byg­ge ut helse­tje­nes­ter for hele ver­dens be­folk­ning. Da kan syke iso­le­res og be­hand­les, epi­de­mi­er opp­da­ges og vars­les, og sam­funn in­for­me­res og ver­nes mot smit­te.

Et tred­je til­tak er å byg­ge ka­pa­si­tet til raskt å kun­ne ut­vik­le, prø­ve ut og pro­du­se­re vak­si­ner mot nye vi­rus. Et nytt, in­ter­na­sjo­nalt, of­fent­lig-privat part­ner­skap med base i Oslo skal sti­mu­le­re ut­vik­ling av vak­si­ner.

En ny glo­bal epi­de­mi av Svarte­dau­dens for­mat er dess­ver­re fort­satt mu­lig, for verden er bare litt mind­re sår­bar enn i Mid­del­al­de­ren.

FOTO: NRK

Film­ska­per­ne Ole Bernt Tellef­sen og Kris­ti­an Land­mark, fikk for­ri­ge ons­dag vist en ny do­ku­men­tar­film om Svarte­dau­den på NRK. En slik pest er fort­satt mu­lig, skri­ver for­fat­te­ren.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.